Du er god på dette, Camilla. Bilder som fremstår som glimtvise fragment av tid, steder og stemninger. Som noe vi så en gang, kanskje som barn. Eller biter av en drøm.

Så også her. Bildet er bygd opp omkring en lysning med mørke omkring. Den vridde hengekøya er genial, likeså det midtstilte treet og det underlige ''byggverket'' bak i venstre del av bildet. Jeg føler meg som en titter som ser et surrealistisk åsted for noe som har skjedd, eller som kan komme til å skje hvert øyeblikk.

Noen vil kanskje innvende at bildet er for grått, at det mangler visuelt spenn i tonene ned mot det sorte. Og ''kynisk sett'' gjør det kanskje det. Jeg synes likevel ikke det. Det grå preget forsterker inntrykket av at vi tar del i noe glemt, noe hemmelig, et drømmefragment eller et gammelt minne.

- Kristoffer

Elsker bildene dine.
Enkelt og greit

Har virkelig beundret mange av bildene dine. De er så flotte. Dette også, fantastisk, som jeg kan se så lenge på som bare det, og kanskje savne litt når jeg skrur av pcn.