...og kanskje mer "verdt" en de mer dagsaktuelle foto`s?
Facinerende hvordan slike bilder setter en tilbake til egen barndom (minnene strømmer på).
Settingen var den samme, med. Angliaen, fluktstolene osv... Den gangen det var "bare" gode sommere...
(slikt minner en på å fa scannet inn flere bilder fra den analoge tiden)..

Vi 50-tallsbarna holder på å bli "godt voksne", nå... ;)

Ja, og kanskje derfor vi vender blikket like mye bakover som fremover ??:)

Trivelig, informativ bilde som ikke bare er et meget kjært minne om de nærmeste, men som også dokumenterer sekstitallet så fint.

Er det storebror som kikker mot fotografen og uttrykket får meg til å tenke at han lurer litt på om du får det til.

At de andre personene ikke ser i kamera synes jeg styrker bilde og det ser ut som det henger et lite spørsmål i luften.

Utsnittet og bildebehandlingen er meget bra.
Jeg fikk her om dagen et album i handa fra familie i Lofoten og jeg grugleder meg til å avfotografere disse. Disse bildene er jo tatt på 1800-tallet og frem til ca 1940 så kvaliteten er veldig varierende.

Ha en fin helg, Roar.

Viggo

Ja, dette er eit godt bilde som også kallar fram gode minner hjå meg Roar. Kjenner att både Angliaen, camping bord med stolar, og sjølvsagt måtte bilen ha takgring for å få med alt. Mor hadde også med duk på bordet sjølv på ein liten søndagstur. Takk.
Mvh Anders S

Det første jeg tenkte på når jeg så bildet var at damen og han som sitter til venste satt å tastet på mobilene sine :)

Så hyggelig å se at et gammelt foto skaper så stort engasjement. Og gode minner.
Viggo: Ja, det er storebror som følger med. Og som du sier muligens er litt betenkelig at en liten pjokk som meg kan finne på å miste selve juvelen, innkjøpt via iherdig sommerjobb - innsats over flere år med noen få kroner i timen. De to til venstre er "tjukke slekta" :)
Lykke til med FamilieAbumProsjektet !

Anders: Her er vi nok på bølgelengde. Kunne gitt ut ei bok om alle episodene til denne bilen. 43 hester. I ferien fullasta både inni, baki og på taket med ei svær oransje presenning som blafra i vinden. Tror bare det var askebegra som var tomme. Heldigvis..

Lasse: De fnok aldri oppleve data alderen slik vi kjenner til i dag. Men sammenligningen var slående og morsom :)

Lasse. De fikk nok aldri...

He,he Dette har med gjensyn å gjøre. I min ungdom kunne jeg ikke forstå hvorfor noen kunne lage en så sur bil. Bildet gir en fin intro : med restpateks bord og de "gode stolene. Ja, sommeren var enklere om noe fattigere. Men, å få tak i en speilrefleks det var noe mye mer enn de er idag. Ingvald

Sikkert fine minner å se tilbake på. Godt at du har tatt vare på dem.
Spennende med første kamera. Mitt første kamera var et Ricoh husker jeg. Mine foto med dette kameraet er dessverre ikke arkivert.
Mvh Hans Richard

Et fotografi er en tidskapsel. Det fanger tiden, og henter ofte frem minner vi ikke visste vi hadde.
Jeg har bladd gjennom mange gamle bilder fra min barndom i det siste, og bildene henter ikke bare frem konkrete minner om det som ble fotografert, men det henter frem mange følelser og stemninger fra den tiden også.
Mange som fotograferer i dag tar primært bilder av det som er forgjengelig, og ikke minst mennesker.
Kanskje ikke alltid så spennende kort tid etter, men desto mer spennende når noen år har gått.
De av oss som stort sett tar bilder av ting som i liten grad er forgjengelige, som fjorder og fjell i pent lys med harmoniske komposisjoner, får gjerne mye positiv respons kort tid etter. Interessen faller dog med årene siden nytt og bedre fotoutstyr jo gjør at nye fotografer kan ta de samme bildene med bedre bildekvalitet.
Man ser dette tydelig på nordlysbilder. Bilder tatt med dyrt og avansert fotoutstyr for noen tiår siden er teknisk sett dårligere enn det folk klarer med en mobiltelefon i dag.
Det portrettet som ble tatt med et billig instamatic på sekstallet, derimot, kan ikke tas på nytt. Det er uerstattelig. Der kommer selv et digitalt vidunder sørgelig til kort.

