Ein som oppsøker skogens ro. Fint dette Jon.
Mvh Harald

Tusen takk Harald. Mvh Jon

Hei
Fin setting
God formidling av vandreren i skogen

'En skogens mann', her iscenesatt med ekte, nostalgisk preg. Tenker umiddelbart på Mikkjel Fønhus. Det alene god nok inngang til erindring, leve seg inn i fantasiens verden.

Takk for at dere tok en liten vandring i bildet. Roar: En avfotgrafering fra et sv/hv bilde jeg jobbet lenge med i mørkerommet, som jeg tok i 1977 av min grandonkel Torstein slik han daglig gikk til landhandleren. Han ville aldri bli fotografert så jeg fikk tatt dette bildet fra annenetasje i en åpning gjennom kirsebærtrærne. Burde ha skrevet dette når jeg la ut bildet, når jeg får tenkt meg om, fordi det er ekte og ikke iscenesatt. P.S. Du innspirerte meg til å legge ut bildet etter Fønhusbildet ditt. Mvh. Jon

Ordet 'iscenesatt' kunne vel lett oppfattes feil, ser det. Det jeg mente var at at du valgte et utsnitt som passet til motivet og mannen, i sitt rette element. Derfor også denne ektheten, et viktig element som jeg setter stor pris på.
Gledelig å høre at jeg kan bidra med litt inspirasjon :)

Alltid vanskelig å fotgrafere noen bakfra og få noe ut av det. Her har du lykkes synes jeg. Holdningen, lett foroverbøyd nakke og den gamle sekken med meis og den lille lysningen i skogen, ------- joda, denne likte jeg godt.

Tusen takk Roger. Ja, portrett uten ansikt, da må man spille på noe annet enn ansiksuttrykket. Det har du helt rett i. Mvh. Jon

Hei jeg lette litt i arkivet ditt og fant dette.
Ganske så interresant.
Har alltid hevdet at mennesker fotografert bakfra, ansiktsløse kan være vel så spennende som tatt forfra.
Man får servert kroppsholdningen som visuelt gjør at vi danner oss et visst inntrykk av personen.
Resten er opp til hver enkelt betrakter.
Det samme gjelder personer som blir fremstilt diffust ute av fokus eller bevegelses uskarp og dermed mer overgitt betrakters iboende evne til fantasi.
Bare noen tanker Jon.
Leser nå at det var din grand onkel og for å sitere en av mine norske favoritt forfattere Lars Saabye Christensen: « Man skal aldri undervurdere de sjenerte «. Likte bildet veldig godt!

Mvh Øyvind

Tusen takk Øyvind. Så først nå ditt besøk via e-post. Synkront med mine egne tanker det du skriver. Handler vel egentlig bare om det spennende med å ferdiggjøre i og etter eget hode det påbegynte fra giver. Det gjelder like mye personer som kunst. Utsikten til å lese en sjenert person er overaskende lettere enn mange tror. For meg fremstår det "ikke verbale språk" som mye rikere og klarere enn det verbale. Her er også noen ord fra vår felles favoritt Lars S. Christensen som heter:

Utsikt

tåke er en fin ting
det burde være mere tåke:
du vet ikke helt hva du begir deg inn i
du aner ikke hvor du er
du går på lykke og fromme
og du kan bli der lenge

men det du ser
når du endelig kommer ut av tåken
er sannsyneligvis vakkert

f.eks. månen over Gjerimosen
eller ringene etter ørret

Mvh Jon

Det er en vakker skildring av L. S. Ch.
Blitt noe skriving poesi selv gjennom årene.
Syr nå sammen en bok med poesi og bilder Japan foto.
Har mange diffuse bilder som passer poesien som og er noe diffus.
Kun til innvortes bruk innom hus.
Mvh Øyvind

Oj, spennende. Nå ble jeg nysgjerrig. Basert på historikken her på Foto.no tror jeg den blir bra. Den skulle jeg gjerne sett. Synd om du ruger på en skatt som burde deles. Mvh Jon