Dette var et nydelig flott bilde. Jeg liker Nei elsker alt med det!
Kjempe bra!

Du har sikkert tenkt gjennom saken, men likevel spør jeg: ville du selv likt å bli tatt bilde av døddrukken og lagt ut på internett?

Kjetil

Kjetil Havnevik:
Jeg tror kanskje ikke dette med at bildet ligger på nettet er noe stort problem for folk flest som lever under slike omstendigheter. Men jeg synes det er noe å tenke på at folk reiser rundt i verden og tar ''kunstbilder'' av fattigdom og elendighet. Det er en råtten verden vi lever i.
Man kan selvsagt ''forsvare'' det med å ''dokumentere'' situasjonene.....

ePsen

Ivar: Det er vel ikke et nydelig bilde. Tvert imot.

Kjetil: Ja, jeg er helt enig i at det er en fæl situasjon, men dessverre er det realiteten i store deler av verden. Også her i Kathmandu.

Men skal vi glemme alle disse sjebnene? Stue dem vekk i sin egen verden? Fotografiet er et sterkt medium som gjør inntrykk. Så jeg tar alle reaksjoner positivt.

Bildet er forøvrig en del av serien min om barn i Kathmandu, hvor jeg prøver å ''dokumentere'' de ulike barnesjebnene i denne storbyen. Men jeg er glad for alle innspill. Og forstår godt at mange stiller spørsmål til publiseringen av mennesker i sine verste øyeblikk.

MVH. Erlend

Espen, ja det er mitt poeng at slike bilder må være gjennomtenkt. Derfor spurte jeg etter fotografens syn.

Erlend, du peker på et dilemma - fattige har også menneskeverd, men samtidig skal man ikke late som om fattigdom ikke finnes. Da må den vises frem. Men vi ville nok ikke ha fremstilt en norsk familiefar i en slik tilstand. Jeg sier ikke at bildet ikke skulle vært publisert, men det er viktig å høre fotografens synspunkter når bildet er problematisk. Det fikk jeg.

mvh
Kjetil

For det første: Ingen kjenner igjen desse personane uansett, så nett det er berre tull at det er umoralsk.

Dessutan: Ein utnyttar ikkje desse personane, nærmare tvert imot: ein får fram til oss rike i vesten korleis mange har det. Er nyhetssendingar frå fattige i Etiopia umoralsk også? Useriøst å komma med sånn kritikk.

Bildet ER nydeleg, nydeleg i måten det får fram urettferdighet og det tragiske blant fattige gatebarn/vaksne. Elskar den røffe svart/kvitt-framstillinga, og det drømmande blikket til jenta.

mvh
-Kjetil-

Det er et sterkt bilde.

I jentas ansikt kan det leses et glimt av håp om en bedre tilværelse. Det gjør at bildet ikke er helsvart.

Det er klart at bilder av dette slaget presenterer dilemmaer.

Som fotograf mener jeg at en har et ansvar, slik EP poengterer, for å unngå å gjøre fattigdommen pittoresk. Det synes jeg Erlend Berge har forvaltet på godt vis i bildet.

Som det videre sies av KN, kan denne mannen uansett ikke identifiseres. Det burde i seg selv være et godt poeng her.

Fotografiet som medium fyller mange funksjoner. Dokumentasjon av nød, krig og annen sosial elendighet er en av dem. I dette tilfellet vises et bilde av dokumentarisk verdi.

Et bilde kan rette verdens oppmerksomhet mot et forhold eller en urettferdighet, og på sitt vis bidra til at noe skjer. Tenk f.eks. på det kjente bildet av den nakne jenta i Vietnam som flykter fra napalmbombene. Det påvirket en hel verden. Her gikk politikk og fotografi hånd i hånd.

Det blir galt å være for forsiktig også. Det er en balanse her.

- Kristoffer

Kjetil Nordås, hva med din egen seriøsitet - du greier jo ikke en gang å lese enkle kommentarer, og svarer i tåka på ting ingen har skrevet. Jeg har verken sådd tvil om fotografens moral eller kritisert at bildet er lagt ut, kun spurt fotografen hva han selv tenker omkring problemstillingen, som er innlysende i denne type fotografi, og er en diskusjon som dukker opp med jevne mellomrom.

Skal ha meg frabedt stempel som useriøs på dette grunnlaget.

Kjetil

Glimrende og velkomponert reportasjebildet. Ser ut på men skjerm som det ikke er helt på topp rent teknisk, men det betyr lite eller ingenting i dette tilfellet. Historien som bildet forteller kommer uansett frem med all tydelighet.

Når det gjelder den etiske siden er jeg enig Kjetil's synspunkt i at fotografens motivasjon bør komme klart frem. Jeg er total motstander av på noen måte å profittere på ren sosialpornografi. Men, å fremstille verdens og menneskers problemer i bildeform som tankevekker har jeg ingenting imot, tvert om.

Det er også en vesentlig forskjell på å legge ut slike bilder på et nettsted i et land, fjernt fra personenes sfære, kiontra i deres hjemland.

Personlig har jeg ingen motforestillinger mot det siste heller, og gjør det selv, men da skal man vise vedkommende såpass respekt at men spør og får det klarert, ref. mitt bilde nr. 108324.


mvh
Tore

Denne debatten synes jeg begynner å bli relativt tåpelig.

Etter min oppfatning fusker Ketil H. alvorlig her. Han starter diskusjonen med et negativt ladet spørsmål som gir lurvete assosiasjoner: ''ville du selv likt å bli tatt bilde av døddrukken og lagt ut på internett?''

