Fredagen var grå og regnfull...hvorfor skulle jeg ta med meg den blytunge fotosekken? Men det er jo så vanskelig å kjøre fra den så.
Jeg kjørte litt rundt, men været klarte ikke å inspirere meg nevneverdig. Jeg la kursen mot Hvaler og tanken var jo at jeg kanskje ville finne litt rolig sjø og noen ensomme og forlatte gamle trebåter i en bortgjemt krok.
I det jeg passerer Walter´s hjemtrakter kan jeg så vidt ane en litt lysere stripe over vestsiden av Oslofjorden. Okey...da var det bare å fortsette og håpe på det beste.
Jeg har en sterk dragning til Papperhavn og Brattestø...de områdene skuffer meg sjelden. Så var det vare å rigge opp kamera og vente...vente på at lyset ville bryte gjennom skyene noen sekunder.

Det ble mange sånn nogelunde saker, men det over var nok dagens beste. Jeg skulle til å pakke vekk utstyret da jeg oppdaget disse skyene som smøg seg sakte østover...og tenk...sola hang så vidt over horisonten så det var bare å håpe på at den ikke sank i havet før skyene var rukket frem til disse skjæra syd for Brattestø. S
Så lærdommen må bli...ha god ti.