For et blikk! Dette var et utrolig flott bilde!

Bra utsnitt, utrolig blikk. Litt synd fotografen(?) speiles i vinduene, men det blir en liten bagatell. Veldig bra dette. :-)
mvh Stine

Et blikk man husker. Det er en fin diagonal linjeføring her. Tett,levende og ekte er ord jeg velger å bruke her.

Oj, det var jammen kjapt! Tusen takk! :-)

Stine; Takk for din ærlighet, jeg forstår godt kommentaren om speilingen i øynene.
Jeg har imidlertid en hensikt med det, men det får være opp til den enkelte å gruble over ;-)

- Line :-)

Bra menneskeskildring og et blikk som fresmtår både hardt og mykt samtidig. Kunne kappet noen cm i bunnen synes jeg.

Blikket og kontaken er supert. Dette er et sterkt bilde.

Det eneste negative er at refleksen av deg syntes i øynene hans, ellers er det kjempefint. Syntes at beskjæringen slik den er nå skaper fin kontrast i bildet ditt, med det mener jeg en lags dybde fra hake til hals. Dette er fint.

Selv så synes jeg at refleksjonen av fotografen i øynene passer i dette bildet - det kontaktsøkende, tankefulle blikket er fullt av undring over hva det er som skjer foran han :)
Bra at bilder kan skape rom for ulike tolkninger :)
Rune

Det kan ofte være vanskelig å tolke ansiktsuttrykk og hva øyne forteller, men her må jeg bare si at jeg opplever bildet som svært ubehagelig. Jeg synes gutten ser på meg med en blanding av sinne, fiendtlighet og avmakt. Det at fotografen blir speilet så klart i øynene hans forsterker min opplevelse av ubehag. Jeg tror måten du har beskåret dette bildet på bidrar til min opplevelse av det. Hvis jeg kutter av like under øyenbrynene, blir det et tomt blikk som ser på meg.

Jeg tror også vinkelen her har en del å si – fra en annen vinkel (uten fotograf speilet i øynene og uten ”ovenifra og ned”) kunne gutten kanskje like gjerne sett ut som en nysgjerrig guttunge som syntes det var stas å bli fotografert. Slik bildet framstår for meg kunne det vært tatt av en kikker som nettopp har landet i fremmed land og kun ser fattigdom, skitt og støv og halvnakne folk. En som sammenligner med norske standarder og ikke er i stand til å se folk i et annet land på deres egne premisser. En som avbilder noe han/hun syntes ser fælt eller stygt ut uten å gjøre seg kjent med land og folk. Uten å se menneskene og uten å ta seg tid til å gjøre seg kjent med dem. Ja, kort sagt – dette synes jeg er en uverdig og krenkende framstilling av et menneske.

Med tanke på de andre bildene du har lagt ut på Dotten (av både mennesker og insekter), ville jeg aldri gjettet at dette var ditt bilde. Men jeg ser du forteller at du har en hensikt med bildet, og hvis hensikten er som jeg tror, så er dette en knakende god demonstrasjon. :-)

Tommy, Christian og Rune; Dere nevner alle - på forskjellig måte - ett eller flere av elementene jeg bevisst har brukt for å formidle mitt budskap; blikket, beskjæringen og ikke minst speilingen i øynene. Vinkelen er ett annet viktig virkemiddel.
Rune, du er absolutt ''på sporet'' :-)
Tusen takk for at dere kommenterte et bilde hvor budskapet kanskje ikke er helt opplagt. Dere hjelper meg til bedre å se hvor jeg har lyktes og hva jeg bør vektlegge sterkere :-)

Og til deg Caroline; Du er rå! :-)

Jeg kunne ikke engang håpe - langt mindre tro - noen turte/ville være så direkte og ærlige. Du har min aller største respekt!
Kommentaren din krever et skikkelig svar og jeg trenger tid til å formulere det riktig.

I mellomtiden vil jeg si at jeg også ønsker at bildet kan stå som et ydmykt apropos både til Arne Strømme's bilde nr. 148458 og diskusjonen ''Det gode bilde/Kunsten å se'' startet av Kristoffer L. under Foto.no (beklager at jeg ikke klarer å lage link dit).

Å være bevisst hva vi ser og hva vi egentlig ønsker å fortelle med et bilde...

Jeg tar gjerne og med stor takk i mot andres synspunkter også :-)

- Line :-)

Et meget sterkt bilde!

