Utsikt fra Molde i retning Romsdalshorn og Store Trolltind. Det er noen holmer og øyer i forkant av bildet. Den andre øya til venstre er litt av den historiske øya Veøya. Øya nevnes av Snorre i forbindelse med slaget ved Sekken i 1162, der kong Håkon Herdebrei falt mot Erling Skakke. Hvor mange som deltok i sjøslaget, er ikke kjent. På bakgrunn av moderne historikeres kjennskap til skipstypen og dens normale besetningsstørrelse blir det anslått at mellom 2.000 og 2.200 menn utgjorde Erling Skakkes hær. Disse var fordelt på en flåte bestående av 21 skip. Blant disse skipene regnes også «Bøkesuden» som skal ha vært et storskip med ca. 200-300 om bord. Håkon Herdebreis flåte på 14 skip kan ha hatt 1.000 til 1.500 mann om bord (Dersom et av skipene var en stor «langskipsbusse», er tallet sannsynligvis nærmere 1.500).

Dermed må man konkludere med at tapstallene antakelig utgjorde mellom 500 og 1.000 mann. I tillegg til kong Håkon Herdebrei falt også tre stormenn. De gjenlevende i Håkons hær følge søkte tilflukt i Opplandene.

Forfatteren Edvard Hoem skrev i forbindelse med Molde bys 250-årsjubileum i 1992 teaterstykket Tusen år – ein sommardag, som ble framført på Veøya. Der ble denne teksten eller sangen urfremført (ja, jeg var der):

Så stilt som berre vinden snur
når sommarnatta går mot dag,
så stilt som berre barnet søv
med fred i sine andedrag,
så stilt blir Herrens nåde sendt,
og dagen varer tusen år.

Så fort som fargar skifter lei
i auga til ei vaken sjel,
så vart som elskarhanda stryk
i klangen etter harpespel,
slik fyller Herren tusen år
med lyset frå ein sommardag.

Så lett som dogga kjem og går,
så stilt som blomar fell til ro,
så mildt som sus frå nattleg hav
skal Herrens time koma no.
For han er dagen tusen år,
og tusen år ein sommardag.