DEN KORSFESTEDE SIER

Bildet med noe av denne teksten ble presentert påsken 2008 for første gang her på ”dotten” så dette er jo billedmessig en reprise på et bilde med 10 års jubileum selv om jeg har utvidet ramma litt.
Deler av den opprinnelige teksten har blitt brukt i andre sammenhenger her også senere
Treet framsto som en korsfestet person. Tittelen sto med en gang for meg. Det måtte bli ''Den korsfestede sier'' fra Inger Hagerups dikt med samme tittel.
Jeg ga med til å jobbe med det. Det kom et sterkt motlys bakfra som jeg måtte gjøre noe med. Bildet er ellers kun croppet og ellers redigert i lys, kontrast og USM. Det er IKKE hverken manipulert på noen som helst måte eller klonet. Dette er naturens eget verk. Bildet er tatt 26. 01 – 2006 i staten Maharashtra rett nord for Goa. Treet er for lengst borte for mange år siden nå.

Den korsfestede sier:

Ta meg ned. Det er på tide.
Trodde jeg jeg kunne lide
det som millioner led?
Dachau, Buchenwald og Belsen,
hvor var jeg, og hvor var frelsen?
Ta meg ned.

Menneskene har bedratt meg.
Gud og djevel har forlatt meg.
Ta meg ned og bær meg bort.
La den siste bleke jøde
vitne om de andre døde
bedre enn jeg kunne gjort.

Ta meg ned. Det er på tide.
Lansegapet i min side,
tornekronen - hva var det?
Nylig slo et barnehjerte
hjelpesløst av angst og smerte
i en gassovn. Ta meg ned.

Ta meg ned. Jeg var der ikke.
Redselen i barneblikket,
morens gråt gikk meg forbi.
Knus mitt kors som ikke kunne
redde dem som gikk til grunne.
Ta meg ned. Gjør verden fri.

Inger Hagerup

Tidlig på 70 tallet, må ha vært -71 eller 72 at Finn Kalvik innledet et samarbeid med bl.a. Inger Hagerup hvilket medførte et knippe viser med hennes tekster og Finns melodier. ''Den korsfestede sier'' var en av dem. Med Finns melodi slo denne teksten hardere enn en elefant sparker.
Inger Hagerup skrev altså denne teksten rett etter annen verdenskrig. Dessverre er den like aktuell i dag så:

TA HAM NED
DET ER PÅ TIDE.

Vinterhalvåret 2011-2012 befant jeg meg som sedvanlig i Goa på 5-6 mnd. opphold grunnet mine helseplager.
Jeg hadde med interesse lest korrespondent i Dehli, Joar Hoel Larsens artikler da jeg jo selv befant meg i India.
Julaften 2011 kom denne som jeg leste med stor interesse da og nå har hentet fra nett etter å ha søkt på ”Jesus i India”:

