/ Bildekritikken / Bildevisning / Ingen grunn
Ingen grunn
..til skepsis. Alle er velkommen til å kommentere et eller flere av disse punktene:
- forholdet mellom abstrakt/konkret
- toning
- komposisjon og teknikk
- innhold og assosiasjoner
- hva sier magen?
Ubetinget ros er også helt greit dersom du mener at bildet er perfekt.
- forholdet mellom abstrakt/konkret
- toning
- komposisjon og teknikk
- innhold og assosiasjoner
- hva sier magen?
Ubetinget ros er også helt greit dersom du mener at bildet er perfekt.
Bildet inngår i albumet India -
Fotograf
Utstyr
- -
- -
- Blender-
- Nei
- Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
- KategoriMennesker
- Lastet opp
- Visninger1212
- Nøkkelord
Linker og deling
Kortlink: https://fokus.foto.no/i/126696
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_126696} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Tastatursnarveier:
forrige
Goversikt
neste
I denne sjanger bilder formidler du her en god stemmning. Vi skjønner at det er en person fanget i et øyeblikk på reisen. Jeg liker måten du har forsterket rettningn i bildet på, ved å tilte bildet ned til høyre. Tonene i bildet fungerer også bra i kombinasjon med bevegelsen.
KRITIKKEN
Det eneste jeg stiller meg undrene til er det plutselkige skarpe ansiktet som dukker opp i vinduet. det virker klippet inn, og er med på å ta bort oppmerksomhten fra personen som sitter midt i bildet.
Om det er manipulert inn, skulle jeg likt å se en verson uten.
Reint generelt klarer biletet å få fram dei ulike sidene av born. Den eine ser uinteressert og trist ut, den andre er nyskjerrig og leiken. Det er det dette biletet forteller meg.
Jeg erfarer bilde ikke som abstrakt i de hele tat. Jeg ser en forbipasserende møte av to reisende. Sellom den små refleksen av den andere personen gå mye in i ungens ansikt er det akkurat det som gir rom for tolkning. Akkurat det krydder dette bilde.
Ungen har for meg en noe melankolsk stemming eller han skal et sted hvor han egentlig ikke har lyst til å være.
CF: Ansiktet du sikter er ikke manipulert inn. Hele motivt er autentisk. Hvorfor det ene ansiktet virker løsrevet fra bakrunnen vet jeg ikke. Dette øyeblikkets uforutsigbarhet er en fascinerende del av fotografiets mystikk. (Ja, fotografering er herlig!)
EH: Jeg gjorde bildet så mørkt jeg kunne for å understreke en stemning jeg selv besitter. Men jeg sier ikke at det er fasiten. Fint innspill.
CS: Begrepet abstrakt ble brakt på bane nettopp på grunn av det flyvende blikket.
Lars Harald
Jeg likte godt at det bakre ansiktet er løsrevet fra bakgrunnen. Får en litt uvirkelig-følelse av det. Nesten som et spøkelse. På meg virker han litt truende. Og da særlig når jeg ser uttrykket i ansiktet til han nærmest vinduet. Der leser jeg bekymringer, sårhet, lei seg.
Kontraster i ansiksuttrykkene likte jeg.
Jeg var litt usikker på den biten som tangerer venstre bildekant, i hjørne på vinduet nede. Syntes kanskje den forstyrret. Men tror jeg er enig med meg selv at det er allright at den er der, for da undres jeg fortsatt hva det er for noe.
Fint med fartsfølelsen i bildet, mange slike møter med mennesker vi har hver dag.
Du formidler disse øyeblikkene godt.
Hilsen
Marit
Bildet fremstår relativt konkret. En jente et blikk i et kjøretøy i fart i motsatt retning. Bruk av lang lukkertid i forhold til motivet bidrar til at farten tydeliggjøres. Sammen med den skrå vinklingen oppleves farten tydelig. Panoreringen har i så måte en hensikt. Mulig at innholdet ellers svekkes pga panoreringen, ansiktet blir noe utydelig. Men det er vel ofte slik det oppfattes når man ser et menneske raskt i mengden, og øker det virkelighetsnære.
