Ikke så mye av dette lenger - her i oslo hvertfall.
I min barndom var det gjerne to typer paradis på asfalten i omtrent hver en bakgård , skolegård og en del fortauer.
Sjelden å se unga hoppe paradis og tau lenger i våre dager. Kaste på stikka og kappe land er det også lenge siden jeg har sett.
Nå hadde vi nettopp generalforsamling i aksjegården hvor jeg bor og da var det noen som klaga på unger i bakgården som vi tidligere ikke har hatt noe særlig av. men nå popper det opp flere og flere.
Jeg vokste opp i en kommunal leiegård på Torshov på -50 tallet og da var vi 30 - 40 unger som klatra på taker, spilte ball etc. etc. hvilket jeg også nevnte for vi får tåle at unger er unger. Jeg er den som har bodd her lengst nå - 41 år, så når jeg tåler at unga skriker og bråker et par timer når de kommer fra skole og barnehage så får jaggu andre tåle det også.

Roar

Kjenner godt igjen situasjonen hos barnebarn og andre nå når varme og vår er i anmarsj. Et hyggelig og lite fotoglimt i hverdagen.

Mvh Ragnar S

Mange takk for trivelige kommentarer!