Jesus Kristus liv i India
Siden jeg ikke visste det, så er jeg frimodig nok til å tro at mange av NRKs lyttere og lesere heller ikke er klar over følgende: Jesus Kristus bodde i India i nærmere 50 år.
Korrespondentbrevet til julaften er postlagt i New Delhi.
I utgangspunktet trodde jeg det ville bli vanskelig, nærmest litt aparte, å sitte i et land med drøyt 1,2 milliarder innbyggere, hvorav bare en nærmest ubetydelig minoritet er kristne, og fortelle om Jesus.
Men det var før jeg var klar over at han bodde og virket her i India store deler av sitt liv.
Jesu tapte år
Kort fortalt: Han var på disse kanter i det som kalles «de tapte år», fra han i 12-års alderen engasjerte seg i teologisk debatt i tempelet til han ble døpt av Døperen Johannes 18 år senere.
Og la meg allerede nå presisere: Dette er ikke ment som et populær-blasfemisk innslag på en, for så mange, viktig religiøs høytidsdag.
For det er mange i India, og andre steder, som både tror og mener dette, og da vi besøkte det buddhistiske Hemis-klosteret i det østlige Kashmir tidligere i år, fikk vi høre historien.
Hemis-klosteret var nemlig ett av stedene Jesus bodde mens han var i India og studerte buddhisme, altså i årene mellom tempeldiskusjonene og dåpen.
Og det var i Hemis-klosteret at en fjern kollega, den russiske reisende, eventyrer og korrespondent Nicolas Notovitch, for drøyt 120 år siden fikk se kopier av de hellige skriftene om Issas liv.
Issa som angivelig både er en avart av det arabiske Isa som Jesus blir kalt i Koranen og sanskritordet for Herre som også er Isa.
Tidenes scoop
Den russiske aristokraten var på reise i den, på den tiden, svært så ukjente Himalaya-regionen i grenseområdet mellom dagens India, Tibet, Kina, Pakistan og Afghanistan.
Men den godeste Nicolas Notovitch brakk benet i dette uveisomme terrenget og måtte tilbringe en lengre periode på det svært så isolerte klosteret.
Tekstene om Issas liv skal ha vært nedtegnet på det buddhistiske språket pali, som ble brukt i slike sammenhenger.
Den uheldige russiske korrespondenten sikret seg et av tidenes scoop da han, i rekonvalesenstiden, fikk hovedlæreren eller sjefslamaen til å lese høyt for seg fra de hellige buddhistiske skriftene, og via en oversetter få kjennskap til innholdet.
Det var Notovitch selv som skrev ned historien og organiserte tekstene i 14 kapitler og 244 vers.
Yoga reddet ham fra døden
Boken «Jesus Kristus' ukjente liv» kom på fransk i 1894 og ble en sensasjon.
Den ble oversatt til flere språk, men historien møtte også motstand, ikke minst fra forvirrede kristne som fikk tvilen i sitt hjerte.
Med frykt for de klerikale konsekvenser, ble Notovitch motarbeidet av ledende geistlige blant annet Paven i Vatikanet.
Teorien om at Jesus hadde vokst opp i India var vanskelig nok å svelge, men at han overlevde korsfestelsen og vendte tilbake til India der han døde i en alder av 80 år – det ble for drøyt.
Det skal ha vært hans kunnskaper om yoga, pusting, avslapping, konsentrasjon og kroppskontroll, teknikker han hadde lært i India, som reddet livet hans på korset. Han skal bare ha vært bevisstløs, hvilket for en legmann kan forklare oppstandelsen.
Deretter dro han østover sammen med sin mor Maria og Maria Magdalena, ifølge de som er tiltrukket av teorien om Jesu liv i India
Bevisene
Mange historikere og teologer har brukt både tid og krefter på å bevise eller motbevise teoriene. Motstanderne har sådd tvil om Nicolas Notovitchs eksistens, og om han virkelig har levd, hvorvidt han i det hele tatt har besøkt Hemis-klosteret, og stiller spørsmålet: Hvorfor har ingen andre sett og eller hørt om disse tekstene?
Tilhengerne av læren om at Jesus levde i India har få problemer med å svare på dét spørsmålet: Det ble så mye oppstyr etter at Notovitch publiserte sin bok at lamaene og munkene ble forstyrret i sin bønn og sin kontemplasjon. De ikke orket ganske enkelt mer oppmerksomhet rundt dette, for dem, historiske faktum.
Dessuten: De navngir flere som faktisk har vært i Hemis-klosteret og sett de sensasjonelle dokumentene.
Og videre: Enkelte oppfølgere som ville granske Notovitch'es påstander, de opplevde at lokalbefolkningen, som naturligvis aldri hadde lest den russiske eventyrerens bok, de kunne bekrefte historien om Issa slik den var blitt fortalt og formidlet gjennom hundrevis av år.
Jesus skal for eksempel ha sett seg kraftig lei på det indiske kastesystemet som eksisterte allerede den gang, og han skal ha protestert mot det brahminske presteskapets behandling av de kasteløse.
Hans temperament og hans rettferdighetssans, ikke minst den nestekjærligheten som Issa skal ha vist de svake og utstøtte, skal ha ført til konfrontasjoner med brahminene, noe som skal være nedtegnet i de omtalte skriftene.
ble for drøyt.
Det skal ha vært hans kunnskaper om yoga, pusting, avslapping, konsentrasjon og kroppskontroll, teknikker han hadde lært i India, som reddet livet hans på korset. Han skal bare ha vært bevisstløs, hvilket for en legmann kan forklare oppstandelsen.
Deretter dro han østover sammen med sin mor Maria og Maria Magdalena, ifølge de som er tiltrukket av teorien om Jesu liv i India
Bevisene
Mange historikere og teologer har brukt både tid og krefter på å bevise eller motbevise teoriene. Motstanderne har sådd tvil om Nicolas Notovitchs eksistens, og om han virkelig har levd, hvorvidt han i det hele tatt har besøkt Hemis-klosteret, og stiller spørsmålet: Hvorfor har ingen andre sett og eller hørt om disse tekstene?
Tilhengerne av læren om at Jesus levde i India har få problemer med å svare på dét spørsmålet: Det ble så mye oppstyr etter at Notovitch publiserte sin bok at lamaene og munkene ble forstyrret i sin bønn og sin kontemplasjon. De ikke orket ganske enkelt mer oppmerksomhet rundt dette, for dem, historiske faktum.
Dessuten: De navngir flere som faktisk har vært i Hemis-klosteret og sett de sensasjonelle dokumentene.
Og videre: Enkelte oppfølgere som ville granske Notovitch'es påstander, de opplevde at lokalbefolkningen, som naturligvis aldri hadde lest den russiske eventyrerens bok, de kunne bekrefte historien om Issa slik den var blitt fortalt og formidlet gjennom hundrevis av år.
Jesus skal for eksempel ha sett seg kraftig lei på det indiske kastesystemet som eksisterte allerede den gang, og han skal ha protestert mot det brahminske presteskapets behandling av de kasteløse.
Hans temperament og hans rettferdighetssans, ikke minst den nestekjærligheten som Issa skal ha vist de svake og utstøtte, skal ha ført til konfrontasjoner med brahminene, noe som skal være nedtegnet i de omtalte skriftene.
Og akkurat denne grunnholdningen hva respekt for andre mennesker angår, fra løsaktige kvinner til røveren på korset, fra Sakeus til Peter, dét er noe vi forbinder med mannen fra Nasaret.

