Et par damesko står pent oppstilt, andre sko står i kaotisk formasjon, ialt 60 par, alle vendt mot elva.
Eierne deres er borte.
I de naturtro metallskoene har folk stukket roser, epler og rognebærkvister.
En barnesko har en frisk rød blomst, en annen et gult silkebånd.
Hit ble folk ført i ly av natta, drevet ut av sengene sine, halvt påkledd, halvt i ørska, redde og kalde, vinteren 1944-1945.
Ofrene ved bredden ble ført hit og skutt, fra jødegettoen, bykvartaler som ble sperret av med murer.
Skoene som står igjen er loslitte støvler, pumps med sløyfer, tøfler og velbrukte herresko, alle i 1940-talls stil.

Sterkt, flott, tankevekkende og genialt minnesmerke man bør se når man besøker Budapest..