En varm fremstilling av ei annerledes jente. Tittel og undertekst som oppfordrer til ettertanke. Det tekniske er bra utført, og komposisjonen er enkel, rett på og rendyrket - noe som passer motivet. Godt uttrykk på jenta.

Et fint portrett som er teknisk bra utført og innehar en flott komposisjon. Uten variasjon, ingen sivilisasjon!

hei
dette var et fint portrett. jeg syntes du er flink til å ta denne type bilder.
mvh
gorm

Veldig pent portrett, og fin tekst om jenten som forteller oss en tankevekker.
Fint og skarpt var det også:)

-Camilla

Hallo
Ja vi er heldige som har friske barn, synes alle som er i denne situasjonen fortjener all mulig respekt, det er sikkert knalltøft både fysisk og psykisk for alle parter.
Synes du har fått frem denne jentas personlighet ganske så godt gjennom uttrykket hennes, flott at det ble i sort/hvitt også, jeg er litt tilhenger av det.
Savner litt skarphet i ansiktet, men ikke så mye at det gjør noe.
Bra jobba dette Anniken
Mvh Monica:o)

Et virkelig nært og flott bilde av denne jenta ...

Jeg liker veldig godt S/V her.

Savner liiiiit mer skarphet i ansiktet ..., ellers irriterer lysflekken på leppa ...

Bjørn ;¤

Et rørende vakkert portrett ,
helt utrolig godt utført med sort bakgrunn og gråtonenyanser ,
det passet så godt inn her ,
og et herlig blikk på denne jenta , godt formidlet av deg som fotograf ,
fin tilhørende tekst til.

Mvh Inger Anne

Hei og takk for fine tilbakemeldinger.
Det var spesielt å fotografere Marte. For det første så har hun ukontrollerte bevegelser på hodet hele tiden. Noe som forklarer at bilde kansjke ikke er helt 100% klart. Det er ikke så enkelt å fange blikket og få kontakt, men her føler jeg at jeg fikk fanget hennes oppmerksomhet.
I dag er det en spesiell dag for familien. Neste familiemedlem ligger i magen og de er på utredning i Trondheim for å sjekke at alt er bra denne gangen.
Det er ingen genetiske feil hos foreldrene som gjorde at Marte ble som hun ble, det var en migrasjonsforstyrrelse i hjernen som gjorde at Marte ble annerledes. Årsaken kan være en blodpropp. Det blir spennende å høre hvordan det går med de og jeg håper av hele mitt hjerte at det ikke er noe feil denne gangen.

Hei Anniken
En rørende historie og et flott bilde. Det er bare de som er i den sistuasjonen som helt ut kan forstå den............ Bildet av jenta er bra det. Jeg synes blitzanlegget ditt allerde begynner å gi resultater. Lurer kanskje på hvorfor du midtstilte akkurat dette bildet å ikke de andre bildene dine.

Flott levert.

MvhJRH

Eit nydeleg barneportrett! Flott kontakt med jenta og god komposisjon! Kanskje du kunne beskåre bildet litt, særleg til høgre for å og kanskje også litt oppe (?)
mvh Knut-Inge

Hei hei Anikken

Sånne bilda engasjerer og rører nokka i oss,
men svært ofte blir mange av oss usikker og litt redd når
vi møter dem som e ''annerledes'' ansikt til ansikt....
Ka tenker dem når vi ser rart på dem for så og snu oss eller tar en omvei....

I dagens samfunn blir også dem som ikke e synlig annerledes, men annerledes på det viset at dem ikke passer inn i den lagde normen for og være normal fort utstøtt og sendt til spesialista for og scanne hodet mm.

De fleste store navn i historien har jo egentlig vært nokken særinga,
dem har vel vært på en instutisjon har dem levd i dag....

Som du ser engasjerer dette meg sterkt, har en del dårlige erfaringa med flere etata, men eg har også vært heldig og fått tilbringt tid sammen med funksjohemma folk, svært lærerikt, vi har nok mye og lære av dem som e ''annerledes''.

Det direkte blikket til jenta e godt og går rett inn i meg,
men klarer selvfølgelig ikke og fortelle hele historia
om kordan det e og ha et barn med spesielle behov.


