Herlig fargetoning du har valgt, og bra kombinasjon av skarphet og en slags ''soft'' toning har du også fått til. Formatet sitter, men at øverste del av strengene har artefakter liker jeg ikke.

skyld på jpg og nedsampling fra originalen, TN.

Opptaket er gjort på 20 sek. (frihånd) og ''softingen'' er musikeren i sving med sitt instrument. IR, selvsagt.

For en kjekk gutt dette var da...

Ok, spøk til side, synes du med dette bildet lykkes i å fange sjelen i musiseringen. Musikk og musisering er om mulig et enda mer uartikulert fagområde enn fotografi, og det er svært passende å presentere det på denne måten. Du fanger så og seie auraen rundt konseptet musiker/ musisering, og eg personleg liker dette bildet særs godt...

MVH TH (med bifall fra PW)

OK ang. nedsampling. Men du mener vel ikke 20 sek. på frihånd...??? Du mener vel 1/20 sek? Den naturlige ''softingen'' og det myke lyse lyset er det som gjør bildet her synes jeg.

20 sek. er korrekt.

Da må jeg innrømme at jeg ikke skjønner bære....men det er jo ikke alt en skal skjønne helelr da...hvor stø på hånda er det mulig å være...:-)

...skjønner bæra, mente jeg selvsagt..:-)

Man blir støere av å stå imot kritikk, TN. :)-

Fra spøk til alvor: langtidsekponeringen var selvsagt for å få tegnet ut bevegelsene. Hel idéen bak opptaksserien. IR er ikke synlig lys og mye er annerledes.

Interessant uttrykk som gir eit bidrag til den stemninga som eit bilete vanskeleg kan fange, den som er skapt av musikken. Eg likar ikkje brillene, men det får så være. Posituren er dramatisk, og vi ser akkurat nok av toppen av instrumentet.

Dette biletet fall langt betre i smak enn ditt forrige, utan å gjere ei samanlinkning av dei.

Veldig tradisjonelt til å være deg, men ligner ikke noe konsertbilde jeg kan huske. Softingen forsterker stemningen og gjør musikken om til lys. Kjempebra med andre ord! Et av de beste konsertbilder jeg har sett. 20sek? Har du brukt en slags blitz da?

Wratten 87? Skulle det ikke være 'Gershwin - rhapsody in blue'?
Ofte er de UV/IR optakene for rå, for hard for en enkel sjel som meg. Denne derimot syns jeg er meget tiltalende. Meget flott diffus efekt som går over i fine fargetoner. Ansikte er nesten ghost aktig. Jeg ser også en kontrat mellom det sphæriske diffushet av spillern og hans 'jordnære' instrument kontrabassen.
Interessant hvor stor forskjellene blir i en så små spektrum.

Litt diskret IR-blitz passer til IR-fotografering, ja.

EH: samme kamera, samme objektiv, samme filter, samme fotograf, men alt dette e ingen garanti for likeartede bilder.

EM: takker. Da skulle jeg ha tilstrekkelig spennvidde iallfall (fforrige bilde: et av de dårligste på dotten, dette: kjempebra).

Aha...så det betyr at du har brukt en slags blits som har stått og blinket/lyst konstant gjennom de 20 sekundene...? Venter i spenning på at du avslører mere detaljer om opptaksteknikken..mulig jeg venter forgjeves, men venter; det gjør jeg.

Skikkelig delikat og flott formidlet! Her fungerer IR-teknikken flott! Utsnittet er passe tett på.

Trond sier noe veldig vesentlig om dette at musikk og foto har sin non-verbalitet felles. Det er jeg veldig enig i. Musikk og foto er rett og slett nære slektninger. Musikk skaper ofte visualisering hos tilhøreren, og bildespill følges ofte av musikk som autor mener passer, fordi den understreker eller utdyper bildenes innhold, eller som ren kontrast.

Virkelig bra!

Mvh Ola.

Bare nydelig!