- toning er helt passe
- komposisjon og teknikk. Her ville jeg muligens hatt et mer avlangt bilde der ansiktet kommer i det gyldne snitt, dvs. mer rom til høyre i bildet. Fartsfølelsen vil muligens da også øke?
- innhold og assosiasjoner er kanskje det jeg strever mest med i bildet Blir dette for enkelt? Blir panoreringen kun et middel. Hva hadde bildet vært uten panorering? På den annen side holdes øynene skarpe - det er et pluss.
- hva sier magen? Jeg liker bildet, men bruk av panorering er kanskje blitt litt for alminnelig til at det er nok til å holde interessen oppe. Det beste for meg i bildet er det doble ansiktsuttrykket, det dobbelte blikket som gir en spennende effekt.
Jeg synes det skarpe ansiktet mot det veldig duse ansiktet bidrar til en passe
balanse mellom abstrakt og konkret. Vinkelen bildet er tatt i liker jeg godt.
Toning:
Faller i min smak
Magefølelsen:
Ansiktsuttrykkene synes jeg er en tiltalende effekt, samt panoreringen som jeg synes forsterker bevegelsen i bildet. Et annerledes og godt bilde i mine øyne.
MvhJRH
Først av alt vil jeg si at bildet på tross av fart og urolighet for meg virker for rolig jeg synes det er for mye flate, som tar fokus vekk fra det som er viktig i bildet. Med det mener jeg at ved å beskjære venstresiden slik at buen i vinduskarmen der personen sitter, blir avsluttningen på bildet.
Så til innhold: Her får jeg en sterk følelse av historie som fortelles. Det er to personer i bildet: Iakttakeren og den reisende/drømmende/flyktende -personen. Blikkene står godt til hverandre: For oss som betrakter bildet de er en klar forbindelse mellom de to. Personen som reiser ser litt tankefull og kanskje litt engstelig ut, og er ikke var personen som betrakter ham.
Det er litt filmscene-aktig, og meget bra formidlet av fotografen!
Spennende historie jeg mener kan bli ennå bedre fortalt med heftigere beskjæring. Toningen kunne etter mitt skjøn være ennå mere sorthvitt, men det er nå min mening da.
Håper med dette rettningslinjene for bildekritikk er fulgt fra min side.
MVH
J-P
Innholdet - jeg føler at et lite stykke tid er frosset. Du ser på dem og de ser på deg.. de tenker hva skjedde?.. og du tenker der fikk jeg kanskje et blikskudd. Det er vel kanskje det et bilde ofte handler om - et frossent øyeblikk som en kan studere alle detaljer ved i fred og ro.
Blikkene er det mest interressante ved bildet - den bakerste er nevnt.
Komposisjon - er jeg vel enig med Jon-Petter og Ketil med tanke på midtstillingen av personene. Det var det første jeg la merke til ved bildet. Panorering (fart) og midtstilling/kvadrat her virker motsatt på hverandre. Derfor tror jeg at det uskarpe rundt ansiktene virker litt forstyrrende og malplassert. Øyet mitt festet seg ved øyet til den nærmeste personen i toget umiddelbart - før det begynte å bearbeide resten av bildet. Skråstilling og panorering virker fint sammen... kunne tenke meg å se en rektangulær versjon med personene i det gyldne snitt.
Toningen - er med på å dempe ned og jeg liker den.
Forholdet mellom abstrakt/konkret her er meget bra. Jeg liker det best når abstrakte bilder også har et godt innslag av konkrete ting.
mvh
Arild
Toningen: Kler bildet og bidrar til å forsterke gjennom forenkling, framfor en fargeversjon som nok ville funket dårligere.
Komposisjon og teknikk: Stilsikkert med godt plasserte flater/nisjer. Fart representert av bevegelsesuskarpheten, og ro representert av et blikk i midten som balanserer ut bildet. Bildets store styrke.
Innhold og assosiasjoner: Vanskeligere. Her er rom for mye. To mennesker på vei mot samme mål, med ulike observasjoner og persepsjon underveis. Ikke ulikt oss ulike fotografer på dotten ;-).
Hva sier magen?: Severdig, - skaper undring. Hvem er de, hva betrakter de, hva tenker de på...