Gravkammeret i Kashmir
Det mest overraskende er nok allikevel at Jesus ikke døde på korset.
Han var rundt 33 år gammel da han unnslapp og skal ha vært nærmere 50 da han kom til Kashmir for annen gang.
Han og hans følge skal ha brukt 16 år på turen fra Jerusalem, en strekning på drøyt 4000 kilometer i luftlinje, omtrent som fra Jerusalem til Oslo. Ifølge sagn og legender, samtidige tekster og referanser skal det finnes en rekke spor etter Den hellige entouragen langs reiseruten.
Stedsnavn og fortellinger om Yuz Asaf, hvilket betyr Josefsen, altså sønnen til Josef, med andre ord Jesus fra Nasareth. skal vitne om gruppen som skal ha tatt seg til India via blant annet Damaskus, Bagdad, Persia, Kabul og Khyberpasset. I hovedsak langs handelsruten som senere er blitt kalt Silkeveien og samme vei som Aleksander den Store hadde fulgt til India 350 år tidligere.
Det var ingen vanlig ferietur. På veien skal Jesus ha utført mirakler, sjeler skal ha blitt frelst, mange skal ha blitt døpt og en konge omvendt.
Men den lange reisen hadde åpenbart vært slitsom for den rundt 70 år gamle Jomfru Maria. Hun døde i det som nå er de omstridte grenseområdene mellom Pakistan og India. Der ligger det i dag, på Pakistan-siden av grensen, en liten by som bærer hennes navn, Mari.
På en høyde kalt Pindi Point, omkranset av noen svært så verdslige TV-master og piggtråd, ligger det et gravkammer.
Gravkammeret ligger så nær India-grensen at det av sikkerhetsmessige årsaker er utilgjengelig for pilegrimer og nysgjerrige, turister og journalister. Men ifølge pakistanske muslimer skal dette være gravkammeret til profeten Issas mor, altså Jomfru Maria.

