To spennende bilder dette.
Original utfordrer betrakter, ut av den fotografiske oppleste boksen. Et øye kan si mye, nesten like effektivt som to,
V 2 likte jeg ekstra godt. Antydningens kunst.
Det å se noe men ikke alt trigger nysgjerrigheten på en fin måte kjenner jeg på.
En person holder seg til ansiktet kan svakt erindres diffust gjennom bildeflaten. Mon tro hva som foregår, sorg, oppgitthet eller bare generell tretthet.
Likte dette Jon, også er det så befriende annerledes. En frisk pust!
Mvh Øyvind

Det var herlig å lese. Tusen takk Øyvind. Var usikker på om jeg skulle legge ut bildene hver for seg, men har en følelse av at de hører sammen. Mvh Jon

V1. Forsiktig optimistisk,? farger, blå himmel, friskt tre, klart blikk. V2. Frustrasjon,? Mørke toner, "skrik" diffust lys. Tolkningene er sikkert mange, men man tvinges til å tenke. Bra.
Jon

Tusen takk Jon. Du er sylskarp i observasjonen må jeg si. Motsetningene du nevner, bekrefter vel min følelse på at bildene hører sammen, og at virkemidlene har nådd fram. Din, og Øyvind sin kommentar viser et åpent sinn, som igjen gir meg næring og motivasjon. Mvh Jon

Hei
Ser du har øye for fotografiske uttrykksformer
Originalen med øyet som ser, betrakteren, og verden rundt kan jo betraktes på mange måter. Særlig i disse dager da verdensbildet er i ferd med å forandre seg drastisk
V2 interesserer med sin mystikk og form. Dette uttrykket er som hentet ut fra en scene i en større sammenheng. Her er undring som står i fokus synes jeg. Bilder å dvele ved. Noe for tanken

Tusen takk Jostein. Mvh Jon