Jeg hadde tråkla meg gjennom 13 land, ofte aleine fra Oslo til Goa i India.
Aldri følte jeg meg ensom selv om hjemlengselen meldte seg av og til.
Vel hjemme dro jeg ned i Oslo sentrum og så etter kjentfolk.
Det var mye folk som styret rundt, men ingen kjente. Rart hvor ensom man kan føle seg blant masse mennesker.
Da gikk jeg hjem og skrev:

DE ENSOMMES BY

Se, nå smiler byen, men mennesket gråter
og tråkker blant neon sin ensomhets vals.
Og kinolokalet er fylt opp med sjeler
som søker å glemme sin tomhet tross alt.

Kafeer og klubber står kalde og venter
på de som vil krydre sin ensomhet der
hvor øyne står tomme og glassene fulle
mens kroppene skjelver i dyrkjøpte klær.

Og ensomme kvinner og ensomme herrer
de kler sine netter med falsk masturbi.
Mens stjernene lyser mot asfalt som smiler
drar drømmer om lykke og trygghet forbi.

Når morgenen kommer gjør stressen sitt inntog
med rusende biler og T-banesus.
Og mennesket glemmmer den ensomme natten
som kommer tilbake med tomhet og rus.

For da smiler byen med neonreklamer
Om alt vi kan kjøpe og alt vi skal ha.
Men ingen kan kjøpe den trygghet de trenger
og selge sin tomhet og flykte herfra.

Bildene er av atskillig nyere enn teksten selv om også de begynner å bli tilårskomne og langt fra perfekte.

http://WWW.pbase.com/keppen