Sannelig ikke sikker på hva jeg egentlig ser her jeg; en person som sitter innenfor et buss-, tog- eller trikkevindu? Eller er det et vindu på en bygning? En speiling av en person i et eller annet glass? Photoshopping med sammenliming av ulike layers? Får meg til å gruble...nesten litt irriterende å ikke være istand til å se hva det er....seriens tittel er i så henseende veldig passende.

Tommy - takk for kommentaren!

Ansiktet du ser, er på en svær poster på innsiden av et vindu i 2. etg. på en bygning - fotografert nede fra gaten. ;-)

- Kristoffer

Enkel linjeføring og store flater som kal virke litt tilfeldig. Men linjene ballanserer fint.
Så skimter vi et uutgrunnelig ansiktsuttrykk. Uttrykkets ubestemmelighet kler flaten og kan både oppfattes som urolig og rolig. Synes absolutt dette fungerer.

MVH
J-P

Fint på høre, Jon-Petter. Jeg synes du summerer bildet veldig fint opp. Takk for kommentaren!

- Kristoffer

Skulle selvsagt vært 'Fint å høre'... Tyrrkfielsdemnonen!

Det er noe poetisk, religiøst over dette bildet.
Spennende med uttrykket i ansiktet, og den vage konturen av det.
Litt irriterende med dei to ledningene det er reflekser fra.
Egentlig bare pirk på et bilde jeg liker svært godt.
Kan forresten anbefale Officium, Jan Garbarek/The Hilliard Ensemble
mens man kikker på dette bildet. ;-)

Tusen takk, Asbjørn! Dette satte jeg stor pris på å høre. Det var fint at du så den sakrale dimensjonen som jeg så gjerne ville ha fram.

Dessverre har jeg ikke platen du nevner, men Garbarek/Hilliard har laget mye fint sammen. Derfor følger jeg deg 'i ånden' her. ;-)

- Kristoffer

En fin historie i bildet ditt. For meg er det treet som vinker adjø til noe som er i ferd med å forsvinne, ansiktet i glasset symboliserer akkurat det, som om han eller hun er i en slags mellomdimmensjon. Fine linjer. Følsomt uttrykk.