Dette oppfatter jeg mer som en provoserende beskyldning mot fotografen, enn et innspill med tanke på en oppklaring. Det er ikke til å undres over at innlegget dermed lett kan oppfattes som useriøst. At han så angriper vedkommende som påpeker misforholdet, og påstår at han selv (Ketil H.) ikke har stilt spørsmål ved fotografens moral, bekrefter vel at han umulig kan ha forstått innholdet i hva han selv sa i åpningsinnnlegget sitt i denne ''saken''.

Mener Ketil H. på ramme alvor at en fotograf skal deklarere hvorfor han har tatt et bestemt bilde? At bildet så kan passere for hans moralske nåløye, dersom fotografen kan avgi en gjennomtenkt begrunnelse?

Gode bilder taler stort sett mer enn godt nok for seg selv. De fleste betraktere har vett nok til å klare å skille mellom seriøst og useriøst. Jeg kunne selv utmerket godt ha tatt et tilsvarende bilde av en døddrukken, ikke identifiserbar mann, også av en eventuell uidentifiserbar norsk familiefar. Ville jeg sammen med bildet avgi en moralsk deklarasjon? Sannsynligvis ikke. Bildet ville tale for seg selv.

Det faktum(?) at bildet ovenfor har støtt Ketil H., burde han vel heller ta som tegn på at det er et sterkt bilde som kommuniserer et vesentlig budskap?

For ettertanke og refleksjon vil jeg anbefale ham å fundere litt over Stephen Foldes sterke bilder av (identifiserbare) narkomane og uteliggere i Oslo.

http://www.foto.no/cgi-bin/bildekritikk/vis_oversikt.cgi?...kerid=1064

- Kristoffer

Beklager feil bokstavering av navnet.

Jeg mener selvfølgelig Kjetil H., ikke Ketil H.

Rett skal være rett.

Kristoffer L, du begår her to synder:

1) du legger vrangviljen til, og tolker i verste mening. Men jeg innleder med å si: ''du har sikkert tenkt gjennom saken'', hvilket poengterer at dette verken er en provokasjon eller en moralsk indignasjon, men en oppriktig henvendelse. Med denne setningen er det innlysende at jeg tar fotografens hensikt på alvor.

2) Du legger ord og meninger i munnen på andre. Det er en uting og hører ikke hjemme i en diskusjon. Jeg har verken forlangt noen deklarasjon eller sagt at jeg er støtt av bildet. Vennligst hold deg til det som står i innleggene. Ingenting av det du påstår kan relateres til det som blir sagt der.

Og om noen mente at det var galt å publisere slike bilder - ville det gjort vedkommende useriøs? Man skal ha rett til å hevde synspunkter på det uten å bli stemplet med slike karakteristikker.

Jeg har ingen hensikt i å fortsette noen diskusjon om dette med mindre det tas utgangspunkt i det som faktisk står skrevet, samt at det blir slutt på beskyldninger om useriøsitet.

Kjetil

Jeg synes denne saken er mest interessant ut fra et generelt perspektiv på fotografiet som medium. Derfor lar jeg Kjetil H.'s private insinuasjoner mot undertegnede få tale sitt eget språk. Den enkelte leser får selv bedømme hvem som tolker hvem i verste mening, og hvem det er som legger ord i munnen på andre.

Jeg innser nå at det er vanskelig å forstå hva slags standpunkter Kjetil H. faktisk har. Han har jo vitterlig forlangt en ''deklarasjon'' av fotografen for bilder som han finner problematisk:

''Jeg sier ikke at bildet ikke skulle vært publisert, men det er viktig å høre fotografens synspunkter når bildet er problematisk.''

Dette er et generelt og uforbeholdent utsagn om ''problematiske bilder''. Det er vanskelig å oppfattet det annerledes enn at det gjelder problematiske bilder i sin alminnelighet. Kjetil H. og jeg er åpenbart uenige her, men prinsipielt karakteriserer jeg altså dette som et forlangede om en moralsk deklarasjon fra fotografen.

Hvem skal avgjøre om bildet er problematisk? Hvem skal dømme fotografens hjerte og nyrer, og se om hans begrunnelse holder? Dette er den prinsipielle problemstilling som reiser seg hvis en skal ta Kjetil H,'s argumentasjon på alvor. Etter min mening et dette en problemstilling mer i retning av sensur enn av respekt for fotografiet som fri ytring. At han nå fossror vekk fra utsagnet, kan jeg forstå.

Det er selvfølgelig ikke useriøst å mene at et bilde ikke burde vært publisert. Jeg har heller aldri karakterisert Kjetil H. som useriøs, men sagt at innlegget hans lett kunne oppfattes som useriøst. Dette er noe ganske annet.

Kjetil H. har i flere innlegg ovenfor gått mer etter mannen enn ballen. Hvis han fortsatt ikke klarer å forholde seg til de prinsipielle sidene han selv har lagt opp til, oppfordrer jeg ham til heller å la både menn og baller ligge der de nå ligger.

- Kristoffer

Tore (eller andre): Har du forslag til tekniske forbedringer med bildet er jeg svært interessert i å høre.

Jeg legger ut originalen.

MVH. Erlend

Erlend,

Jeg har lekt litt med bildet, og ville vel foreslå å ta med utsnittet helt opp, droppe støyen og tilstrebe maksimal skarphet. Fordi det er mange detaljer i mørke partier her, ville jeg være forsiktig med levels, men bruke dodge/burn på viktige trekk. Jeg ville kanskje også øke kontrasten en smule.

- Kristoffer

Har prøvd litt, men føler ikke det blir helt vellykket. Fint visst du hadde giddet å sende et forslag.

Et knall bilde. ''Diskusjonen'' over her er så ''far out'' at den gidder jeg ikke å kommentere. Personlig ville jeg ikke gjort store forandringer. Syns det meste sitter.

Roy