Jeg vil først gripe fatt i Carolines kommentar. Etter min mening et forbilledlig innspill på grunn av sin ærlighet og innlevelse. Det er ikke alltid lett å møte ”problemer og negative inntrykk” ansikt til ansikt. Langt verre er det å formidle en ærlighet som kan oppfattes ubehagelig. En stor del av bilder og kommentarer på foto.no dyrker det ”vakre”. Ikke galt i seg selv. Men når det flommer over, oppstår et behov for motvekt og refleksjon.

Line bidrar til refleksjon og ettertanke ved å presentere dette bildet. Det er åpenbart at bildet formidler et budskap. Jeg viser til Kristoffers L’s viktige debatt om evnen og viljen til ”å se”. Et grunnleggende og viktig moment ved all visuell kommunikasjon. Og et tema som burde vært mer fokusert på ved bildekritikk generelt.

Det kan kanskje være vanskelig å forstå hvorfor fotografen velger å skildre en fremmed kultur på en ”nedverdigende” måte. For meg blir det en kommentar til den vestlige verdens ”overgrep” og ovenifra-og-ned-holdninger til land i den ”tredje verden”. Øynenes speiling av fotografen er genial i forhold til budskapet. Den spisse albuen framhever ''vår'' brautende framferd og imperialistiske holdninger overfor fremmede kulturer.

Jeg tror neppe at fotografen har gjort seg skyld i ”overgrep” overfor denne gutten. Men bevisstheten omkring budskapet vitner om en tilstedeværelse og vilje til kommunikasjon som jeg savner mer av på foto.no. Det viser også hvor sterkt et fotografi kan være som visuelt virkemiddel. Vel og merke dersom mottakeren har evne og vilje til ”å se” og forstå.

Arne

Meget bra barneportrett. Godt utsnitt, vinkel og lys, men det er litt forstyrrende at det ser ut som fokus er like foran øynene.

Eftersom jeg fremdeles furter over så få *kritiske* kommentarer/hjelp til bedre å få frem mitt budskap i dette bildet, har jeg enda ikke klart å samle meg til å skrive en skikkelig og velfortjent takk til Caroline og Arne :-(

Efter dagens diskusjonsinnlegg ''Gutteklubben Grei'' av JWF, har jeg imidlertid fattet nytt håp! Jeg ser nå frem til en storm av kritiske, konstruktive kommentarer proppfulle av råd og tips om hvor jeg har bommet og hvordan jeg bedre kan tydeliggjøre budskapet! :-)

JIPPIIIII!!! ;-D

- Line :-)

Legg til kommentar steg 2 av 3
--------------------------------------------------------------------------------


Hei
Jeg prøver å ta en titt på ditt bilde. Det første som slår meg er inntensiteten i guttens blikk og samtidig også refleksen av fotografen i hans øyne.
Jeg spør meg her om hva som er viktig, eller hva billedskaperen har prøvd å få frem. Er det her en beskrivelse av et gutteansikt eller er det et portrett ?.
Jeg har etter vært en vansklighet med å fange noe som er vesentlig i bildet.
Persepsjonsykologisk vil mine øyne draes til det området som omtales som det gyldene snitt, og der finner jeg en forbindelse mellom gutten mund nese og et sort merke på gutten kind. Jeg spør meg da er det dette som er interessant.
Jeg må hele tiden tvinge blikket opp til gutten øyne i den øvre kant av bildet og det finner jeg anstrengende og jeg finner da at bildet har alt for stor tyngde i øvre del. Allså guttens hals og halskjede er uinteresant hvilket du alle rede har innrømmet i å med at dette ikke er i fokus.For det er gjort bevist eller intuitivt,
Det interessante i bildet er guttens intense blikk , som du har fanget mesterligt, det at du på kjøpet har fått med speilingen av deg selv som fotograf får til en komnikasjon og det synes jeg må bedre frem.
Et tettere utsnitt , mindre hals og om det finnes mulighet mer av pannen, ikke mye men slik at billedets vesentlige handling kommer in i det punkt i billedflaten som øyet søker naturlig.
Ja det kan være riktig å tvinge øyet til å jobbe i andre retninger det stemmer. men her ligger hele bildets handling i partiet i øyne og ned til munnen og det tror jeg kan fåes frem bedre.
Men det er et meget bra evne du har å jobbe med.
Mvh
BTE

