Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_1088465} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Det grønkast på glenner i granskogen stinn,
der vårsola vermer, og kveldkalde vind
susar i storskog og snære.
Skuggane kryp-fram frå buskar og tre
og gløyper ei gamal og mosegrodd kve
og nedrotna grind og gjerde.
I murane, bygde av menneskehend ́,
der blømer det ugras; sjå brennheto renn
årviss og veks og vert herre.
Storåker’n er som den stinnaste skog.
På fjosmuren ligg det eit skjer av ein plog,
på røysa ei kavròten kjerre.
Men enno så lever i bygdom her ord
om dei som har bygt her og brote opp jord,
vatna med tårer og sveitte.
Namnet på stugu kan vitne om sut.
Og vinden og skogen har kviskra det ut,
det som ho ein gong heitte.
(Tor Jonsson)
Tom F.
Vemodig og fin dokumentasjon, Harald. Kombinert med diktet til Agnar her, er det sånn at jeg kjenner det litt bak i svelget. Litt sånn godtvondt.
Oddvar S.
Et vemodig bilde av den fattigdom som engang var.
Per L.
Fine glimt frå ei svunnen tid! Her har sikker mange generasjonar vakse opp og blitt gagns mennesker. Ein laut klara seg med det som var! Fine, veleksponerte bileter alle fire, men eg tykkjer best om originalen! Mvh Per
Walter S.
Hele serien forteller om tidligere drift og mange mennesker og dyr har nok tråkket her, opp gjennom tiden. Spennende serie, hvor jeg plukker meg V2 som "mitt" bilde.
Mvh,
Walter
Helge A.
En del forfall her, og det er vel gått for langt til at det kan repareres, kanskje.
Avsluttet .
En interessant og tankevekkende serie med utmerket behandling av lys og farger. Den litt avdempede tonen i lys og farger passer meget godt til dette motivet. Det er bra at slike steder blir dokumentert. Når jeg ser bilder fra slike plasser, slår det meg alltid at disse må ha gitt rom for mye liv på godt og vondt. En gang har dette vært nytt og etter måten fint for de som tok det i bruk, kanskje sto det en gruppe bønder og håndverkere og beundret og var glade for sitt verk nå den enkelte bygning var ferdigstilt. Og nå står alt til nedfalls, det er rart og litt vemodig å tenke på. vennlig hilsen Kjell Øyvind
Frode H.
Herlig serie, med en vemodig tone.
Trist med slike plasser som bare forfaller. Men for noen fine fotoobjekter de er :-) Masse flotte teksturer og linjer, som du som vanlig formidler bra! Original og #4 fanger meg mest.
Britt H.
Fine bilder fra plassen. Liker gamle hus. Interessante objekter i fotosammenheng. Kanskje trist at disse står og forfaller, men dette er vel en del av nasjonens utvikling.
Avsluttet .
Det er alltid en viss stemning over gamle hus og bygninger, de har sjel. Var fint presentert det her i alle bildene. Holder nok en knapp på V3.
SveinM M.
Bra dokumentasjon for ettertiden! Kan bare tenke seg til slitet osv. .... :)
karin s.
Dette var forfall ja,men likevel vakkert.fortelling fra en tid som var, og som er forbi, synd at mange slike gamle bruk,som engang klarte å brødfø en hel familie,forsvinner,selvom nøden ofte var stor,hadde de sitt eget,og de sleit for det,vi har ingen aning om hvor mye. Fint det blir foreviget.
Mvh Karin.
Harald N.
Takk til alle for fine og tankevekkane kommentar.
Det er nokon som vil kjøpe denne plassen for å pusse opp ein del. Grunneigaren er villig til å selje, men landbruksmyndighetane set seg mot. Det er betre at det rotnar ned enn at ein får skille ut ei lita tomt runde husa.
Harald
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Det grønkast på glenner i granskogen stinn,
der vårsola vermer, og kveldkalde vind
susar i storskog og snære.
Skuggane kryp-fram frå buskar og tre
og gløyper ei gamal og mosegrodd kve
og nedrotna grind og gjerde.
I murane, bygde av menneskehend ́,
der blømer det ugras; sjå brennheto renn
årviss og veks og vert herre.
Storåker’n er som den stinnaste skog.
På fjosmuren ligg det eit skjer av ein plog,
på røysa ei kavròten kjerre.
Men enno så lever i bygdom her ord
om dei som har bygt her og brote opp jord,
vatna med tårer og sveitte.
Namnet på stugu kan vitne om sut.
Og vinden og skogen har kviskra det ut,
det som ho ein gong heitte.
(Tor Jonsson)
Mvh,
Walter
Trist med slike plasser som bare forfaller. Men for noen fine fotoobjekter de er :-) Masse flotte teksturer og linjer, som du som vanlig formidler bra! Original og #4 fanger meg mest.
Mvh Karin.
Det er nokon som vil kjøpe denne plassen for å pusse opp ein del. Grunneigaren er villig til å selje, men landbruksmyndighetane set seg mot. Det er betre at det rotnar ned enn at ein får skille ut ei lita tomt runde husa.
Harald