Dette ble litt for blått for meg. Fin tittel.

Ja, måtte tråkke til etter en periode med anlogt s/h.
Mest lek, for ikke å stivne i gamle oppgåtte konvensjoner.
Takk for besøket, Helene !

"Fotsporene" vitner om at fram og tilbake er like langt, dog uten tanker for farene ved kryssing av usikkre ishull, men med slik "blåkulde" var det kanskje ikke så farlig...

Mange usikre hull. Greit å holde litt avstand. Overlate blåisen til de andre, de firbeinte..
Takk, Kjell !

Dette er en søt liten historie om et dyr etc. som snudde og ombestemte seg.
På ferden så den rare isformasjoner og sikkert mere til. V2 får jeg ikke så mye ut av...
Mvh Øyvind

Du har nok rett i det. At det har skjedd en snuoperasjon der ute på isen. Sikkert lurt. Ellers var det kanskje det non figurative jeg mest søkte. Form og farge. Slik også i nr. 2, dratt ut i ytterste konsekvens der kun fargene står tilbake.
Takk igjen; Øyvind !

To annerledes uttrykk. Det er et eller annet ved originalen som trekker min oppmerksomhet; -trolig ikke sporene frem og tilbake, trolig ikke sprekkformasjonene i snøen over isen og trolig ikke fargen, men kombinasjonen av disse elementene. Frem og tilbake; kulde; hensikt; noe under isen; vann; retrett. Synes originalen ble meget interessant; -formasjonene, fargen, komposisjonen og tankene. Synes denne blåfargen var flott. Som Weidemann sa; "det blå har tiden i seg". Bra!
Geir
P.S. Klarer ikke helt å få det samme ut av versjon 2.
ds

Takk til deg Geir for grundig og interessant tilbakemelding. Mange fine tanker, artig å lese!
Roar

Mystiske spor i snø over vann og stivnede hull i isen, alt i mørk blåtone som på en måte illustrerer nevnte mystikk. Det mystiske vesenet må ha hatt (dårlig uttrykk) et ærend noe fram- og tilbakesporene viser.

Mvyh Ragnar S

Kanskje bør vi se 'bakspora' som et tegn på fru Fortuna som nok en gang har vært ute med sin beskyttende hånd.
Den som intet våger...
Takker, Ragnar !