Som vanlig, absolutt helt fantastisk!!
Meget bra utført, og det tekniske sitter som støpt!
Nydelig jente.
Det er langt imellom virkelig gode bilder på dotten om dagen, så dette gjorde godt. Bokmerket!
MVH JOO

Nydelig - og teknisk veldig bra.
Jeg er litt i tvil om vinduet i øvre, høyre hjørne.

mvh kjellg

mmm utsøkte fargetoner :) Meget fint, man kan lure på hva hun tenker/ser på. Vinduet der oppe er jo bare fint, en fin motvekt i kompen.

Godt bilde!!!
Får håpe at hun har noen drømmer.... Ellers leser jeg melankoli av ansiktsuttrykket hennes, et stillferdig og uttrykksfullt bilde.
Ja, høyre hjørne MÅ være med, ellers hadde utsnittet blitt ordinært. Slik det er nå, blir det spenning i flaten. Fint også med blåfargen som går igjen ellers i bildet.

Fint å se om morran dette!

Marit

Meget bra som vanlig. Det drømmeaktige blikket som følger linjen i muren, det fint plasserte vinduet oppe til høyre og plakatrestene til venstre lager fin balanse i bildet. Flotte farger.

Hans Jacob

Herlig dette AS. Blikket, lyset , fargene og komp. Det sitter svært godt alt sammen.

Utsøkt og flott portrett. Jentas blikk og ansiktsutrykk er det som virkelig skaper spenningen i bildet.
Veldig bra.
Kurt

Kjempefint!
Komp, uttrykk, farger, følelser. Alt sitter. Så kommer den greia oppe til høyre(vindu eller lufteluke) inn som en slags prikk over i'en...
Bra.
John :-)

Enig med de andre – bra bilde. :-) Hun ser ut som mange gatebarn ofte ser ut; ansiktstrekk som ser eldre ut enn alderen skulle tilsi. Nå vet jeg jo ikke om hun her er et gatebarn, men hun ser slik ut med ugreid hår og ”voksen” panne og nyve mellom øyenbrynene.

Jeg snakket med en sosialarbeider i India en gang. Han fortalte at mange av gatebarna trives på gaten og har stukket av hjemmefra etter mishandling. På gaten har de frihet, fellesskap og ”familie” med alle de andre gatebarna og får stort sett tigget seg til nok til at de ikke går sultne. Men etterhvert som de blir eldre forstår de bedre alt de ikke får – så som utdanning og fremtidsmuligheter for eksempel. Han fortalte også at en del av gatebarna (og barna i barnehjem) i de større byene ikke har stukket av hjemmefra, men bare kommet bort fra hjemmet/foreldrene sine og at verken barna, foreldrene eller sosialarbeiderne klarer å finne fram til hvor ungene egentlig hører til igjen.

Nå kom jeg også til å tenke på et annet barnebilde du har: bilde nr. 100005. Det ser ut som disse to ungene har stikk motsatte liv i vente.

Takk for fine innspill. Og ikke minst til deg, Caroline, for alltid reflekterte tanker i et større rom.

Et veldig godt bilde. Uttrykket er sterkt og godt fanget. Vinklingen syns jeg også var fin. Miljøet rundt passer godt uten å forstyrre på noen måte.
Dette er et slikt bilde man husker.

Inger-Lise

Hei,
Det meste om det tekniske skulle vel være sagt i kommentarene over. Jeg synes det er flott bilde. Ansiktsuttrykket virker for meg litt trist og drømmende. Hun er kanskje litt sliten ? Et bilde som får meg til å reflektere over situasjonen modellen befinner seg i.

mvh
afzal

Lyser ikke akkurat glede ut av dette uttrykket. Trist som faen - men bildet er megetsigende og sterkt og får en til å tenke. I India skjer det mye og fremtidstroen er nok kanskje sterkere der enn i mange andre land. Men det er langt frem for svært mange.

Takk for nye, fine kommentarer!

Uttrykket til jenta er selvsagt hovedmotivet her. Jeg lurer likevel på vinduet oppe til høyre. Fint at mange kommenterer dette. På den ene siden skaper det balanse og en sluttet komposisjon. På den annen side stopper det blikket og flyten i tankene (drømmene). Det er lett og teste dette ved å trekke bildet opp slik at vinduet blir borte.

Kunne tenke meg reaksjoner på dette. Hva skjer med bildet - og jentas tankeflukt - dersom vinduet blir borte?

