min kjæreste har et gammelt kamera som likner et trekkspill. Dette har stirret på meg såpass lenge at det fortjente å bli foreviget. Selv kjører jeg hovedsaklig digitalt ,både når det gjelder musikk og foto.Det har med kontroll å gjøre. alikevel vil min fascinasjon alltid ligge mer mot det analoge og akustiske. Jeg synes vinyl, gamle speilreflekser, violiner og orgler har en historie. Deres enkelhet gjør at man må gå mer inn i tingen og elske den og lære å utnytte den.
Jeg holdt på med mørkerom og fremkalling i 1992, men fant fort ut at det drepte min motivasjon totalt. ikke pga fremkallingen, men kameraet. tror jeg da. Min mor ga meg det til 18-års dagen. Et hun hadde kjøpt som var smuglergods eller noe på 70-tallet. Da kostet det 6000, så jeg vil tro det var rimlig bra i forhold til den tids pengeverdi. Dette kom altså en vakker dag i januar i en pakke til skjeberg folkehøyskole utenfor fredrikstad, hvor jeg da levde og herjet. Jeg knipset løs til den store gullmedaljen og gikk virkelig inn for å finne gode vinkler og motiver. Hadde allerede da lekt meg med film lenge og det klødde virkelig i fingrene. Jeg satt i mørkerommet. Klokken tikket og jeg ventet. Endelig. Denne feelingen var som julaften når man var liten. Så mye gledet jeg meg. Jeg tar ut negativene av trommelen, skyller dem og alt det der. Spennende. Men så...helt blank. Jeg ruller og ruller. ops, der kom et bilde. Det var dritbra. Topp kontraster og fett komponert. Så blank leeeeeeenge. Og så et bilde til. Jeg kjørte noen filmer til og lånte kamera av en kompis...Alikevel følte jeg at det ble altfor mye tilfeldigheter, og det å miste bilder for meg, er som å skjære i malerier. Det kan aldri gjenskapes, og selv om bildene var dårlige, får man aldri vite det sikkert. Eller om de var american photographer forsider. Derfor droppet jeg alle tilfeldighetene og fortsatte med musikken og filmingen. Så kom de digitale kameraene og endelig fikk jeg sjansen til å lage det jeg ville uten flere tilfeldigheter. Art by accident er bra det, men det skal være frivillig, ikke tvang. Dette kameraet som jeg har tatt bilde av har jeg ikke brukt selv, men jeg tipper det ville blitt mange fine slåsskamper, tilfeldigheter og frustrasjoner. Lenge leve teknologien, og respekt til de som orker nostalgien.