Gravstedet
Jesus selv slo seg ned noen kilometer lenger øst i Kashmir-dalen, om vi skal tro tyskeren Holger Kersten, som på 1980-tallet populariserte dette omstridte teologiske temaet. For vi må sette vår lit til ham.
Indiske skribenter for 2000 år siden var nemlig svært negative til utenlandsk innflytelse og utelot referanser som kunne vitne om påvirkning utenfra.
Men den som leter den finner, og det skal være 21 skriftlige sanskrit henvisninger til den voksne Jesu liv i Kashmir, og for dem som ennå ikke er overbevist: Yuz Asafs gravsted finnes, i Srinagar, hovedstaden i Kashmir.
Den underjordiske sarkofagen som inneholder profeten Yuz Asafs jordiske levninger er orientert østvest, i pakt med jødisk tradisjon.
Sammen med at avdøde er begravet og ikke kremert, er dette blant flere tegn på at det verken kan være snakk om en hindu, en buddhist eller en muslim. Uten at noe er bevist.
Men fotavtrykkene, som ikke var uvanlige på gravsteiner på disse kanter på den tiden, de viser sår. Store sår. Som etter nagler. Altså, sårene etter korsfestelsen.
Dermed er det bevist.
Den indiske Jesus

Når Jesu fødsel i dag markeres av Indias snaut 25 millioner kristne, er det en for dem gjenkjennelig Kristus som hylles. Han er indifisert og bærer klær ikke ulike dem Mahatma Gandhi var iført.
På malerier og tegninger sees han i forskjellige yogaposisjoner, og altertavler viser ham sittende i lotusstilling. Jomfru Maria er kledd i sari, et ukjent plagg i Betlehem og Nasaret.
Slik de to fremstilles, er de integrert i indisk kultur og tradisjon. En radikal, og om ikke annet, forfriskende tanke på en dag som denne, der målet uansett må være å utvise toleranse og vende det andre kinn til, selv når teoriene og bevisene synes å være like fantastiske, og utrolige, som en jomfrufødsel.
Eller kanskje nettopp da.
…………………………………
Så langt Joar Hoel Larsen
Jeg hadde lenge vært inne på tanken av at Jesus var i India fra han var 12 til han kom tilbake til Israel nettopp fordi jeg hadde møtt så mange i India som var hinduer, men forholdt seg til den samme ikkevoldsinnstillingen som jo Jesus preket.
Kroppsbeherskelsen som de indiske fakirene har som spaserer sakte og pent på glødende kull uten å få et eneste brannsår – ligge på spikermater uten å kjenne smerter etc. etc.
Vi husker jo alle fra kristendomstimene spydet som ble stukket i Jesu side og det rant vann og blod hvilket medisinere med sine kunnskaper påstår ikke ville skjedd om han var død for da hadde ikke hjertet pompet blodet ut.
Jeg har jo selv reist med bil og buss store deler av den veien som Jesus og hans mor Maria samt Maria Magdalena vandret til fots gjennom Persia (nåværende Iran), gjennom Afganistan, gjennom Khyberpasset inn i Pakistan og gjennom Pakistan og så inn i India.
Vil man lese mer om akkurat dette temaet så er det bare å google ”Jesus i India” på norsk og ”Jesus in India” på engelsk så dukker det opp massevis av artikler og opplysninger av interesse.
Kanskje kan det være greit å tenke på at det som ble skrevet ned i India og Tibet ble skrevet samtid mens ”Det nye Testamente” først ble påbegynt 223 år etter Jesu fødsel og historiene inntil da gjennom over 200 år var viderefortalt muntlig med alle de endringer som da blir underveis før Markus som den første begynte å skrive det ned. Vi kjenner historien om fjæra som ble til 5 høns eller alle de feil og overdrivelser man har funnet om norsk historie i Snorres Kongesagaer i ettertid.
Hinduene sier at ”Ateisten er den som tror mest på Gud fordi han tror på seg selv og mennesket selv er en gud.”
Kanskje på tide jeg slutter å kalle meg ateist og endrer til ikketroende uten at det tar fra meg interessen for kanskje den mest interessante historiske personen som noen gang har gått på denne Jord – han de kaller Jesus Kristus.