Schtilig er vel et greit uttrykk for dette. Jeg er veldig enig med det OlaE-H sier. Se (hør) bare hva som skjer når man sette musikk til en bildeserie.
Minimalistfundamentalist som jeg er: klone vekk knappene og den refleksen oppe til høyre kanskje ??

TomB.

TN: blitzen har gjort jobben sin på 1/2000 sek. En SB-14 med Wratten 87 filter på. Blitzlyset er ikke synlig for øyet det heller.

Teknikken er ikke akkurat ny eller epokegjørende, men med digital-IR så er det jo mulig å ''se'' resultatet temmelig omgående. Konsekvensen av denne umiddelbare feedback var at jeg økte eksponeringstiden trinnvis fra rundt 2 sek. ved første opptak opp til 20 sek. som dette bildet, for å få frem den virkningen jeg var på jakt etter.

Sesjonen var planlagt med ''innhyret'' musiker og sett opp til å være en ren IR-greie.

Jeg setter også pris på dette bildet. Det gir meg noen ideer og visualiserer musikken på en artig måte. Jeg oppfatter derfor bildet som veldig bra.

Liker at du deler ut noen av de tekniske detaljene. Det ansporer bare til å prøve ut ting selv når man får noen ledetråder.

tomb: jeg ba eksplisitt musikeren (Patrick Wilder) om å kle seg i helsvart, fordi jeg med basis i tidligere erfaring antok at han (og klærne) ville bli gjengitt i hvitt på IR-opptak. Kontrabassen var jeg usikker på men antok den ville bli mørk, noe som viste seg å stemme bortsett fra at alle mulige slitasjemerker, skader i treverk etc. som var skjult under lakken ble veldig tydelige. Siden utøver ville bli lys antok jeg videre at hans bevegelser i interaksjon med musikk og instrument ville lage et potensielt interessant sløringsmønster. Alt dette stemte bra når eksponeringstidene begynte å dra avgårde noen sekunder.

At skjorteknappene på en svart skjorte *ikke* ble hvitre klarer jeg fint å leve med. Så minimalist er jeg ikke at alt skal vekk.

Forøvrig takk for kommentar og påpekingen at bilde og musikk *kan* utfylle hverandre.på en fortreffelig måte. Jeg sier ''kan'' fordi det er ingen selvfølge at en fotograf er like lydhør for musikk som han/hun er for sine bilder.

Jeg likte dette bildet veldig godt fordi jeg nesten kan høre musikken for meg når jeg betrakter det! Jeg synes komposisjonen er bra, og softingen sammen med blåfargen gir bildet en noe melankolsk stemning. Jeg er en melankoliker av natur og synes derfor dette er en topp kombinasjon.

Synes det er flott at du forklarer det tekniske. Har tenkt å kjøpe DSLR snart, og har da lyst til å prøve IR fotografi selv.

mvh
afzal

Joda Björn dette oser det musikk av. Det er nesten så en hörer hva som blir spilt.
Härlig farger. Det som jeg syns gjorde bildet er: Strengene og hånden.
Vakkert komponert bilde. Ha en fin dag...

Akkurat, takk for at du sa litt mere om opptaksteknikken. Du har nå gitt meg enda flere argumenter for at jeg bør investere i digitalt kamerahus snart!

Svært interessant diskusjon om fotografering på et meget avansert nivå. Resultatet? Svært bra. Et konsertbilde med følelse og stemning.

Endelig begynner jeg å forstå litt av tankegangen og teknikken bak et slikt bilde som dette. At du så velvillig deler måten dette utføres på setter jeg stor pris på.

Auraen rundt musikeren skaper en steming av mystikk og man sitter bare å venter på at tonene skal strømme ut av bildet. Noe av det som tiltaler meg svært mye i bildet er musikerens håndtering av instrumentet. Man kan tydelig ane at det behandles med følelse og kjærlighet.
Dette kommer høyt på listen over det jeg har sett fra din side.

mvh
OddES

I motsetning til de fleste (alle?) andre her ser/hører jeg ikke musikken. Over halvparten av bildet er skinnende og lyst - ikke mørkt, dypt, tungt som en kontrabass. Hadde han traktert en piccolo, hadde det vært en annen sak (eh, vel... det var kanskje en smule overdrivelse). :-) Det jeg først og fremst ser er stor spilleglede - smilet og konsentrasjonen til musikeren som jeg synes forsterkes av det lysende lyse. Men fordi instrumentet er kontrabass, blir det likevel feil for meg. Ikke det at jeg tror bassister ikke gleder seg over å spille - det er bare for lite ''kontrabass'' her.