Tillegg: Et vindu kan være symbol på så mangt,så jeg syns det burde være der,slik at seerne kan la fantasien leve bedre. Jeg syns heller ikke vinduet forstyrrer..
Men det er nå bare min mening,da....

Inger-Lise

Jeg er enig i at vinduet har en ''stopper''-effekt (ikke på mine tanker, men på hvor langt jentens tanker går). Det synes jeg passer både fordi jeg tror det er begrenset hvor langt små unger kan tenke (heldigvis) og fordi jeg tror jenten er et gatebarn med relativt få fremtidsmuligheter. Vinduet er lite, lukket og med jernstenger foran - ikke noe vindu ut mot en ny og bedre verden. Dessuten ville bildet sett flatere/kjedeligere ut uten vinduet.

Nå er ikke jeg av den oppfatning at alle tankefulle barn i India er triste eller foreldreløse, så det jeg ser er følgende; et vakkert barn med en hårfrisyre jeg selv gjerne skulle hatt, vakre vakre fargetoner som virkelig metter min visuelt estetiske hunger, et drømmende blikk jeg fornemmer noe lengsel i, og flott linjeføring i muren som tar blikket hennes videre og ut av bildet, til et sted jeg bare kan ane.

Hva hun eventuellt tenker på blir rene spekulasjoner og sannsynligvis et fantasifoster av mine fordommer og projeksjoner, for meg er det ikke nok at bildet inngår i en serie som heter India for at jeg skal tegne en trist historie rundt bildet. (noe jeg ikke mistenker deg for å ville oppnå heller)

Det er ikke til å komme forbi at ved å fjerne vinduet forsterkes det drømmeaktige blikket, så er blikket til jenta hovedmotivet bør vinduet vekk.
Kill your darling's.

Konklusjon: jeg er så glad for at du legger ut bilder som dette, det gir meg så uendelig lyst til å bli MINST like dyktig :-)

Jeg tror jeg har kommentert noe lignende på et bilde du la ut for en stund tilbake Arne, da var jeg også litt kritisk:
Det er teknisk veldig flott. Komposisjonen like så. Barnets blikk er fortellende og man kan legge mye i det av betraktninger. Toneforløpet -litt avdempet, roer det hele ned og kler bildets uttrykk. - Du kan dette!
Men, det som skurrer hos meg er at det er litt for flinkt, litt for forutsigbart litt for mange triggerfaktorer som får oss til å like det vi ser.
Jeg har sett slike bilder mange ganger. Fra Cuba, Afrika og nå fra India. Du og mange med deg har tatt slike bilder.
Jeg sitter med en følelse av at det er en romantisering og at vi gang på gang går fem på når denne typen bilder blir presentert.
Kanskje det bare er meg, men jeg syntes nå jeg skulle si det.
Kanskje hadde det gjort seg bedre i shv?

Vennlig hilsen
Jon-Petter

Jon-Petter, jeg husker veldig godt vår diskusjon under et tidligere bilder, blant annet dette bilde nr. 45152. Jeg er helt enig i grunnholdningene dine, men tillater meg å reflektere videre. Forrige gang vi diskuterte ble det fokusert på at jenta så inn i kamera. Det kan lett oppfattes som et bedende blikk og skjult agenda. Dette bildet formidler en annen stemning.

Spørsmålet er om det er feil å ta denne type situasjonsbilder fordi motivet er et farget barn fra et annet kontinent? Ville vi oppfattet bildet annerledes dersom situasjonen var hentet fra Norge?

Beskrivelsen av bildet som ”flinkt” er jeg med på. Jeg er også med på at det kan virke forførende og søtt. Like fullt er det et bevisst valg fra min side å legge ut dette bildet. På den ene siden ønsker jeg å slå et slag for det klassiske, uttrykksfulle fotografiet. På den andre siden er det et motsvar på trender som ofte oppstår - ikke minst på FOTOdotNO.

Hvilke bilder jeg velger å legge ut på FOTOdotNO er impulshandlinger og påvirkes av andre innlagte bilder/helheten de siste dagene. Jeg ønsker å bidra til bredde og bildediskusjoner. Derfor er jeg også svært takknemlig for innlegg som dette.