Og i tillegg tror jeg han tenker '' Hva i H..... driver de med på fotodotten nå.!!

litt seint ute, var ikke mening å vente til du begynte å furte, men ble bare litt opptatt av annet... :)

men her kommer det, kort og greit: Line, blikket er flott, men utsnittet er etter min mening bare på trynet. Øynenes plassering virker tilfeldig, mye rundt ansiktet hans er overflødig da de heller svekker intensiteten fra blikket hans.

så har jeg også lagt inn et barnebilde, og trodde det hadde haglet inn kritikk om familiealbum og diverse. Er jo en fin sjanse for dem jeg har kritisert i disse dagene å få heve seg litt ;). Men, jaja, taushet er nok kritikk i seg selv og :)

Hehe, her hagler det med kommentarabstinenser. Forståelig nok, da det er hovedgrunnen til bildekritikkens eksistens.

Jeg ser på den lite fordelaktige beskjæringen som et virkemiddel til å underbygge budskapet. Gutten er ikke presentert på en sympatisk måte. Og det er vel hele vitsen? Under ''normale omstendigheter'' er jeg enig med de to foregående kommentaorene vedrørende utsnittet.

:)

Utsnittet er da vitterlig et godt stykke nedenfor trynet, Ishi?

;-)

Bildet er ubehagelig og sterkt; jeg ser også avmakt og motvilje her - og slett ingen fortrolighet mellom fotograf og modell, som vi ofte streber etter.

Men er det dårlig av den grunn? Slett ikke!

Gutten har all mulig grunn til å se på meg og andre forspiste & misfornøyde vestlige mennesker på akkurat den måten... bildet blir stående som en kilde til uro og en moralsk utfordring.

Men utsnittet... det kunne nok vært betydelig bedre, uten at jeg helt er i stand til å gi fasiten.

Ahherrrlig!!! Takk og takk og takk og TAKK!!! :-D

Jeg setter enormt stor pris på disse kommentarene, at dere tvinger meg til å betrakte bildet på nye måter! For den som ønsker å se, kan et bilde inneholde et ubegrenset antall ''verdener''. Ikke alle er like synlige og noen må en lete lenge for å finne, - det gjelder i like stor for fotografen selv som for betrakteren.

Det er helt rett som Arne sier; dette er ikke ment å være et snilt og pent barneportrett, eller ''normale omstendigheter''.

Utsnitt og plassering er bevisst valgt med ønske om å tvinge øynene/hjernen til å se under overflaten, lete efter en dypere mening bak fasaden.

Bildet handler ikke om en ''pen gutt'', men om tankeløshet, holdninger og mellommenneskelig respekt. Ikke minst fra oss som fotografer sin side...

- Line :-)

Du snek deg inn i mellom der, Knut-Sverre! :-)

Moralsk utfordring, ja! Der har vi det!
Veldig godt uttrykt, - tusen takk både for det og for reflektert kommentar! :-)

- Line :-)

sterkt og gripende blikk. Komposisjonsmessig litt ubalansert i mine øyne med tomheten til høyre og nede. Ofte kan tomrom og spill på flater virke forsterkende på hovedelementet, men synes ikke dette fungerer her. Den sorte stripa på halsen er forøvrig noget forstyrrende. Litt oppletting rundt øynene kunne muligens gjort blikket enda sterkere.

Et greit portrett, man kan fort koke masse ord ned til keiserens nye klær?

Thomas, Ishi, Knut-Sverre og Thorfinn; Tusen takk for fine, ærlige kommentarer og at dere såpass utfyllende beskriver både sterke og svake sider ved bildet :-)

Bjørn-Tore; Ekstra stor takk for viljen/evnen til å gå så grundig inn i bildet, beskrive hva du ser og hvorfor! Det er spesielt interessant når du trekker direkte linjer mellom din reelle opplevelse og teoretisk persepsjonspsykologi.
At deler av pensum er fortrengt til fordel for intuisjon, må jeg bare innrømme ;-) Jeg vil alltid la intuisjon gå foran (for meg hemmende) ''regler'', men det er svært nyttig å bli minnet om at de finnes og ikke minst hvilken betydning de faktisk har :-)

Per Harald; Tusen takk for ærlig kommentar! :-)
Jeg tolker det du sier slik: Et ordinært portrett uten meningsfylt innhold, - som jeg forsøker å tillegge en dypere mening vha. ord.
Hvis jeg forstår deg rett: Alene gir kommentaren din meg lite. I sammenheng med noen av de andre får den imidlertid verdi fordi den forsterker forståelsen av at jeg ikke har evnet å formidle det jeg ønsker.

