Hei
Håpets "stjerne" som er tent i en mørk og grå hverdag!

Ja, dette var en 'enstøing' som nekta å akseptere at sesongen var over. Vi trenger sånne, som går litt 'motstrøms'..

Kul och spännande bild. Hade gärna sett att stjälken på blomman skulle varit grön.

Har nok litt med årstiden å gjøre, Mats. Bildet ble tatt i oktober og stilken hadde nok forlengst sett bedre dager. Men matcher kanskje allikevel? - i en setting der helheten preges av en ytterst sparsom koloritt.

Ofre de "enkleste" som er de vakreste. Ingvald

Lever ofte etter det prinsippet jeg også, Ingvald. I en verden der vi i økende grad bomarderes med bildeinformasjon, også her på B.kritikken.
Kanskje like greit å gå motsatt, sette enklere 'fokus' og la betrakteren selv finne de rette "løsningene". Om ikke annet så for å skape litt ro, bevilge seg en liten pause. Kan sikkert behøves for noen og hver..

Her er mindre overlatt til fantasien enn i ditt forrige. "Ensomhet" blir min umiddelbare tanke med en enslig prestekrage som blikkfang i dette nesten monochrome utsnittet - lengsel og savn. Men jeg ser litt lysning i det fjerne.
Så til det visuelle og tekniske - som den realist jeg er tenker jeg muligens plantet av fotografen selv da prestekrager er uvanlig etter august og bildet er tatt i oktober. Men du er jo ikke så nøye på datoer, jfr. ditt forrige som var tatt 20.12.2021.
Mvh Gunnar

Kanskje denne “presten” med ekte pipekrage kan gje litt trøst i eit mollstemt miljø.
Harald

Gunnar, først et par oppklaringer..
*Dato: Etter diverse re-starter på min lille trofaste Fuiji lever den nå sitt eget liv og har i skrivende stund allerede passert nyttår 2022 :)
* Prestekrage: Den stod faktisk like standhaftig da jeg tok bildet denne dunklee dagen. Eneste jeg gjorde var en speilvending for i ren Kneppen-tradisjon "lese bildet" fra venstre mot høyre.

Du nevner ordet savn: Avgjort den viktigste grunnen til at jeg tok disse fire bildene denne tåkefulle oktoberdagen, etter å ha fått den triste beskjeden at min jevngamle skolekamerat ikke lengre var blant oss.
En kar med helt usedvanlige kunstneriske talenter og talegaver, og som nærmest har vært en mentor i livet mitt siden ungdomsårene. Han ble professor.

Etterpå gikk jeg hjem og spilte denne sangen på repeat, for og minnes. Tror vi faktisk var de eneste som likte Velvet Underground på videregående i Kragerø i 1972.

http://youtu.be/kZ1NI2IMTV8

Ps. Har lagt ved en tegning av Stian som også ble til denne helt spesielle dagen..

Harald: Din observasjon er helt i samsvar med min intensjon. Takk !

En vacker och rofylld bild.
Lennart

Tack så mycket :) Lennart !

Utmerket tegning av din skolekamerat og mentor - fant navnet ditt på minnesiden. Alltid et savn når noen som står oss nær, forlater oss. Synes jeg måtte kommentere dine kunstneriske ferdigheter i forbindelse med tegningen du la ut.
Mvh Gunnar

Mange takk, Gunnar !

Blomsten i farger mot det eller grå landskapet.
"Håpet" som Jostein fremfører kan være en tolkning.
Et bilde utenom det vanlige, i positiv forstand.

Mvh Ragnar

Ja, 'Håpet' må alltid være der. Er det ikke der prestekragen også kommer inn, når vi nipper vekk kronbladene, en og en..elsker, elsker ikke..:)

I tågehavets gråtoner, midt mollklangen, kommer farven og oplevelsen går over i dur. Ja, to to Bodø-Glimt - blomsten er også gul i midten.

Ja, fortsatt en antydning til dur, selv om tåka er i ferd med å feste grepet. Takk !