Surealistisk. Morsomt. Jeg ''skjønner'' ikke noe av det og det gir meg heller ikke spesielle drømmeaktige assosiasjoner (som dine bilder ofte gjør), men jeg liker det like fult.

Veldig spesielt! Du oppnår nok det du ønsker deg med dette bildet: At tilskueren stopper opp, klør seg i hodet og undrer seg. Han også!

mvh kjellg

Following a bid the recently discussed way of developing, or sorting thoughts in order to create, and communicate a personal reflection :) following results have been achieved :
- very concrete visual content - presented in an abstracted fashion.
- highly concentrated toning with a full and effective S/H scale
- striking simplified composition - technique (?)
- Stomach shouts - I like - don't know why - but I do.
- associations ( always a good path to walk in order to isolate the hard fact evidence of stomach-whispers ) my associations are of friendly nature, not too heavy and not of elementary nature.
First line crossing my mind was the Beatles song - with a little help of my friend - , but not as message etc. - just a reflection towards the obvious offered, alternative solution to scratch the head.
Not trying to make fun of the image - it has in fact several ways to use it as kind of illustration - to test thoughts, match ideas etc.
Throwing with some words - it has the touch of Yoga in it, it could be used in religious thoughts - and it is in the end an image with a very clear, clean and simply visual content - and therefore for sure useful to clean thoughts, straighten them up, and keep the mind open.
What I really like is this thin, fragile arm and hand in this interesting hair.
I don't like it as a slogan - but this is an image for - Think big - and if I'm right - you wouldn't mind if this leads to something different than what you had in mind when working on it.

Hva ser jeg? Konkret: Det aller første er en stor hvit flate, hvor jeg må begynne å lete litt. Så ser jeg et hode, med noen klør som klør. Så ser jeg noen klær. Ganske mye høyere. Det spennende er her situasjonen, men visualiseringen når neppe så høyt. Det blir for enklet , selv om klørnes nærhet er imponerende.

:) Ja sannelig om jeg vet .... max surrealisme er det i vertfall !!

Øynene mine går opp og ned, opp og ned ... en stor hånd formet som en klo som klør. Vel det i toppen opplever jeg ikke, som det Ketil er inne på, nemlig klær, men mer som en klo nr 2, eller en gjenntagelse symbolikk på handlingen i bånn.

Bildet gir meg desverre ikke all verden, men er mer nysjerrig på hvilken tanker som ligger bak opptaket og hva du vil formidle ... Men du har nå fått satt igang litt hjernetrim tidlig på morra`n - TAKK, for det.

Den hånda forresten, faller litt rart ...hmm...litt merkelig vinkel ??

God dag du Arne .........

Bjørn ;¤

En løshånd som klør seg i hodet over det uoppnåelige der oppe, hva nå det måtte være?
Utforderende er det nok, men jeg vet ikke helt om jeg har kapasitet til å takle slike utfordringer og legge innhold i symbolikken her.
Klær ser jeg ikke, det minner mer om en uttørket gren. Så kan man jo filosofere om hvorfor man bør klø seg i hodet over noe som gir assosiasjoner til en uttørket gren.
Som antydet: Nå klør også jeg meg i hodet, men resonansen uteble.
Odd Tore

Du sier det bra, Odd Tore. Hvordan man opplever bilder avhenger av vilje og evne til å la seg lede inn i det ukjente - og la fantasien overta for tillært, konvensjonell tenking. Bilder man har sett før - slik som vakre naturskildringer - glir rett ned uten motstand. Bilder man ikke forstår, krever noe av betrakteren.

Ja, jeg krever noe av dere - og jeg krever noe av meg selv. (Jeg er lei av forutsigbar perfeksjonisme).

Takk for alle gode innspill. Georg: Dine assosiasjoner og tanker viser hvor riktig det er å ikke la tekst eller bruksanvisning følge et slikt bildet.

-.

Dette er en slik type bilde jeg liker fordi jeg ikke forstår det, men tror det må være noe der som jeg nesten forstår (eller forstår noe med). Altså et slikt bilde som jeg vil se på flere ganger og som stadig vil poppe opp i tankene mine helt til jeg enten ser lyset eller gir opp. Bra med andre ord. :-) Jeg ser en kløpinne (sannsynligvis en grein fra et gammelt, tørt tre) og en gebrekkelig arm (som er like halv og nesten like tørr som greinen) og et hode (som må tilhøre en temmelig gammel, skrapet/tynn kvinne). Hver del (greinen, armen som minner mest om en pensjonistutgave av ”The Thing” i filmen ”The Addams Familiy”og kvinnehodet) ser skrøpelige og visne/tørre ut hver for seg, men sammen ser de sterke/mer bestemte ut på et underlig vis. Hvis jeg bare ser på hodet og ”The thing” får jeg litt omsorgsfølelse (hun ser ut som hun kunne trengt litt hjelp), men sammen med kløpinnen ser det hele mer ”stikk, ha deg vekk, ikke kom nærmere” ut.