Ha ei god natt

. JonnyE

Bra portrett du har tatt her, Anniken, jeg synes du har fått frem særpreget på en bra og balansert måte.
Fototeknisk finner ikke jeg noe å pirke på. Forhold som spennende komposisjon osv. blir helt underordnet budskapet i dette motivet.
Slikt kan skje helt uanmeldt. Vi har venner som fikk et barn som satte seg fast under fødselen og ble nærmest grønnsak, og det var veldig spennende da den ve-dempende sprøyta begynte å virke da vi så toppen av hodet til Kristin. Det gikk bra, men man blir ganske bevisstgjort på at vellykket fødsel ikke er noen selvfølgelighet etterpå.
Odd Tore

Takk for dype og fine tilbakemeldinger.
Dagens normer er kvasse og det er lett å komme på sidelinjen.
Undres stadig over hvem som setter disse grensene?
I dag er jeg lettet og gla', det var ingen ny Marte i magen....
Familien venter et ''normalt'' barn denne gangen.
Da gjenstår det bare å se om resten av svangerskapet går bra, fødselen og alt det tilbehøret. Jeg er i allefall lettet på deres vegne.

Hei Anniken.

Fint at du kompletterer dette bildet med historien bak. Annerledes er en beskrivende tittel. Kjenner meg selv igjen i historien om å ha en god venn som får et kjærkomment barn som byr på tilleggsutfordringer (min beste kamerat har ei skjønn jente på to år, - og hvor tilfeldighetene ville at hun ble født med Downs Syndrom).

Portretter er generelt vanskelig å gi kritikk på hvis man ikke kjenner den avbildede. Portretter av profilerte kjendiser er derimot lettere, fordi vi som betrakter følgelig kan ha meninger om hvorvidt fotografen har truffet det vi andre oppfatter som ”modellens sjel”. I den sammenheng legger jo Krogvold seg rimelig klar for hogg når han avbilder profilerte mennesker som Kausland, Stålseth, Ullmann, osv.. Din forklarende tekst er med på å gi betrakteren et noe bedre utgangspunkt for hvorvidt du lykkes med ”historieformidlingen” gjennom ditt bilde. Bra.

Først det tekniske: Er i hovedtrekk enig med Bjørn Halfdansen om skarphet og det hvite feltet på leppen. Ellers ikke noe å pirke på. Funker godt komposisjonsmessig.

Historien (eller selve ”portretteringen”): Her er jeg mer i tvil hvorvidt en noe ordinær sittende posering er det eneste riktige. Misforstå meg rett: Det fungerer jo :-). Se mer på dette som en tilleggskommentar og løs tanke: Jeg forstår av det du skriver at jenta er aktiv og tidvis gjør kraftige bevegelser. Hvis slike bevegelser særlig er framtredende ved gledesutbrudd, ville det ikke være noe i veien å avbilde henne på en slik måte at bevegelsen indikeres. Hvis det er i forbindelse med negative følelse denne aktiviteten er mest framtredende, vil min tanke falle på stengrunn.

Hei André, takk for fin kommentar. Det er ikke lett å formidle et slikt bilde.
Jo, det er i virkelige i gledes utbrudd at denne livlige jenta gjør sine bevegelser, men her er et par faktorer som begrenser dette.
For det første så er jenta lenket til en rullestol som binder opp hele kroppen hennes. For at hun skulle kunne bevege seg slik måtte vi ha bindt henne fast til rullestolen. Og for det andre det var foreldrenes ønske om å ta et bilde der det hele ikke så ut som en ''institusjon''. Rullestolen er ganske drastisk og ville ha endret hele settingen. Her har vi prøvd å få frem et søtt portrett med stabling av puter, tepper og en egnet ministol for at Marte skal se så ''normal'' ut som mulig. Det er ikke et forsøk eller en flukt fra at hun ikke skal se ut som den hun er, for all del. Marte er Marte og det skal hun få lov til å være.

Hei Anniken! Her har du et godt portrett formidlet sammen med en fin tekst.
Ut fra hva du beskriver, har du hatt en krevende jobb (ukontrollerte bevegelser, vansker med kontakt, plassering etc.) og den jobben har du løst på en utmerket måte. Du har en direkte øyenkontakt,avslappet positur og fine omgivelser.
Bildet er fint i sort/hvitt og kledde den mørke bakgrunnen.
Jeg vil tro foreldrene er begeistret for dette bildet.
Bjørn nevner den lyse flekken på leppa. Så lærte jeg det:)
Vi kan nok ikke sette oss inn i hvordan det er å ha et barn døgnet rundt hele livet...etterhvert i en voksens kropp.Selv om man ser det på nært hold,som jeg har gjort. Jeg er enig med deg i at foreldrene trenger honnør.Også denne vesle jenta,Marte,som absolutt må få lov å være Marte.

Hilsen Inger-Lise

Ok portrett.

Flott portrett. For en indre ro når en ser på det.
Fint utsnitt, flott lys og sist men ikke minst en nydelig liten jente.
Jarle