CMS: det var en lettelse at jeg ikke var allene med denne tanken. :)

Dette likte jeg. Både beskjæring og koloritt. Vet ikke om det bare blir på min skjerm, men jeg aner noe moare øverst på strengene, de sprekker i rødt, - eller er det pga. tvinningstrenger?
Jeg drev litt hemningsløst med filter før, og har noen på dias som ligner litt på dette, da brukte jeg vaselin på ett partielt blått filter. IR-teknikken din er interessant, med det lille jeg kjenner til det skulle det vært morsomt å se hvordan det blir når man heller kaldt vann nedi varmt vann (..eller omvendt..) :-)

Det er blit litt moiré øverst på strengene etter nedsampling og jpg, ja. Ikke på originalen.

IR som kan registreres direkte fotografisk (opp mot 1.3 mikrometer) er langt nedenfor varmeområdet (8-13 mikrometer), så det eksperimentet ditt trenger en annen teknikk. Schlieren-fotografering vil kunne fungere.

Mange tekniske kommentarer her, men for meg står dette (alle versjoner)frem som et stemningsbilde (også), likte det meget godt.
Odd A-

strålende bra. Her har du fanget musikkens sjel.
:)

Hei.

Jeg gratulerer med bildet, og henger meg på Toinis bemerknig.

Nå begynner jeg å forstå vitsen med IR - og all investering i utstyr og jobb som naturligvis må ligge bak. Imponerende, og - som sagt ovenfor - strålende bra.

mvh
Knut

Du er en akrobat! Vakkert og sjelfullt. Dyktig gjort -
men synes ikke den stolen bak instrumentet tilførte bildet noe - hvis jeg skal pirke litt.

~~hilde~~

ps. det er jo ingen som har wratten 87 å selge... hvor i all verden får du tak i sånt??

Det finnes ingen stol bak instrumentet Hilde, så det er nok en illusjon (alt har beveget seg under eksponeringen).

Wratten 87 produseres nå av Tiffen i ISA og f.eks. b+h photovideo før dem (jeg kjøpte der). Filtrene fr Tiffen har dessverre litt tykke kanter så de passer ikke i innsitkksskuffene i Nikons teleobjektiver, så der må jeg bruke 87-filtre i gelatinform. Tror du kan få tak i dette samme sted.

Bjørn, det er en stol der, den har nok blitt fanget av blitzen. De der stolene kunne eg gjenkjent nårsomhelst det skulle være.

Ellers må eg bare skyte inn at kontrabassen som soloinstrument spiller stort sett svært lyst, i et register som ein alldeles ikkje forbinder med mørk bass. Så også der er den litt lyse stemninga i bildet fullt berettiget :-) (sjølv om dette er svært intern viten)

MVH TH

Hm. Jeg har tatt opp bildet i PS og dratt opp kurvene veldig og ser ingen stol. Men nå blir man jo fort blind for egne bilder, så om du sier så TH så er det vel riktig da.

Det lyse er jo igrunnen helsvart om man ''ser'' på saken med våre øyne (svarte klær, mørkt instrument), så igjen blir det avstand mellom observasjon og sluttresultat. Hm. Veldig filosofisk, dette. Får gruble videre ved leilighet.

