Enkelte bilder krever litt mer enn bare en tittel, dette gjelder i høyeste grad dette bildet. Bildet er tatt under haukeseansenen mine og undringen var stor da denne måka vandra rett inn i haukens matfat. Riktignok var måka halt, men det finnes da grenser for dumskap. Den gikk bare noen meter ifra hauken mens hauken spiste av hjertens lyst. Selvfølgelig kunne ikke måka dy seg å forsøkte seg stadig uten at den fikk jaga bort hauken. Men med en gang hauken lettet gikk den bestemt og uten frykt rett bort og la seg til rette i matfatet og fortsatte etegildet der hauken slutta. Om hauken kom tilbake?, neida, og måka ble observert de påfølgende dagene.