Sorry coming again with some lines - not really important as part of professional photo-review.
Somewhere I read a comment about the hand - and the kind of odd angle of it.

To me - this hand is actually the key to the whole image.
This hands is offering as much as a hint about age, physical shape and assumed maturity, this hand in connection with the hair is something what opens the image towards individual decoding - certainly different, and not necessarily concluding with same priorities on all aspects, elements of interpretation of the composition - but - the hand with it's strong features makes the image - again, just an opinion, and not even relevant - plus this is not a discussion side - I know :(

sært og bra motiv..

jeg liker stort sett alt det du gjør,
så hva skal jeg si her?

fett igjen !

:-D ! sånn tar jei av !

Hei Arne!

Må si meg enig med Tarjei her, jeg. Liker stort sett alt du gjør!

Jeg så på bildet idag tidlig, men hadde ikke nok hjerneaktivitet til å PRØVE å tolke det. Kloen oppe og hånden likner for mye på hverandre til at det skal være tilfeldig. Gammel og mager, men langt ifra skrøpelig. Måten hånden tar på hodet på, vitner ikke om omsorg. Synes nå jeg, da. Tror heller ikke personen har behov for det.

Nei, vet du, jeg har tenkt og tenkt og tenkt på dette bildet i hele dag. Og det irrrriterer meg at jeg ikke klarer å få helt taket på det. Dermed har jeg iallefall holdt oppe hjerneaktiviteten MIN idag. Og det er ikke bortkastet.
Liker at du engasjerer!!!!!

Hilsen
Marit

Marit: Mulig jeg misforstår deg, men jeg synes heller ikke hånden/armen (''The Thing'') vitner om omsorg. Jeg oppfatter det slik at armen tilhører kvinnen, og når jeg ser på kun den og hodet (og alt det hvite rundt minus greinen oppe) tenker jeg noe i retning ''stakkars - hun ser alene og skranten ut''. Det er altså jeg som får litt omsorgsfølelse (men bare så lenge jeg ikke ser på greinen).

Jeg vet du liker å gi gåter, gjerne understreket av svært knappe utsnitt som isolerer poenget du ønsker å formidle.

Først og fremst synes jeg dette er et småpussig og litt absurd bilde, akkurat passe kryptisk til at det får en til å stoppe opp og lure på hva det forestiller, eller hva det symboliserer.

Om dette bildet er en gåte, og har en (én) fasit, er jeg i tvil om. Men min første innskytelse sier at bildet er symbolsk, og at det er sprekken i murpussen (eller noe som ser ut som det) som er nøkkelen. Tankene går i retning av en konturløs og tom tilværelse, i ferd med å slå sprekker. Slik sett er det ikke så rart at hun klør seg i hodet.

Men: bildet fungerer like godt uten noen innbakt symbolikk. Altså som et bilde bygget opp av småpussige, finurlig konstruerte og plasserte elementer. Enkelt og effektivt.

- Kristoffer

Caroline: Neida, du misforstår meg ikke. Måten hånden tar på hodet på, er i mine øyne ikke spesielt omsorgsfullt. Hm, skjønner egentlig ikke at hånden kan tilhøre kvinnen (muligens mann), hodet ser relativt avslappet ut.

Men er enig med Kristoffer at bildet funker godt uten symbolikk også.

Marit

Du får meg til å stoppe opp, du får meg til å gruble, men med min iq kommer jeg ikke til noe svar og da gir desverre ikke bildet meg noe.
Jeg ser en kvist, et menneske med en forvridd arm som klør seg i hodet, men jeg har ikke fantasi nok til å skjønne hva du vil at jeg skal få ut av dette.
Det er ikke viljen det skorter på, mer evnen.
M.v.h. Rolf

Kløpinnen og hånden - gjentagelse i 90 grader. Godt sett. Finurlig og vittig komposisjon. I overført betydning: Det finnes hjelp bare vi strekker oss litt her i livet.

Hjertelig takk!

Det er ulike meninger og assosiasjoner til dette bildet. Det er bra. Som nevnt er det betrakteren som 'eier' oppfattelsen av et bilde. Slik sett blir det feil å lansere en fasit. Dere har alle rett. Det er selvsagt mulig å avsløre detaljer i bildet, for eksempel om hånden tilhører damen eller ikke, men det vil også styre oppfattelsen av bildet.