BR: Jeg tror TH erter deg litt. Hvis jeg husker ikke feil så blir det brukt rare ord for musikinstrumentenes deler. Sadel og stol er noen av de ;)

Så lenge man ikke rir kjepphester er det OK for meg :)-

Tradisjonell og grei vinkling for bilder av utøvere på kontrabass og cello, litt mer ovenfra og ned enn vanlig.
Fargevalget gir ikke assosiasjoner til kontrabass. Vel har kontrabassen et vidt toneomfang, men heller ikke i det lyse område forbinder jeg den med blått, uansett rødlig stikk eller ikke. Dette blir mer f.eks. ess-klarinett eller hvinende fiolin. Kontrabass oppfatter jeg som mye varmere, nyanser av f.eks. rødbrunt.
For min del blir likevel hovedspørsmålet: Hvorfor IR? Hva tilfører IR bildet som gjør at dette verktøyet burde velges?
En viss dynamikk, som antydet i høyre side av bildet. Fingrene forblir likevel statiske, ingen spor av den vibrato jeg ofte ser.
Overeksponering i sentrale deler av motivet, f.eks. i ansiktet.
Hva hadde kritikken av bildet og spesielt denne tilsynelatende overksponeringen blitt, om det IKKE var anvendt IR-teknikk, men vanlig lys? Er det grunn til å opphøye bilder tatt med IR til noe mer meningsfylt fordi teknikken er mer spennende og vanskelig beherskbar?
Min oppfatning er nei, du vurderer annerledes.
Odd Tore

IR teknikk fordi dette var avtalt på forhånd. Pluss den fordel at bilden får et uforutsigelig preg.

Hvis du mener bildet er overeksponert bør du nok sjekke skjermen din og kalibreringen.

Jeg skrev overeksponert fordi det virker svært lyst i sentrale områder ut fra mine forventninger og forutsetninger, dette betyr ikke utbrent!!!!! At det ikke er er et utsagn om bildet som helhet bør også gå klart frem.
Skjermen her oppfattes heller som mørk i forhold til andre skjermer jeg har tilgang på, men den kommer bra ut i forhold til CArnholms test (har sett på bildet ditt mange ganger, også på andre skjermer).
Min kommentar om IR var forøvrig mer generell enn til akkurat dette bildet.
Odd Tore

overeksponering er vel noe annet enn motivkontrast (som er høy)? skjønner ikke ordbruken din, den er iallfall upresis og unøyaktig og dermed lite fruktbar begrepsmessig.

jeg er enig med deg at IR ikke garanterer noe som helst i den ene eller annen bildemessige retning, men som det nok burde fremgå så *har* metoden her gitt det jeg ønsket å få frem, altså et positivt bidrag i bildeprosessene. at du misliker dette er noe annet og metodisk igjen irrelevant.

Odd Tore, bassister vibrerer bare når de er nervøse, og da er det ufrivillig ;-)


(eller så kan du skylde det på blitzen :-) )

MVH TH

OK:
- virker svært lyst i sentrale områder ut fra mine forventninger og forutsetninger
- ordet ''misliker'' er ditt, ser ikke og mener ikke at det å gjøre en vurdering av en teknikk/verktøy som IR har noe med like eller mislike å gjøre. Du vurderer etter dine kriterier og vektlegginger, jeg etter mine. Er det metodisk irrelevant fordi de er forskjellige?
- skal følge bedre med neste gang jeg ser Dan Styffe i aksjon.
Odd Tore

Hei Bjørn

Har sett på dette bildet noen ganger. Musikk er et vanskelig tema å få til som fotografi- blir lett litt statisk. Jeg syns du har lykkes godt her. Du har ungått et statisk kjedelig bilde og fått en flott effekt.

Når det gjelder blåfargen tenkte jeg umidelbart det samme som Odd Tore Saugerud. Blått er for meg- blues- rock + +. Pussig nok tenkte jeg også at bildet kunne vært flott i rødbrunt.

Jan-Eilert

Gillar version #4 bäst. En bild där man nästan hör musiken. Bra fångat!

Mvh,
/Mikael

liker godt v1 og 2 jeg

v2 flotte detaljer i instrumentet
v1 nydelige farger som formidler musikk

:-D ! son tarjeiav !

Spennende utførelse. Først og fremst liker jeg utsnittet. Fin IR effekten og jeg går definitivt for versjon 1 her.

Marius