Men jeg forsøker - og vil veldig gjerne - forstå hvorfor (ikke).

----------------

Det for meg kanskje mest interessante - og som tidligere nevnt en vesentlig grunn til at jeg la det ut - er hvor forskjellig vi (dere) oppfatter (et) bilde(t).

Hvorfor fremhever noen innholdet og andre det tekniske, men få begge deler?

Hva er det som gjør at Caroline, Arne og Sverre ser/opplever det som er nær hva jeg forsøker å uttrykke, mens andre kun ser et standard portrett av ''et stk. gutt''?

-----------------

Da jeg la ut dette bildet og refererte til Arnes bilde nr. 148458 var det i undring over at ''alle'' (inkl. meg selv) påpekte at mannen (med svultst) er respektfullt fremstilt, - med stolthet og verdighet.

Hvorfor er det så viktig at nettopp han presenteres med respekt?
Faktisk så viktig at nesten alle mente Arne's ''flinkhet'' måtte understrekes, - som om det å fremstille et menneske med respekt er noe helt ekstraordinært.

Hvorfor?


Nesten ingen kommenterer at en fattig, skitten, farget - men frisk - liten gutt presenteres på en så nedverdigende og usympatisk måte som dette.

Hvorfor ikke?


Fortjener ikke alle mennesker å presenteres med samme grad av respekt?


- Line -

Bklager, her er fungerende link til Arnes bilde bilde nr. 148458.

Line, jeg synes dette er svært ordinært. Hadde det stått ''Ring 8xxxxxxx for å donere kun 199,50 i dag'' så hadde det vært rimelig identisk med slike annonser for fadderorganisasjoner. Jeg forbinder mange slike organisasjoner med kyniske måter å tjene penger på, og ser slike barneportretter som dette som litt utnyttende når de er brukt i reklamer. Dette er jo ikke det, men ligner slike fordi det er helt ordinært. Jeg er uansett sikker på at du har seriøse motiver med å legge ut dette bildet. Men det blir altså litt platt for min del.

Ovenfra og nedad, en måte man ''aldri'' skal ta portretter på. Et nesten underkuet blikk, i alle fall skeptisk.
Som portrett av et medmenneske - lite vellykket. Sett ut fra den tankegang at portretter skal vise et positivt bilde.
Som eventuell reklame for et Redd Barna-prosjekt - vesentlig mer vellykket.
Utsnittet synes noe ubalansert, et sterkt og intenst blikk, men det gir ingen nøkkel til noe mer.
Ellers er jeg for sent inne i bildet til å komme med noe nytt.
Mvh Ann

Erlend; Tusen takk for din oppriktige mening! :-)
Det er dog vanskelig for meg å forstå at symbolikken i øynenes speiling av den ''dansende (fråtsende) turisten'', ovenifra-ned-vinkelen, at han er ''trengt opp i et hjørne'', avmakten i blikket osv. ikke skaper følelser utover ''ordinært portrett''. Men jeg tar det selvfølgelig til meg og grubler videre, Erlend ( togrøster meg med assosiasjonen til ''organisasjoner med kyniske måter å tjene penger på :-)

Ann; Tusen takk til deg også! Du beskriver jo presis hva jeg vil frem til ;-) Tror det burde komme ganske klart frem, spesielt i mitt siste innlegg - at det IKKE er ment å være et ''positivt'' portrett :-)

- Line :-)

Hei igjen Line – jeg får gjenta her, som på diskusjonssidene, at jeg ikke synes dette bildet gir deg grunn til å stille spørsmål ved din evne til å formidle et budskap gjennom bilder. Det er ikke alltid det er bildet det er mangler ved når betrakteren ikke forstår bildets innhold.

Betrakteren kan være billedblind/analfabet, mangle erfaring (f eks aldri sett turistkikkerbilder), mangle erfaring/kunnskap om en annen kultur (må nesten få fortelle om min morfar som indignert utbørt da han en gang på 1970-tallet så afrikansk stammedans på TV for første gang: Se på de – er det rart de er sultne og nakne, slik som de oppfører seg! *SS*) eller aldri ha truffet på folk som reiser til fremmed land med ingen annen forberedelse enn en halv sides informasjon om soltimer og vekslingskurser på glanset papir fra solreisekatalogene (for ikke å snakke om de som reiser langt bort fordi det gir dem en så god følelse å blitt sett opp til – tror de). Viktigst er kanskje konteksten (Dotten) – man forventer ikke at en bevisst fotograf presenterer et nedverdigende bilde på Dotten og ser derfor bare noe ”ordinært”.

