Et bilde for undring, fantasi, tankeflukt, tenker jeg, et bilde som krever tid og en viss frimodighet i lesningen. Bildeflaten er delt i to vertikale elementer, og det fremgår ikke helt klart om de hører til hverandre, i form av en fysisk nærhet, eller om det dreier seg om en nærhet i overført betydning.
Den venstre delen synes å vise et interiør med installasjoner som kan antas å ha en «teknisk» karakter, kanskje et laboratorium, del av et kjøkken eller annet sted for prosesser av ulik art, hvilket kanskje ikke er det viktigste i lesningen av bildet. Viktigere tror jeg det er å bemerke at rommet er tomt, virker forlatt, ensomt, og den rent visuelle uklarheten som preger bildet, bidrar til å styrke opplevelse av noe litt dystert, et interiør som kan være ute av bruk for tiden.
Den høyre delen av bildet er enda vanskeligere å tolke. Man fornemmer en uklar, glassaktig flate som synes å skjule eller kanskje reflektere en figur, kanskje noe vegetasjon i bakgrunnen. Man kan for eksempel tenke at figuren er stengt ute, oppleves å være stengt ute.
Min fantasi kan lede til en tenkning omkring inne og ute, tomt inne hvor noen skulle vært, og en figur ute, som kanskje skulle vært inne, men som altså er utestengt. I disse tider er det lett å tenke dette også inn i en slags «korona-ramme» med tanke på alt som er eller i alle fall har vært stengt. Men jeg utelukker ikke at denne tankeretningen har sin årsak i undertegnedes egen opplevelse av det traumatiske i situasjonen.
Jeg tenker videre at et bilde av denne karakter kan rettferdiggjøre ulike lesninger og tolkninger – og som nevnt innledningsvis: undring. Kanskje kan ikke fotografen forvente at betrakteren uten videre og i første forsøk skal finne en «riktig løsning». Kanskje er undringen og incentivet til tankeflukt og litt dypsindighet viktig i seg selv.
Fotografens kreativitet og evne til å gi sitt publikum spennende og krevende «oppgaver» må berømmes. Jeg er imponert over hvordan bilder her brukes for å berøre følelser og skape tanker. Jeg synes bildet totalt sett er meget tiltalende.

Vennlig hilsen Kjell Øyvind

Hei Kjell Øyvind.
Tusen takk!
Jeg har nok et ganske så utfordrende følelsesliv som ofte kommer til utrykk i bildene mine.
Det er meg til høyre speilet i en slags metallisk blank gjenstand. Vakrere her en i virkeligheten...
Mvh Øyvind

Institusjonskjøkken var det første som slo meg, og det står jeg ved, selv om jeg tar fullstendig feil:)
Bildene dine gir incentiv til undring og tankesprang, og som medfører at jeg må komme tilbake til bildene dine flere ganger før jeg kan skrive noen fornuftige ord. Liker!


Arild

Hei Arild så nydelige ord!
Jeg er usikker på hvor aktiv jeg blir fremover.
Litt nede med inspirasjon livet og foto generelt egentlig.
Tusen takk.
Mvh Øyvind

Takk for respons på kritikk, Øyvind B.! Neste gang jeg er i Oslo byr jeg på lunsj og en fotoprat!


Arild

Et bilde som utløser undring og utfordrer oss som betraktere.
Har kikket på flere av bildene dine, og jeg får en assosiasjon til Tom Sandberg - faktisk!
Jeg kan ikke forklare hvorfor, men det er noe med det diffuse uttrykket og en slags mangetydig tolkning av motivene - som her. (Sandberg var forøvrig hovedutstiller v Festspillene i Nord Norge 2005, og jeg hadde æren av å guide besøkende gjennom utstillingen.) Stå på - du har noe spesielt!
Mvh Kjetil

Du sikkert ikke enig med meg, men jeg ville her ha kutta til høyre for stolpen og beholdt bare høydeformatet med den uskarpe skyggen.

Roar

Litt dystert svart hvitt som passer godt i disse koronatidene.
mvh Keshav

En nedlagt institusjon er vel tanken som slår. Liker todelingen, V2 fungerer forsåvidt greit men gir ikke helt det samme og blir litt tam uten innholdet på venstre siden som setter det hele sammen. Bildet utfordrer, er kreativt og godt utført.

Særdeles spennende uttrykk, diffust men tydelig nok til å sette i gang tanker hos betrakteren. Aner vi en utenomjordisk som speiler seg, har de et laboratorium for å studere menneskene i? Er det menneskets sjel som er avbildet, litt forskremt over hva materialismen har gjort med menneskene? Å kunne finne slike motiver, der betrakteren selv blir den som forteller historien, det er det ikke mange som kan på denne måten. Virkelig spennende og interessant, både bilde og kommentarer!

Du venter i det lengste med å si jatakk til en gratis lunsj, om hva dette skal bety:)

Arild

Absolutt ikke Arild jeg vil bare helst ikke bli stående med for mange registrerte antall kommentarer.
Generøst tilbud lunsj Arild og sier takk. Savner å vandre rundt i Oslo med kameraet. Koronaen har begrenset dette så holdt meg i nærområdet stort sett.
Tusen takk alle sammen for kommentarer med stor innlevelse og alternative tolkninger som overgår min villeste fantasi.
Ydmyk mvh Øyvind

Halvt utenfor, eller innenfor...det blir noe halvt uansett.
Tenker litt dørstokkmil/barriere, et punkt en ikke kommer forbi, eller tilbake til. da kan en bli en skygge av seg selv.

Veldig bra Øyvind, og husk at når en er nede, kan det bare gå oppover. Livet er som en seilas, det går opp og ned, på toppen av bølger og nede i dype bølgedaler. Plutselig en dag er det blikk stille, og en kan skue utover horisonten, og undre seg hva som er over kanten...og kanskje tenke, jaggu var ikke jorda flat, akkurat som jeg tenkte....

Takk for en fin kommentar Pål.
Setter stor pris på den!
Mvh Øyvind