Det hadde vært interessant å høre hva dere mener om dette. Er det et poeng at fotografen ikke avslører innholdsmessige detaljer tilknyttet et slikt bilde? Eller er det greit?

Hei

For min del er det ikke viktig å bli innvidd i slike innholdsmessige detaljer. Og jeg er heller ikke opptatt av å lete etter et spesielt budskap som en slags fasit.

Snarere synes jeg styrken dette bildet ligger i at det er såpass ubestemmelig (og litt surrealistisk), slik at mye nok blir overlatt til betrakterens fantasi og tanker. For meg er det en indikator på at bildet trolig vil holde seg godt over tid.

I tillegg må jeg si at jeg synes bildeflaten er passe originalt og fint disponert. Så rent og enkelt, så midtstilt men likevel ikke for statisk.

Til sammen blir det et engasjerende svært severdig bilde.

Ø.

OK, her kommer min assosiasjon, - uten at noen må prøve å analysere MITT sinnpå basis av tolkningen;-):

Jeg ser en som tar seg til hodet (ikke nødvendigvis for å klø). Kan være beskyttelse. Eller fortvilelse. Personen ser mot noe som er lyst (hvitt er uskylden og fredens farge). Men det er en sprekkdannelse i det lyse (framtids-)bildet (ikke en grein).

Og jeg har rett. For det er MIN tolkning. Min, min, min! :-)).

Spenstig komponert. Oppleves ikke surrealistisk, men i høyeste grad abstrakt. Likes.

Hun (eventuelt han) ser at verden revner der den ikke skal revne, og klør seg naturlig nok i hodet av den grunn. Så enkelt er det...

Ellers gåtefullt og stilig, litt snodig og pirrer nysgjerrigheten uten å gi den helt store opplevelsen.

Interessant tolkning, Andre'. Du har selvsagt rett. Ellers takk alle for nye, gode innspill!

Hei Arne.

Et interessant tema jeg aldri har blitt enig med meg selv om.
Det jeg derimot kan si er at om man presenterer et bilde med såpass stort rom for tolkning som her, hviler det et særlig ansvar på kunstneren.
Hvordan presenteres bildet?
Kategorien f.eks.
''Mennesker'' sier du. Javel tenker jeg. Armen til dette mennesket ser avkappet ut. Den når aldri sin albue. Jeg må anta at fotografen ønsker denne effekten. Er dette et fotgrafi om amputasjon? Neppe. Da må det i såfall være i overført betydning. Men da savner jeg minst en ledetråd til som kan støtte min tolkning i den retningen. Og det gjør jeg ikke.
I det hele tatt er dette et forvirrende og innholdsmessig litt beskjedent bilde.

Kanskje har du her en surrealistisk og moderne versjon av Michelangelos ''Gud og skapelsen'', kanskje er det bare en mann, hans avkappede hånd og en grein.
Slike bilder som dette gjør meg mer nysgjerrig på fotografen enn bildene hans ;-)

Et interessant og flott innspill, Heidi!

Du sier at du blir mer nysgjerrig på fotografen enn bildet. Det er musikk i min ører. Vi jobber alle mot - eller med - et personlig uttrykk. Dersom betrakteren blir nysgjerrig på fotografen finnes det en frekvens - en energi - som er grunnleggende i all kommunikasjon. Det er (rett og slett) hva det hele handler om.

:)

Har stukket hodet inn og sett på dette bildet flere ganger siden du da det ut - klødd meg i hodet har jeg også gjort - for hver gang dukker nye innfallsvinkler og tolkninger opp!! Og det er tilbakemeldingen min til deg i dag - nemlig at bildet gir åpenrom for tolkninger og nye inntrykk over tid. Positivt. Synes også Øyvind Antonsen sier mye fornuftig her!
Rune :)

Fin tilbakemelding, Rune!

Ja, Øyvind Antonsen er en fornuftig kar, som alltid 'leverer', både når det gjelder kommentarer og bilder. (Måtte bare få det ut, Øyvind, nå som anledningen bød seg :)

Du spør om det er et poeng at fotografen ikke avslører innholdsmessige detaljer eller ei. Jeg vil gjerne vite hvordan bilder er tatt (hva det er bilde av) og etterbehandlet og hva fotografen ønsket å formidle (og særlig på Dotten hvor jeg oppfatter at en av hovedaktivitetene er å utveksle kunnskap, tanker, ideer – hva som fungerer/ikke fungerer og hvorfor/hvorfor ikke), men ikke med en gang. :-) Fint at folk får tolke, gjette, undre seg først, og så kan ”fasiten” komme etterhvert. Og selv om det finnes en ”fasit” (som gjerne kan være relativt åpen) er det jo ingenting som sier at betrakterne må og skal se det samme som fotografen, men fotografen kan jo selvsagt lure på om han/hun nådde fram med budskapet/fortellingen sin, og om det gjør/betyr noe om han/hun ikke nådde fram fordi betrakteren så noe helt annet enn det fotografen ønsket å formidle. Om betrakterne (i flertall!) ikke får noe ut av et bilde i det hele tatt er det nok mer grunn for fotografen å spørre seg om hva han/hun holder på med.