Om noen mot formodning skulle ønske å lese den opprinnelige teksten så ligger den her
http://foto.no/bildekritikk/bilde/308960-den-korsfestede-...ffset=2100

http://WWW.pbase.com/kneppen
Se gjerne mot mørk bakgrunn.
Klikk på bildet
Utstyr
  • -
  • Blender-
  • Nei
  • Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
  • KategoriDiverse
  • Lastet opp
  • Visninger72
  • Nøkkelord
Linker og deling
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_1086209} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Ønsker du å bruke/kjøpe dette bildet?
Kritikker (12)
Hans Petter S.
Innholdsrikt og spennende bilde! Fint lys og spenstige farger! For min del ordet to måter å se dette bildet på; Enten som et tre, eller så kan man bruke fantasien litt og da kan man se mye her! Synes dette ble severdig!
Roar K.
Kanskje litt tidlig ute da teksten enda ikke hadde kommet med.

Roar
Walter S.
Jeg kom inn her da bare bildet var fremme, uten tittel og uten undertekst - og jeg falt med en gang for korsfestelsen som tema her. Tenkte først at du bar vil gi oss et mystisk bilde, for å få oss til å tenke.

Liturgi, var første orde jeg kom på - men så måtte jeg ut igjen, til oversikten, og da så jeg at tittelen var kommet til.

Selv er jeg ikke-troende (agnostiker?), men har nå blitt oppdratt til og er vokst opp med katolsk religionslære i mine barndoms- og ungdoms-år.

Ettersom årene går og man tør å tenke selv og har samlet opp en del livserfaringer, reist mye (alle verdensdeler, utenom Australia) og sett mye, så får jeg mer og mer avsmak av religion, fordi det alltid er de fanatikerne som skal bestemme.

Menneskeheten trenger noe "hinsides" og noe som er "større" å tro på, mener jeg - en slags selvoppholdelses-drift

For meg så har foto tatt plassen til religion og jeg trives utmerket. Men, takk for et bilde med tekst som får en til å tenke etter ...

Mvh,
Walter
Per L.
Litt av en tekst du ledsager det flotte bildet ditt med! Den kan være like sann/usann som alle andre religiøse tekster - det hele baserer seg på tro! Uansett så symboliserer bildet ditt påskebudskapet på en utmerket måte! Mvh Per
Ragnar S.
Har bare kommet halvveis i teksten, men bilde og det jeg har lest sier mer enn nok. Symbolikken er der i fullt monn, og som du har gjort, all grunn til å dvele med historier og skal vi si myter.

Mvh Ragnar S
Harald N.
Rett bilde og tekst på Langfredag dette Roar.
Bildet viser dramatikk og liding.
Til ettertanke i "
Mvh HaraldDen stille veka"
marit f.
Meget interessant tekst, dette har jeg aldri lest noe om. Det første som slo meg med bildet var nettopp et kors med et menneske på.
Mvh Marit
marit f.
Meget interessant tekst, dette har jeg aldri lest noe om. Det første som slo meg med bildet var nettopp et kors med et menneske på.
Mvh Marit
Hans Rich. A.
God symbolikk til treet og den korsfestede.
Selv er jeg vel for hedning å regne.
Mvh Hans Richard
Bjørnar P.
Treet kan tolkes som en korsfestet person, alternativt en person som står med utstrakte armer.
Fin dokumentasjon.
Dine teorier om at Jesus dro til India etter korsfestelsen har jeg hørt om tidligere, og virker umiddelbart mer troverdig enn teorien om at han faktisk døde, ble levende igjen og deretter dro ut i verdensrommet.
Roar K.
Takker så mye for kommentarer.

Roar
Keshav N.
Fint bilde med intersann tekst. Diktet er et av mine favoritter. jeg har også lest en av bøkene om Jesus i India.
mvh Keshav
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Tastatursnarveier: forrige Goversikt neste
Åpne uskalert versjon i eget vindu