Det sies at man skal være en svært dyktig sanger for å synge tilgjort falskt overbevisende. På samme måte må være en dyktig fotograf for å ta overbevisende kikkersjokkbilder. :-)

Jeg forstår assosiasjonene til kynisk billedbruk av veldedige organisasjoner, men tviler sterkt på at noen av de ville brukt et bilde som dette. Vel – med mindre bildet skulle brukes for å samle inn penger til informasjonsarbeid om kulturforståelse blant nordmenn med forenklede (for å si det pent) holdninger til fremmede land og folk. De veldedige organisajonene vet at folk ikke åpner lommebøkene for barn (eller voksne) som ser på en med sinne, fiendlighet, avmakt og speilet fotograf i blikket. Det som får folk til å gi er bilder med søte, pene, rene barn (og voksne) med bønn og takknemlighet i blikket.

Jeg har vært innom dette bildet noen ganger. Uten å skrive noe, riktignok. Det er et viktig og interessant 'tema' som blir berørt.

Jeg ser en redd, anspent og skeptisk gutt. Som antageligvis har all grunn til å reagere slik. Og som du har fotografert på en for meg nedverdigende måte.

Klart alle mennesker har krav på respekt. Du sammenligner med Arne Strømme sitt bilde av mannen med svulst. Og ser også at dere hadde forskjellig utgangspunkt. Arne framstilte mannen på en respektfull måte.

Var målet ditt at du ville fotografere ham med respekt? Neppe. Du er dyktig og har klart å formidle vår ofte manglende respekt for fattige i den tredje verden. Og vår tro på at vi er så mye bedre. Hvite, rene, pene og mette, som vi er. Synes Caroline sier det på en god måte, du må være en dyktig sanger for å synge tilgjort falsk slik at vi blir overbevist.

Hilsen
Marit

Caroline og Marit; Tusen takk!

Jeg har lest og grublet lenge over Carolines fine, gjennomtenkte innlegg og vært veldig i tvil om hva jeg kunne svare uten å virke ''selvforherligende''. Din reflektere kommentar løste på mange måter problemet mitt, Marit :-)

Det er mange faktorer som påvirker hvordan vi oppfatter et bilde.
En av grunnene til at vi som er ''her'' opplever dette så forskjellig tror jeg kan være alder og dermed erfaringsbakgrunn.

Selv om (eller fordi) vi vokste opp med bildet av utsultede Biafrabarn nærmest liggende i middagsfatet, er nok min generasjon generelt mye mer følelsesmessig åpne (evt. mindre blinde) for slike synsinntrykk enn de som er 10 eller 20 år yngre.
Media bombarder oss med bilder av krig, vold, fattigdom ... og utsultede barn. Dess mer ''herdet'' publikum blir, dess sterkere virkemidler ''må'' tas i bruk for å gjøre inntrykk og beholde oppmerksomheten.

Barn på 80-tallet vokste opp med (og ble formet av) svært mye råere inntrykk enn hva jeg gjorde på 60- og 70-tallet. Det ville være merkelig om det ikke også påvirket hvordan vi som voksne opplever f. eks. dette bildet.

Et annet interessant aspekt - og en av mine to hovedhensikter med å legge ut dette bildet - er spørsmålet om hva vi egentlig ser (efter) i et bilde.

Jeg håper den som skrev kommentaren tilgir at jeg bruker nettopp denne som eksempel. Forfatteren har tatt forbehold, men om vi ser bort fra dette er kommentaren en ypperlig illustrasjon:

Sitat: ''Ovenfra og nedad, en måte man ''aldri'' skal ta portretter på. Et nesten underkuet blikk, i alle fall skeptisk.
Som portrett av et medmenneske - lite vellykket. Sett ut fra den tankegang at portretter skal vise et positivt bilde. ...''(Sitat slutt).

''... sett ut fra den tankegang at portretter skal vise et positivt bilde...''

Hvem har sagt min hensikt er å vise ''et portrett som gir et postivt bilde''?
Ikke jeg.
Det fremkommer ingen steder at bildet skal betraktes/bedømmes med det som forutsetning.