Heidi Helene sier det bra når hun sier at bilder som ditt gjør henne mer nysgjerrig på fotografen enn på bildet. Jeg synes ofte det er utviklende for meg og gjør meg lettere i stand til å forstå kunst hvis jeg vet noe om kunstneren – av og til, men ikke alltid, kan det gjøre at jeg forstår noe jeg ellers ikke ville forstått. Hvis jeg tror jeg forstår et kunstverk (eller ikke vil forstå det på annen måte en slik jeg forstår det) er jeg ikke nysgjerig på kunstneren. Kunstnere som nekter å fortelle noe om innholdet i sine egne verk har alltid irritert meg. Fordi jeg ofte får følelsen av at det egentlig ikke var så mye de ville formidle – de bare tvinger meg (og andre) til å anstrenge meg/bruke kalorier og små grå på å finne noe som ikke er der. Men jeg hørte et motargument jeg hadde en viss sans for en tid tilbake. En kunstner fikk spørsmål om hvorfor maleriene hennes fungerte så bra, og hun svarte at hun ikke hadde noen anelse og heller ikke ville vite hvorfor. :-)

Jeg liker gåtefulle bilder uten fasit fordi de får en til å lete etter svar. Letingen lager sine egne historier som kan være bedre eller dårligere enn den som var tenkt. Akurat som da jeg var liten og ikke turte å se spøkelsesfilmer. Jeg ble liggende å høre på lydene og lage mine egne bilder. Da jeg ble større oppdaget jeg at mine egne var mer skremmende enn de på filmen. Dermed erjeg mest opptatt av hva et bilde er i stand til å sette igang, ikke hva det skulle ende opp med av tanker.

Dette er et sånnt bilde. Det kan hende at det er en mann som klør seg i hodet under et tre, det kan være en assosiasjon på at hånden beskytter mot en fare i form av et svart lyn (eller en tanke?) på vei mot hodet eller en hånd som skal henge en skalp i et tre. Jo lenger jeg kan sitte å lage slike historier jo bedre er bildet.

En kritikk: Det kunne vært enda med samsvar mellom formen på kvisten og formen på hånden.

Caroline: Jammen’santen’meg får jeg svar på tiltale. Ingenting gleder meg mer.

Ja, jeg har et budskap!

Jeg leser det slik at du reflekterer over kunst og kunstnere generelt - ikke meg og mitt bilde spesielt. Likevel leser jeg mellom linjene at du er sprekkeferdig av nysgjerrighet etter å vite mer om bildet. (Ikke fotografen, som du tror du kjenner, haha!)

Jeg stilte spørsmålet fordi jeg - virkelig - er usikker på hvorvidt det er riktig å utdype/avsløre bakgrunnen for dette og tilsvarende bilder, nettopp av grunner du er inne på. Jeg er enig med deg i at en av hensiktene med å legge ut bilder på dotten er å - ”utveksle kunnskap, tanker, ideer - hva som fungerer/ikke fungerer og hvorfor/hvorfor ikke”.

Det betyr ikke at innholdet skal (bør) gis et fasit. Etter å ha grublet over dette - ikke minst etter ditt flotte innspill - er jeg overbevist om at det er feil å lansere en fasit når det gjelder dette bildet. Jeg vil frarøve mange betraktere deres egen historie, fantasier og assosiasjoner. Dette aspektet ved fotografi og annen kunst betyr mer for meg enn all verdens teknikk og autors hensikter. Derfor er det vedtatt i høyeste hold at din irritasjon opprettholdes. Det vil si - jeg kan fortelle det til deg - og andre som er sprekkeferdig av nysgjerrighet – i mail. Jeg har ingen prinsipielle grunner til å tie. Med andre ord - jeg har intet behov for å være spesiell, eller skape myter om meg selv og bildene mine.