Takk også for andre flotte innlegg. Heidi Helenes ord er et godt svar på Carolines innlegg. Dette behøver slett ikke å være et gatebarn, selv om bildet er tatt i India. Og ganske riktig, Caroline, barns horisonter begrenser seg ofte til de nære ting - akkurat som min :)

En ting til, JPG. Du sier. ''Jeg sitter med en følelse av at det er en romantisering og at vi gang på gang går fem på når denne typen bilder blir presentert. ''

Noen uttrykk er universelle. De går aldri av moten - fordi det handler om grunnleggende verdier og følelser i mennesket. Du snakker om ''slike bilder''. Ingen motivområder er vel originale lenger. For meg er alle mennesker og mennesker uttrykk forskjellige.

Sorthvittversjonen er lagt ut. Der har jeg også og fjernet vinduet.

OK - siden du liker å diskutere og stiller spørsmål Arne: Jeg synes ikke det er feil å ta ''denne type situasjonsbilder fordi motivet er et farget barn fra et annet kontinent'' - selv ikke når man risikerer at det kommer slike som meg som tror barnet er et gatebarn (noe hun kanskje slett ikke er). He, he - det er heller ikke slik at jeg tror alle bilder av barn fra den tredje verden er gatebarn bare fordi de er bustete på håret, men det var altså noe med det ''voksne'' utrykket i ansiktet som minner meg om indiske gatebarn jeg har truffet. Jeg, som alle andre, blir påvirket av hva jeg har sett før.

Hadde bildet vært av en hvit unge og skriften på veggen norsk, ville jeg nok ikke tenkt det var et gatebarn (''ordentlige'' gatebarn finnes jo ikke i Norge), men jeg ville nok likevel trodd det var en unge som hadde opplevd ting som unger helst ikke burde oppleve. Så ja - i hvert fall jeg ville sett noe litt annet i bildet.

Jeg er forsåvidt enig med Jon-Petter når han sier han har sett bilder som dette før, men i sin sjanger synes jeg det er et godt bilde bl a fordi vi (betrakterne/kommentatorene) har helt ulike oppfatninger av bildet.

Takk for fint svar, Caroline. Jeg forsvarer meg ikke mot JPs kommentarer. Det tror jeg heller ikke du tror. Jeg liker å utfordre og stille spørsmål. Vi blir så lett hengt opp i floskler og selvfølgeligheter. Som ofte viser seg ikke å være selvfølgelig likevel.

Har vi ikke sett alt før - når alt kommer til alt? Når jeg skroller nedover bildelisten på FOTOdotNO er det sannelig ikke mye jeg ''ikke har sett før''. Utfordringen når det gjelder alle motivområder er vel å lage et godt bilde. Du sier at du synes at dette er et godt bilde i sin sjanger. Det er godt nok for meg.

Jeg liker å være kreativ, sær og original, men ikke alltid. Noen ganger er det godt å jobbe med helt enkle, hverdagslige og ukompliserte uttrykk - som ganske riktig er tatt før - på en måte som gjør bildet berettiget. Det kan faktisk være verre, fordi man må (bør) jobbe seg ut av klisjerammen. Her er det hårfine marginer.

Er dette bildet en klisje?

Hvis ja - jeg har bommet. Hvis nei - jeg har lykkes (ut fra egen målsetting).

Hmmm, du er god til å snakke for deg Arne...
Men fremdeles synes jeg bildet er kjedelig, forutsigbart og ''flinkt''. Men teknisk bra og ''klassisk'' i fremførelse. Så slikt sett har du ''slått et slag for det klassiske, uttrykksfulle fotografiet''. Og jeg tror deg når du sier at det er et bevisst valg fra deg å legge ut akkurat dette bildet. Selvfølgelig, det har den rette oppskriften på suksess!

Du sier også: ''På den andre siden er det et motsvar på trender som ofte oppstår - ikke minst på FOTOdotNO''.

Det er vel ofte slik at motkulturer ofte oppstår som et svar eller en reaksjon på det etablerte. Det er sunt tror jeg. Det er ofte motkulturer som kommer med de mest spennende løsningene.

Fint at du la ut sorthvitt versjonen. Jeg holder på fargeversjonen, da den har mere liv i bakgrunnen.

MVH
Jon-Petter

Dette er eit godt bilete. Klassisk eller ei, det har ingen ting å bety.

bra bilde med et fengslende blikk, godt gjennomført. foretrekker farge versjon, og vinduet bør absolutt være med synes jeg

Nydelige toner, vakkert barn. Hvile/tankefullhet er min refleksjon. Assosierer det ikke så mye med gatebarn. Bare barn. Et universelt lite lekende menneske som har blitt bustete på håret :-). Bakgrunnselementene gir dybde og liv. Bra.

Flinkt, javel. Men i den forstand at det er noe å strekke seg etter. Høy klasse, dette her, Arne.

