Det er menneskenes fåfengte drøm og lengsel
som ligger bortslengt
der vest i evigheten
og skinner liv i himmelen
en stakket stund
før harde stjerner brister ut
og rår rommet alene.
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_1075454} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Enkelt og fint bilde som skildrer en av de mange fine septemberkveldene.
Per L.
Fin og fargerik kveldstemning! Mvh Per
marit f.
Rolig godt bilde, og fint dikt.
Mvh Marit
Agnar H.
Takk til Harald, Kjell Stian, Per og Marit for enkle, men fargerike kommentarer. Ikke noe spektakulært med dette motivet; det er slik septemberkveldene har vært på våre trakter i år. Men likte det enkle, rene uttrykket og fargemiksen.
Roar K.
Du er sikkert ikke enig med meg når jeg ville beholdt kun ørlite av det gråblå i overgangen fra kveldsollyset og fått et smalt panoramaformat.
Ja, Hans Børli hadde tanker og ord om det meste.
Ikke rart hans gode venn Harald Sverdrup omtalte ham som Norges største lyriker gjennom tidene.
Sjøl beskrev jeg det slik en gang etter solnedgang:
D A G
Når soloppgangen farger himmelen rød
fødes en ny dag,
full av drømmer,
full av forventninger,
full av håp.
Mens sola seiler over himmelen
svinner dagen.
Når solnedgangen farger himmelen rød
dør dagen
og tar med seg
drømmene,
forventningene
og håpet
mens vi
setter vår lit
- til en ny dag.
Og enda en,
og enda en,
og nok en.
Til slutt sitter vi der,
ser,
innser,
at alle dagene
vi satte vår lit til
har blitt
- et helt liv.
Roar
Agnar H.
Takk til Roar; nå også som lyriker av høy klasse! Litt usikker hvor du mente det skulle kappes, over eller under horisont? Jeg vurderte litt forskjellig, men endte opp slik det ble.
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Mvh Harald
Mvh Marit
Ja, Hans Børli hadde tanker og ord om det meste.
Ikke rart hans gode venn Harald Sverdrup omtalte ham som Norges største lyriker gjennom tidene.
Sjøl beskrev jeg det slik en gang etter solnedgang:
D A G
Når soloppgangen farger himmelen rød
fødes en ny dag,
full av drømmer,
full av forventninger,
full av håp.
Mens sola seiler over himmelen
svinner dagen.
Når solnedgangen farger himmelen rød
dør dagen
og tar med seg
drømmene,
forventningene
og håpet
mens vi
setter vår lit
- til en ny dag.
Og enda en,
og enda en,
og nok en.
Til slutt sitter vi der,
ser,
innser,
at alle dagene
vi satte vår lit til
har blitt
- et helt liv.
Roar