Men jeg kan røpe såpass mye at du - Caroline Margrethe Skilbred - har et meget skarpt blikk og en usedvanlig utviklet forståelse for sammenhenger - både innenfor en gitt ramme (bilde) og forholdet mellom bilders innhold og verden utenfor. Dette sier jeg ikke bare på grunnlag av dette bildet, men på grunnlag av dine innspill gjennom flere år på foto.no.

Mitt budskap er å aktivere betrakternes fantasi og evne til å ''se''.

Takk Dag, du er en reddende engel!

:-)

Caroline M. orket å skrive det jeg var for lat til, så da låner jeg ordene og håper jeg også har gjort meg fortjent til en mail. Er fryktelig fryktelig nysgjerrig av meg, heldigvis :-)

Bare i tilfelle det skulle være tvil: Jeg tror ikke du lager tomme bilder uten mål og mening. Heller ikke at du kommer med halvkvedede viser og halvt tenkte tanker gjennom bildene dine. Hadde jeg trodd det, hadde jeg forlengst både sluttet å se på og tenke på bildene dine.

André har helt rett når han skriver ” Og jeg har rett. For det er MIN tolkning. Min, min, min!”. Og jeg er også enig med Dag som er ” ...mest opptatt av hva et bilde er i stand til å sette igang, ikke hva det skulle ende opp med av tanker”. Jeg tror ikke det at kunstneren forklarer kunsten sin frarøver betrakten ” deres egen historie, fantasier og assosiasjoner”. He, he – hvis jeg er mest fornøyd med min egen forståelse av noe, blåser jeg i hva kunstneren egentlig hadde ønsket å formidle (og derfor skriver jeg ”fasit” i anførselstegn). Det er kanskje litt drøyt å si at din ”fasit” ikke er mer verd enn alle andres tolkning, men i teorien mener jeg i hvert fall det. Hvordan andre tolker bildet ditt påvirker min forståelse av det, men det frarøver meg ikke noe – like lite som din ”fasit” ville gjort. Tror jeg. :-)

Budskapet (det ene) når fram – du aktiviserer så absolutt betrakternes fantasi og evne til å ”se”. Ikke bare med bildene dine, men også med måten du tar imot kommentarer og kommentarene du selv gir på andres bilder. Takk for ros, men det er ikke min fortjeneste at du lager bilder som jeg og andre kan oppleve noe med. Ei heller at du oppmuntrer til og lar kommentarplassen under bildene dine være fristed for .. eh, ja – fri fantasi. :-) Eller forresten.... det siste der bør jeg moderere, jmf bilde nr. 104302.

Hei Arne!

Ikke bare skaper du bilder som får meg til å grublebruble, men like viktig som det er diskusjoner rundt billedsyn, tolking, fasit/ikke fasit. Flott at også slikt får plass under bildene.

Ja, jeg er også nysgjerrig på fotografen! Generelt er jeg av natur nysgjerrig. Men sannelig om jeg vet om jeg alltid vil ha svar på hvilke tanker som dreier rundt oppi hodet til fotograf. Heller ikke er jeg sikker på om jeg alltid vil høre fasiten.

Bøker er også gjenstand for analyse og tolkning av forfatter. Jeg las en interessant artikkel for ikke så lenge siden om ”farene” ved at bøkene og forfatteren blir utdypet så mye at de blir snakket i hjel, jfr. Bokbadet. Det er på en måte ikke noen vits å lese boka, fordi vi har fått svar på alt. Mye av spenningen uteblir. Men vet neimmen ikke om det er overførbart til bilder og fotograf, jeg.

Jeg har grublet fryyyktelig mye på dette bildet. Tror jeg har sysselsatt en hel armada av hjerneceller et par dager. Faktisk så mye at det begynner å bli tendenser til mytteri oppi her. Pst….., kan du slenge over en mail?

Ha en god lørdag!

Marit

Hehe, glimrende Marit. Du har formulert hvorfor jeg aldri leser forfatterbiografier eller bøker som har fått mye omtale .-)

Vel bekomme Arne, det er sant at det er morsomt å følge diskusjonen under dine bilder.

Takk for inspirerende kommentarer!

:-)

Det er helt legalt å sammenligne bilder og bøker, Marit. Overtolking og inngående analyser virker ofte mot sin hensikt, speisielt dersom forfatter/bildeskaper spiller hovedrollen. Det kan likevel være interessant å leke med tanker og stille spørsmål.

Mail kommer!

Etter lang tid borte fra å kommentere og legge inn bilder på denna dotten , er det meg en sann GLEDE å lese Carolines og dine kommentarer på dette bildet.

Jeg synes bildet ditt er spennende.
Han vet hva som kommer og vet han bare må akseptere, hakke no valg, selv om han slapt prøver å unngå.

Hilsen Siri