Fint portrett, blir sittende og tenke selv...rett og slett kjempebra.
God helg
Mvh
Terje

Som sagt, bildet er fantastisk. Det er litt merkelig, men dette portrettet fikk meg til å gråte... Det gir meg en følelse av å ville hjelpe, men samtidig føler jeg meg hjelpesløs, for jeg vet ikke hvordan jeg kan få det til......Min bror er gift, og de kan ikke få egne barn.(antageligvis ikke jeg heller..) I går fikk de en jente på 9 mnd. fra Colombia, som de skal adoptere. De har slitt med uhyre vanskelig byråkrati og ditto papirarbeid i to-tre år, men omsider fikk de ''tilslag'' på en 9 ''mnd'' gammel jente som heter Valentina, som snart skal komme til oss å få et godt liv, og som jeg blir onkel til!

Dine bilder har alltid betydd mye for meg, helt siden jeg ble kjent med dine bilder i svenske ''FOTO'' for flere år siden.

Sedvanlig høy kvalitet fra deg. Akkurat disse bildene er etter mitt syn noe av det aller beste du gjør, Arne.

-k

Jeg synes det er interessant å se hvor lite som skal til før betraktere tolker et bilde i en bestemt retning, og særlig når det gjelder dette temaet, som jeg skjønner for enkelte skal være ''gatebarn'', eller ''underpriviligerte barn''.

Det er verdt en refleksjon eller to at et bilde av et barn med tenksomt blikk og mørk hudfarge automatisk får pådyttet en trist livssituasjon.

Du sier det best selv Arne, i din kommentar til dette bildet: http://foto.no/cgi-bin/bilder/vis_bilde.cgi?id=45152;

''Det viser seg at bilder og budskap fra ''den tredje verden'' ikke kan gjøres tydelig nok.''

Hvilket jeg tolker som at enkelte bilder kan bli FOR subtile til dette formålet.

For å gi et eksempel på det motsatte har jeg lagt ut dette bildet:

http://foto.no/cgi-bin/bildegalleri/vis_bilde.cgi?id=171781.

Takk for nye, inspirerende kommentarer!

Jon-Petter: Bildet er ikke lagt ut fordi jeg vet at det har den rette oppskrift på suksess. Jeg tror du vet det. Derimot vet jeg at denne type bilde kan virke motsatt, slik du antyder. Jeg legger det ut fordi jeg ser noe i dette bildet - i blikket til piken. Bildet har dessuten et større perspektiv. Hvorfor skal vi se annerledes på barn med annen hudfarge. Det er ingenting i dette bildet som tilsier at piken har det vanskelig. Hun viser en sinnstilstand, som er et universelt menneskelig trekk.

Jan Ottar: Du uttrykker en åpenhet og følsomhet som er sjelden. Dersom bilder jeg lager rører ved noe i oss har jeg lyktes. For meg handler fotografering om kommunikasjon. Derfor er din tilbakemelding verdifull.

Heidi Helene: Du oppsummerer problemstillingen på en utmerket måte. Du har kommet inn som et frist pust, og viser en sjelden innsikt og evne til refleksjon. Dine treffende kommentarer gjelder ikke bare bilder, men også andre sammenhenger. Måtte vi beholde deg en stund!

Nå ble jeg plutselig veldig selvbevisst, og en smule(kjempesmule) rød i kinnene. Tusen hjertelig :-)

Hva mener du med beholde en stund, jeg har jo betalt for ett helt år jo!

.. beholde gløden! Det har lite med penger å gjøre. Kanskje motsatt?

:)

Helt riktig, glød har lite med penger å gjøre, jeg har hatt 0,- på kontoen og jeg har hatt en halv mill. Kjente glødmessig ingen forskjell.

Gløden opprettholdes bl.a av å være omgitt av slike som deg vet du.

Der fikk du den ;-)

Oj, den satt! Jeg sier mange takk, og trapper herved ned dette sidesporet.

;)

Jeg synes det kunne være interessant å si litt om hva bildet >ikke< er.

Det er ikke et miljøportrett. Til det er utsnittet alt for tett på. Vi ser ikke noe miljø, annet enn rester etter en plakat på veggen. Dermed er det heller ikke holdepunkter for å kunne plassere jenta i noe spesifikt miljø. Likevel dukker det opp spekulasjoner om at hun kan være gatebarn. Fordommer? Disse kan uansett ikke utledes fra bildet - det er temmelig nøytralt.

