Tok et kjapt blikk over bildet og konstanterte at dette falt i min smak, så absolutt. Atmosfæren,tåken, fargen, flateinndeling, utsnitt og det lagvise suget. Og det holder i utganspunktet for meg. Leste så teksten og lot innholdet i den synke før jeg foretok stirreprøven. Nei, ingen danser eller alv. Leste teksten på ny og kom til" Alver som kjem og går". Bråtittet på øya, og der danset den høyre øverste veksten. Mistet like brått danseren. Ser den bare når jeg bråtitter. Merkelig fenomen, Liker tanken på at det har en sammenheng med "kjem og går". Gjør opplevelsen ihvertfall mye rikere om man tror det. Så spennede. Mvh. Jon

Jon: Jeg lærer stadig noe nytt gjennom dine fargerike og finurlige kommentarer. En reise i bildeevaluering som jeg setter veldig stor pris på.
Så takk igjen for all inspirasjon !
Roar

Fint dette. Får assosiasjoner til Kittelsen.

Ja, vil nok håpe og tro at deler av Kittelsens fantasiverden ligger og lurer i bakgrunnen.
Snakk om nådegave, fra en kar født i Kragerø, bare noen strakser fra der jeg bor.
Takk for hyggelig innspill, Stein !

Ser man nøye er det alvedans på en ubåt. Bildet er bra.

Kanskje t.o.m i 'Kursk' klassen, med en dansende ubåtkaptein, som ikke ser grenser under vann ??
Takk for ny insirasjon, Christer ! :)

Dette bildet gir meg assosiasjoner tilbake til romantikkens bildekunst. Det hviler også et snev av mystikk over bildet, disen i bakgrunnen og de fantastiske trærne / figurene på øya i forkant. "Danseren" til høyre kan nesten også gi assosiasjoner til Theodor Kittelsen og hans bilder hvor trær og stubber blir troll og mennesker og dyr. Samtidig hviler en ro og inderlig harmoni over bildet, som - i likhet med så mange av dine bilder, Roar - så å si tvinger tanker og følelser ut på vandring. Sammenhengen med diktet er også herlig. vennlig hilsen Kjell Øyvind

Føler også denne roen som du her snakker om. Flere andre også har nevnt det, og som nå har hengende en kopi hjemme i stua hos seg selv.
Ja, mystikkens slør er vel bærebjelken i dette motivet. Forøvrig tatt tidlig en oktobermorgen på vei til jobb. Takk igjen for nok en inspirerende innlevelse i bildet, Kjell Øyvind !

Det blir meir og meir Kittilsen, det er ikkje å forakte.
Eg ser alvane danse, særleg den til høgre lett på tå, noko som blir forsterka av det fine diktet. Eg tenkte mest på Nøkken, det mangla bare to lysande auger i det mørke.
Mvh Harald

..eller kanskje vetter :) i dissa olympiske jubileumstider..
Hadde faktisk ein versjon der eg putta på to auger, men blei fjerna igjen i etterkant. Lot heller han til høgre stå der og balansere, høgt på tå, som ein ballettdansar. Og overlate til fantasien å gjøre resten..
Takk igjen, Harald !