Hensikten var den motsatte.
''Slakt'' med bakgrunn i at bildet ikke tilfredsstiller ''regelen'' om at et ''portrett skal vise et positivt bilde'' blir i dette tilfellet mao. (om enn misforstått) tilnærmet ''positiv'' kritikk.

Dette illustrerer hvor viktig det er at vi - når vi betrakter/bedømmer et bilde -frigjør oss fra tillærte ''regler'', automatiserte tanker og egne forventninger til hva bildet ''skal'' være.

Vi må være aktivt bevisst skillet mellom hva vi *tror* vi ser og hva vi egentlig ser, hvis ikke mister billedkritikken en stor del av sin verdi.

Og ja, det burde være en selvfølge at ALLE mennesker fremstilles med like stor grad av respekt :-)

- Line :-)

Det er bra på flere måter å stoppe opp, reflektere og servere noe som er på tvers av forventninger. Det er lett å bli blind, mett og holdningsløs. Spørsmålet er likevel om vi kan forvente at publikum tar budskapet uten en kontekst. Jeg tror dette bildet hadde blitt enda sterkere i en sammenheng der budskapet var åpenbart. Vi er opplært til å tro det beste vet du, i hvert fall her på dotten.

:)

Godt mulig du har rett i det, Arne :-)
Men hvis budskapet var åpenbart, ville vi jo verken behøve å tenke eller stille spørsmål! ;-)

Nei, det har du rett i. Fillern!

Bildet jeg snakket om i privat melding:
http://stevemccurry.com/galleries/afghan/afghan_03b.html

Dette bildet av McCurry er jo også ''utnyttende'' i form av at det er et menneske ''i nød''. Men det har også en flott komposisjon, to farger som harmonerer med huden, og et vanvittig sterkt uttrykk.

For min del blir det ikke nedenfra/ovenfra holdningen som påvirker mitt syn på ''utnyttelsen''. Det gjør lite fra eller til. Men utnyttelsen er liksom mindre dersom fotografen bidrar med noe ekstra som i dette bildet og Arnes ''verdige bilde''. Altså ser jeg her et veldig lettvint bilde.

Jeg ser ingen grunn til at man skal presentere et slikt bilde ''positivt''.

Takk skal du ha, Erlend! :-)
Ja, det bildet kjenner jeg selvfølgelig.

Det er mulig jeg misforstår det siste, men bildet ble verken presentert som ''negativt'' eller ''positivt'' (ei heller med tittel, tekst eller andre ledetråder).

OK, resten er jeg til dels enig med deg i.
'Til dels' fordi bakgrunnen for/hensikten med å presentere bildene er så vidt forskjellige og virkemiddelet velges utfra hvilket mål man ønsker å nå.
Dette bildet er ment å gjenspeile negative holdninger, utnyttelse, tankeløshet mm., - formålet er verken veldedighet, informasjon eller noe annet positivt.

Det betyr imidlertid ikke at jeg mener bildet er ''godt nok'' (ironisk ment). Jeg må også legge til at alle kommentarene har hjulpet/hjelper meg til å se andre og bedre løsninger enn denne :-)

Dette skal du ha Line; (og det var vel det du ville)
Du har fått meg til å vurdere problemstillinger jeg ikke har tenkt på før.

HeheherrrligErlend! ;-)

Dette bildet får meg til å tenke på Norsk Folkehjelps TV-aksjon (var det i 1994?). De brukte Sebastian Salgado sine bilder i sine kampanjer. Dette kommenterte jeg forøvrig også under Arne Strømme sitt bilde som du henviser til.

Disse bildene viste folk som viste håp, kjærlighet og glede. Altså ikke bilder som andre organisasjoner brukte for å vekke følelser hos folk (Vold, nød, sult + +) Dette var ganske banebrytende den gangen.

Jeg syns egentlig ikke ditt bilde er noe godt eksempel på disse tradisjonelle ''nødhjelpsbildene''. Bildet vekker ingen medlidenhet eller lyst til å hjelpe. Det er et bilde av en gutt som er portrettert ovenfra og ned. Han ser sint eller redd ut og det gir en ubehagelige følelse som Caroline Skjelbred beskriver.

Utenom dette er det et sterkt portrett som jeg ikke vil se mer på, men ganske sikkert vil huske.

JEP