Det er heller ikke et nærgående portrett, og muligens ingen kommunikasjon mellom fotograf og jente. Jeg skal ikke være skråsikker, men bildet ser ut til å kunne være tatt på en viss avstand med lang brennvidde - kanskje uten at hun har vært seg bevisst at du trykket på utløseren.

For meg er dette et pittoresk og velkomponert bilde av ei sjarmerende, lita jente som - med et fjernt og tankefullt uttrykk i ansiktet - titter over kanten på et rekkverk. Ikke mer, og ikke mindre. Hadde du fanget blikket hennes, og rammet henne inn av miljøet hun befinner seg i (=kort brennvidde, kort avstand), tror jeg imidlertid bildet hadde kommunisert langt bedre, formidlet en tilhørighet, og fortalt en historie. Det synes jeg dessverre ikke dette bildet gjør.

- Kristoffer

Et søtt og velkomponert bilde dette Arne ...

Liker den duse tonen på muren bak, og ikke minst de viktige elementene som bidrar -

Et enkelt bilde, men ikke så enkelt å se og ta alikevel, men det gjør du -

Bjørn ;¤

Historien om ett øyeblikk og om universet i et lite menneskes liv.
Bildet skildrer det aller viktigste i hennes, ditt, mitt og alle menneskers liv, - uavhengig av alder, kultur, bakgrunn og sosial status; Forventninger, tro, håp og drømmer for fremtiden.
Fremtiden ligger i neste øyeblikk.

Enkelt og komplisert, rørende og ekte.

- Line :-)

Kristoffer: Bildet er tatt med vidvinkel. Det går fram av vindues perspektiv. Jenta er altså fortrolig med min tilstedeværelse. Et viktig poeng (for meg).

Du sier: ''For meg er dette et pittoresk og velkomponert bilde av ei sjarmerende, lita jente som - med et fjernt og tankefullt uttrykk i ansiktet - titter over kanten på et rekkverk. Ikke mer, og ikke mindre''.

Jeg er enig i beskrivelsen din, men ikke konklusjonen. Blikket uttrykker mer enn ''å titte over gjerdet''. Blikket er tankefullt, som du selv sier. Det er noe helt annet enn å titte. Blikket ER motivet. Derfor er jeg også uenig med deg når det gjelder blikkontakt. Blikkontakt hadde gitt et helt annet motiv - visuelt så vel som innholdsmessig.

Bjørn: Du har rett i at slike motiv ikke er lett å ta.

Line: Du sier det enkelt og riktig. En svært treffende kommentar.

Hjertelig takk!

Henger meg på kritikken fra Bjørn H. og går for fargeversjonen med vinduet.

Lengsel, drømmer eller noe annet? Bildet har fanget et fint øyeblikk - i tillegg er det godt komponert. FLott! mvh Pål

Hmm... da har jeg nok tatt feil når det gjelder brennvidde, Arne - beklager! Dermed forandrer også holdningen min til bildet seg noe. Her er vi åpenbart enige om hvor viktig det er at portrettmodellen er fortrolig med fotografens tilstedeværelse, og med at bildet blir tatt.

Dette betyr ikke nødvendigvis at vedkommende skal måtte se inn i kameraet. Du har rett i at om jenta på bildet gjorde det, ville det ha blitt et annet bilde, både visuelt og innholdsmessig, enn dette. Jeg er enig i at det er blikket som _er_ innholdet og historien i dette bildet. Likevel tror jeg altså at bildet - kanskje også historien og innholdet - selv om det allerede er meget godt, har potensiale i seg til å kunne fungere enda bedre.

- Kristoffer

Hei Arne
Jeg prøver meg på en liten kommentar uavhengig av alle de foregående,selv omjeg sikkert kommer til å gjenta noe som er sagt før....
For meg er fargene viktige her,de myke pastellfargene gir en kontrast til jenta,samtidog med at de understreker det drømmende blikket som hun har. Blikket kan kanskje tolkes til å se litt trist ut,men mest synes jeg det er ettertenksomt,avslappet og vitner om at tankene er laaangt borte. Vinduet oppe i hjørnet, kan være et slags vindu mot verden ;-}...og hva som finnes ''der ute''
Restene etter en plakat(?) gir liv til bildet... Jeg som ukyndig fotograf ville sikkert ha tilstrebet å ikke få med hverken bilde eller plakat,bare for å få et renere bilde,men blir jo vist her at slike uromomenter er på sin plass.
Et nydelig barneansikt og et herlig bustete hår....

Mvh marianne