Ikke fikk vi tid til å stille inn kamera, ikke fikk vi pusten tilbake før minuttene hadde beveget seg langt, og heller ikke kaffen fikk vi i vrangstupen, men nesten. Det var nesten for spennende å få denne krabaten i umiddlbar nærhet. Solen sto lavt på himmelen og laget endel hodebry, men opplevelsen av å ha Myrhauken på besøk og bare få tre bilder var nok til å glemme de 11 timene før den landa. Når det er sagt så synes jeg at den bør få en plass på dotten en lørdagskveld tross tekninske svakheter.