Tett på, sånt liker jeg. Skarpe gode kontraster er også et pluss. Men utover det engasjererikke bildet i nevneverdig grad, for en som da betrakter det utenfra, ikke har noe relasjon til vedkommende.
Skal slike (ukjente) portretter fungere, engasjere i mitt hode, bør det nok være et mer distinkt uttrykk, en klarere fortelling både i kroppsspråk og mimikk. Noe som gir følelsen av å komme litt innafor "skallet" om jeg kan si det på den måten. Blikk kontakt er ofte en positiv faktor men ikke et must. Uortodoks lyssetting likeså, jfr. "bedehus - hus bildet" ditt under Nordic Light, en skikkelig høydare.
Summa summarum, et helt greit fotografi. Men kanskje mest til glede for hun som lot seg avbilde. Og selvsagt, for fotografen selv.

Takker for innsiktsfull og god kommentar, Roar. Fint med andres syn på tingene, noe som gjør at en utvikler seg.
Gateportretter er uoppstilte bilder, så utfordringen er og få frem særtrekk/personlighet. Her var det en frisk, hvithåret dame, med snert, som dukket opp. Prøvde etter beste evne og få dette frem, så da ble dette det nærmeste jeg kom med mine evner:-)

Et ansikt som for meg oser av historie. Ikke nødvendigvis noe som vil ta meg. Men mer som en samling historier store og små, som v iomgir oss med .

Ser faktisk ut som den noe tilårskomne har noe å fortelle den frimodige fotograf.
God dokumentasjon av rynker av levd liv her.

Roar

Jeg opplever dette som et veldig bra portrett og tenker vel i hovedsak som Ingvald og Roar Kneppen i kommentarene over. vennlig hilsen Kjell Øyvind

Nært og flott. Flott komp med god skarphet :)

Mvh,
Kjartan

Takker for fine kommentarer:-)