Blikket man ikke finner med en gang der bak er fantastisk fanget!
Supert! Liker masse.
Forholdet mellom konkret\abstakt... så absolutt konkret.
Toningen synes jeg er meget bra, og godt kledelig til dette motivet.
Komposisjonen er jeg litt usikker på. Får en fartsfølelse av bildet, men det blir litt låst på grunn av formatet, og ville heller hatt det litt mer avlangt. På en annen side er det jo ansiktene som er motivet og det er da greit at de er så framtredende som de er, og er redd de vil komme ''litt bort'' i et avlangt format. Som sagt, usikker.
Innhold og assosiasjoner... Forholdet mellom de to personene er veldig spesielt, og jeg tror det er derfor jeg kommer tilbake til det hele tiden. Utrykkene er fabelaktige og pirrer nysgjerrigheten litt. Her er rom for mange tanker.
Men, synes bildet er meget bra i alle fall.
Johan
Ettersom innhold, presentasjon og teknisk utførelse (som oftest) henger nøye sammen ser jeg ingen mulighet for å kommentere presentasjon og teknikk særskilt.
All bildekritikk er subjektiv og gir bare uttrykk for kommentatorens personlige vurdering. Jeg peker p dette for å slippe å hakke opp alle setninger med formuleringer som ''etter min mening'' o. lign.
MVH CA
liker godt hvordan de to ansiktene etterhvert dukker opp
fine linjer i bildet og skråstilling
kvaliteten er noe grumsete,
men utrykket og stemningen er flott
:-D ! son tarjeiav !
Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at mine innledende punkter er et resultat av de siste dagers oppfordringer og diskusjoner. Jeg er generelt sett uenig i en slik skjematisk måte å kommunisere på, og vil med dette eksemplet prøve å røyke ut hvordan det virker.
Jeg viser til diskusjonsinnlegg: http://foto.no/cgi-bin/diskusjon/lesTraad.cgi?id=147046
Jeg ber om at ingen misforstår mitt eksperiment. Alle som har kommentert dette bildet - så vel skjematiske som frie ytringer - er flotte innspill. Det vil være interessant å få tilbakemelding fra dere som har kommentert bildet punktvis. Hvordan oppfatter dere å bli oppfordret til å gi svarene skjematisk? Oppleves det som en forenkling eller en tvangstrøye? Og hvordan oppfatter dere kommentarene i forhold til hverandre - som helhet under bildet? Blir for mange kommentarer for like?
Eventuelt nye innspill behøver ikke følge punktene. En personlig vri er godt nok.
Fint eksperiment, for å vise at skjematisk kritikkskriving blir litt (synes jeg personlig) ... latterlig. Men jeg gjorde et forsøk på å skrive en slik kommentar, og siden du spør, føles det mer som å få på seg denne tvangstrøya enn forenkling.
Det blir som å følge en fasit, og mye av gleden ved å betrakte og kommentere et bilde forsvinner.
Er forøvrig enig i det du tar opp i diskusjonforumet.
Johan
For det første så skjønner jeg ikke den første kommentaren. Kritikk betyr da vitterlig både positivt og negativt. Det er IKKE ensbetydende med negative sider ved bildet. Hvorfor heter det da Billedkritikken?
Jeg synes det blir fryyyktelig kjedelig å lese skjematiske kommentarer. For meg så blir det så gudsjammerlig kjedelig at jeg kobler ut underveis. Resultatet er at jeg husker lite av det som står der. Men det er nå min hjerne :)
Jeg både husker og lærer mye bedre av kommentarer der det er brukt egne ord og formuleringer. Hvordan den enkelte ''leser'' et bilde er vanskelig å putte inn i et skjema.
Jeg er overbevisst om at vår høyre hjernehalvdel nyter godt av å bruke egne ord. Den tekniske bildetolkningen er det den logiske venstredelen som tar seg av. Så omsetter den høyre hva den venstre ser, lager helheter av sanseinntrykkene. På den måten trener vi opp kreativiteten og fantasien. Er det ikke logisk da? Vi har da vitterlig bruk for både kreativitet og fantasi i fotograferingen!
