MÅ man heve hvitpunkt, og senke svartpunkt?
I bilder er det etter min mening som i musikk: man kan ta for seg deler av toneskalaen, og til og med gå opp en oktav.
Her er det trukket i spaker og antakelig klasket inn noen filtre uten nærmere ettertanke. Det er det vi kaller "å klikke". ;)
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_1094406} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Ja men de klikkanfallene dine lager bilder det da. Selv får jeg de beste bildene ved å bare ta dem når jeg ser det. Det samme gjelder redigeringen. Planlegging er ikke alltid like bra.
Harald N.
Man må det man vil. Eg likar godt å klikke meg fram og tilbake til resultatet blir forhåpentlegvis brukbart. Eg jobbar mykje med utsnitt og prøvar å finne fram til former som fungerar. Er glad for tilbakemeldingar med forslag til forbetringar.
Her likar eg det duse fargespektret du presenterer.
Likar vignetteringen, men ville gjerne sjå eit tettare utsnitt, kanskje kvadratisk.
Mvh Harald
Sissel Kleivdal H.
Jeg liker den vakre, litt skjøre, toneskalaen i blomsterbuketten. Delikat uttrykk. Liker komposisjonen:)
Sissel
Arild T.
Et veldig sart og fint uttrykk du har fått frem her! Personlig ville jeg hatt et noe trangere utsnitt, men beholdt vignetteringa.
Hilsen Arild
Hans Petter S.
Dette bildet liker jeg veldig godt. Har vært innom det flere ganger nå! Fargebruken din (eller "klikkinga" di om du vil) fungerer meget godt her. Komposisjonen din synes jeg er original og den fungerer helt utmerket. I dette bildet råder det en helt egen stemning!
Kristin B.
Tusen takk for tilbakemeldinger! Var litt spent på hvordan et så "sart" bilde ville bli mottatt. Dette var inspirerendde. Har vurdert å skjære mer inntil, men ville ha den ensomhetsfølelsen når den står så alene i bildet, og det bare ikke er noe der.
Hørte en historie om tvangsinnleggelse i psykiatrien forleden, og den inspirerte: den følelsen den det gjelder må ha.
Tor Einar K.
Nei, man MÅ ikke noe som helst. Man tilpasser seg som regel etter motiv og hva man vil uttrykke. Det viser du på en glimrende måte ved å presentere to totalt ulike varianter av dette motivet. Det forrige er med sine kontraster og fargemetting langt mer ´feststemt´, noe man gjerne hadde gjort i et kommersielt bilde for Plantasjen. Denne versjonen med sine duse farger og kontraster gir en langt mer melankolsk stemning.
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Her likar eg det duse fargespektret du presenterer.
Likar vignetteringen, men ville gjerne sjå eit tettare utsnitt, kanskje kvadratisk.
Mvh Harald
Sissel
Hilsen Arild
Hørte en historie om tvangsinnleggelse i psykiatrien forleden, og den inspirerte: den følelsen den det gjelder må ha.