Hvis noen tror at "Ouzo-Time" betyr at man absolutt må SE noen som fysisk drikker Ouzo, så har man misforstått. "Ouzo-Time" er - for meg - et personlig tids-begrep og litt av døgnrytmen når jeg ferierer på de greske øyene, som betyr at sånn ved 6-7-tiden om ettermiddag - når solen kaster myke, lange skygger nedover den før så travle og bråkete hovedgaten, og ikke brenner ubarmhjertig ned fra blå himmel lenger, men byr på litt mystikk, spennende lys og litt dunkel glød med varme farger til, så er det på tid til å finne seg en fortaus-kafe og roen ned hele turist-jaget med noen melkehvite Ouzo og noe smått å bite i. En liten asjett med oliver, agurk- og tomat-skiver eller eplebåter med kanel på ... og bare betrakte kvelden som senker seg og livet som går forbi - det blir ikke bedre! :o) Gammelt bilde fra mai 2010 som viser hovedgaten i Pytagorion på Samos. P.S.: Det kommer flere "Ouzo-Time"-bilder...