Hilsen
Marit
*God* kommunikasjon krever frihet til å tenke frie tanker.
Søndagens utspill opplever jeg til en stor grad å ha tatt (midlertidig) rotta på svært mye kreativitet, spontanitet, humor og ikke minst GLEDE ved/under Billedkritikken. CF/red. må gjerne tenke i skjematiske oppsett og skrive i kapitler med stor overskrift, - jeg må imidlertid ha frihet til å bruke mitt eget hode og min egen penn.
Bildet er vanskelig å forholde seg til. Motsetningen mellom det utviskede og det skarpe ansiktet fascinerer, men bildet trenger nok lengre modningstid.
En vag ide om to skeptiske Dotteansikter i forskremt flukt efter søndagens forestilling... kanskje.
- Line :-)
Marit; Du har jo sikkert også registrert at både ditt og mitt diskusjonsinnlegg vedr. det samme (def. av 'kritikk') ble stående like ubesvart ;-)
Et ''øyeblikk'' kontakt med to personer, og så er dei vekk.
Godt formidlet med bevegelsen i motivet.
Toningen kler denne litt melankolske situasjonen.
Dette likte jeg.
Muligens kan grunnen være:
A. Han er fullstendig enig med oss, men vil ikke si det.
B.Han er fullstendig uenig med oss, men tør ikke si det.
C. Han er ufullstendig enig med oss, men verken vil eller tør si det.
Stryk det som passer ikke eller ikke passer.
Marit
Takk for både reflekterte og morsomme innspill. Det virker som 'alle' er enige om at det frie ord er å foretrekke. Da sier vi det.
:-)
Et merkelig bilde, men igjen et bilde som må modnes ... (hos meg)
Kom seint hjem i går kveld, og stupte så vidt innom før leggetid....Tro det eller ei, så ikke to ansikter da...men nå skjønner du, .... er det to flotte tydelige ansikter å se- så sånn sett .... - GENIALT -
Bjørn ;¤
For meg hviler bildet på blikket som svever i midten. Det er løsrevet fra rammene og normene og leter etter svar.
:)
And as you might have expected - the perception of this image can easily rank fks. from concrete to abstract - very much depending on what element, what response is the individual strongest one.
While one might reflect on very concrete form, others might react much stronger on impression, created by the composition of elements used in an image.
Nevertheless - in my opinion the spot about the right eye is disturbing - that much disturbing that the main quality, the chance of a sudden and most probably unique contact is more or less gone, which is a flaw ( my opinion ) since you certainly had this contact, but were not able to transport this in your image.
The lines going down - when following the regularly used way of viewing and/or reading are questionable - the way I see it, it really drags the image a bit down - and to my mind there is not a composition-logic reason for it.
While all this sounds very negative - in reality I do like the image, my first response was - why not more, larger ?
The kind of story - not saying that every image has one, needs one - must tell one - but this one could - and even if it is only hooking up with imaginationary ''fill-in'' from the backyards of our esthetical memories.
Some time ago, Tarjei has mentioned in a comment of him that he often see's movies etc. several times - at least when it considers them as interesting. Visiting exhibition's, reading through magazines etc. - all this will create a specific individual memory where a number of different styles of picturing are pre-occupying potential emotional response.
In many ways your image is working with such elements - basically colourless, basically none-sharp, basically detail oriented with a clear and strict focus ( eyes ) - and basically not answering - but questioning as main direction in it's expression.
Coming from this point of view it is an interesting image - full of potential - and very much up to the viewer to make use of the potential offered.
But nothing wrong with going through a few questions before writing a comment under an image - in my opinion - like Carsten said very correctly.
Det faktum at du ser (kjenner) noe ved dette bildet er nok for meg. Som du selv er inne på gir ikke bildet svar, men etterlater spørsmål. Det er også min intensjon. Jeg kan ikke forlange at alle skal forstå dette bildet. Men dersom noen stopper opp - og undrer - er jeg fornøyd.
Man skal også tørre å utfordre seg selv. Dersom man på forhånd har den endelige fasit, kan bildene lett bli forutsigbare - og derved kalkulert og kjedelig.
Takk for et langt, fint innspill!