Ditt bilde er et typisk eksempel på et uerstattelig bilde. Det har selvsagt sine tekniske svakheter, men det har en fortelling ingen fotograf i dag kan fortelle på nytt, uansett ferdigheter og utstyr.

Historie med "impact". "Say no more!"
Geir

Bildet + Bjørnar sin gode refleksjon viser at Bk har sin misjon også i dag.
Mvh Harald

Hjertelig takk, Ingvald, Hans R., Bjørnar og Geir. Detta var veldig moro å lese. Varmer en som har vært opptatt av fotografi, og det i lang tid.

Og der var du, Harald...Takk og takk !
Bifaller selvsagt Bjørnars flotte innlegg som klart syner til at forumet fortsatt har evnen til å være liv laga.

Den unge fotografen synes å ha hatt et øye for komposisjon allerede da.
Bildet likner på mange av de jeg har sett fra samme tid og kanskje selv tatt i barndommen.
Bil - hus - slektninger - campingstoler og noe å bite i.
Viktige fortellinger fra en tid som mange refererer til som "bedre".
Man møttes, og mange anstrengte seg for å få til disse møtene. Man reiste til slekta.
Så ble det jo også tatt mye færre bilder på den tiden, og det gjør at hvert eneste kan bli svært betydningsfullt. I dag oversvømmes vi av øyeblikk og kanskje de ikke blir ivaretatt for våre etterkommere i like stor grad som disse.
Jeg husker tider fra fotobutikken hvor folk kunne fremkalle en 24 bilders film, og det var juli i starten og slutten og resten av året midt i mellom. Hvert trykk på utløseren kostet en liten slump penger og ble nøye overveid.
Takk for titten inn i din verden.
mvh. Erik

Og takk tilbake, Erik, for en fortelling som oser av god fotonostalgi og som jeg lett kjenner meg igjen i.
Ja, alt kostet, særlig film. Ikke rart en planla godt og var nøysom med knipsa. Belønninga var motiver en fikk forhold til, og husker, nettopp fordi de ikke var så mange i antall.

Dette vart ein svært god tråd som eg har vore innom fleire ganger og lese interesse, etter kvart som det har kome nye kommentarane.
Du Roar er god til å komme med treffande kommentarar når vi har lagt inn nokre ord til eit bilde.
Det vert ein dialog rundt bildet som for meg mange ganger har hatt stor verdi. Takk
Mvh Anders S

Ja, dialog er viktig. Kommer selv fra et miljø som har stor glede med å diskutere bilder. Der det går på innhold, komposisjon og ikke minst følelser, hva uttrykket gjør både med deg, meg og andre. Stor takhøyde er viktig, kanskje derfor jeg også har virka litt hard med enkelte av mine tilbakemeldinger her på Bildekritikken.
Takk, Anders, for alle fine ord !

Hans R. : Har lagt ut en v3 med bilde av mitt første kamera, som delvis ble finansiert gjennom konfirmasjonspenger i 1971. Også en Ricoh, med automarisk framtrekk og et 35mm lyssterkt objektiv.

Mitt var nok mer likt V2.
Mvh Hans Richard

Litt knapt i bunnen og venstre kant kanskje, og aktører som er synlig påvirket av at det står en fotograf og knipser trekker litt ned synes jeg. Fine sh-toner og bra komposisjon ellers. Guttens blikk inn i kameraet bringer meg inn i selskapet. Fotografiet har sikkert en stor privat minneverdi, men gir også et fint tidsbilde. Har stor sans for, og bruke mye tid med gjenoppliving av gamle foto, primært for familært publikum.
Mvh Knut

En fantastisk dokumentasjon, og så kult å ha egentatte bilder fra den tiden. Situasjonen og bilde i sin helhet er fremragende spesielt med den anskårene bilen som er med på å fremme tidskoloritten. Meget bra.
Jon

Artig å se hvordan en utenfra tolker innholdet i et fotografi som er av så personlig art. Og jeg forstår reaksjonen. Fasiten var nok litt annerledes. Min onkel, nr.2 f.h. var sikkert litt prega av stundens alvor. Mens mine foreldre var nok adskillig mer interessert i maten enn tanken på å bli fotografert. For det hadde de blitt før, og det til gangs siden bror min (til høyre) allerede tre/ fire år tidligere hadde skaffet seg sitt aller første kamera, en Agfa Silette, og stadig benyttet resten av familien som fotobjekter. Pluss katta.
Når det gjelder komposisjon var det vel et under jeg i det hele tatt traff som jeg gjorde. Kanskje litt sjarm det også :) Takk til deg, også, Jon!