Som kua i grønn eng
stod den parkert og virka fornøyd med det. Sakte men sikkert nærma jeg meg åstedet, ville ikke forstyrre, ødelegge idyllen der den lenge hadde stått og speida dovent etter tilfeldig forbipasserende. Vi ble raskt dus. Trengte ikke si så mye vi to eldre herrene, skjønt den ene var nok eldre, eller yngre, alt ettersom. Strøk forsiktig over det hvite panseret, glatt og fin i lakken. Kanskje var det en B16 under lokket, eller 18, i værste fall ingenting. Jeg spurte ikke. Lot det forbli vår lille hemmelighet, mellom to voksne som viste hverandre respekt, og gjensidig forståelse. Titta inn fønsteret, kjent interiør. Girspaken, like lang som fordums tid. Tute på rattet, speedometeret, en rett strek som varsla død og fordærvelse hvis den nærma seg motsatt side, kunne sågar forsvinne helt inn. Ja, det hendte det også. 210. Duett. Fikk flashback til Sagbruket og to firmabiler, men ikke i samme kulør. Antagelig var de blitt spiker, og det forlengst..
I'll see you again, brother.