Sterkt portrett igjen med en modellkontakt slik bare du kan det.
Her går damen foran og møter utfordringen med et uredd, nærmest aggresivt, blikk. Gutten kommer bak med mye mer engstelse i blikket. Ombytte roller i forhold til gamle tiders ''lærdom''. Men verden er i ferd med å snu. Kvinner kommer mer inn i styrer og lederroller. Så kanskje dette er fremtidens rollemønster ?
Teknisk, utsnitt osv. er det ingen grunn til å si noe om. Holder i lange baner.
M.v.h. Rolf

Tenkte i skulle prøve å skrive nokka vettugt, men blir bare paralysert av det beinharde blikket. åsså lillebror bak der da med henda sine.......

Utrolig sterkt blikk!
Du er rågod på kontakt med ''modellene''. Ikke bare i dette bildet her.
Har heller ingen ting å utsette på det tekniske, utsnittet er også godt. Forresten så var det fint med de lyseblå, diffuse firkantene i bakgrunn.

Jeg får en boblende optimistfølelse når jeg ser dette bildet, jeg. I likhet med Rolf S. håper jeg bildet er et symbol på kvinner som brøyter seg fram og overtar viktige arenaer. Ikke bare i styrer og stell, men også i dagliglivet. Det er enda langt igjen.... Ikke minst i deler av verden der kvinnene må gå kilometervis for å hente vann for så å gå tilbake til timesvis ved grytene. Mens mennene sitter og diskuterer verdensproblemer.

Godt bilde, Arne!!!!

Marit

Hvem sviktet?
Utrolig sterke og fortellende blikk. Historien om svik og skuffelse i storesøsters øyne, om redsel og usikkerhet hos lillesøster (neglelakk).

Nesten litt skremmende.
Hvor står 'vi' selv ift. verdens urettferdighet, - venn i teorien, fiende i praksis?

Direkte men følsomt. Du er en av svært få som klarer kombinere disse aspektene, - og samtidig beholde både virkelighetens ærlighet og menneskenes ærbarhet.

Veldig bra! :-)

- Line :-)

Var rett og slett kjempebra! Flott kontakt med modellene og veldig spennende utrykk.
Mvh. Paal

Eg tiltrer det LKW sa. Dette er sterkt!

Helt herlig igjen. Lillebror er prikken over ien.

Hun nærmest ''stjeler'' seerens oppmerksomhet - vanskelig å komme unna hennes blikk, selv etter å ha forlatt bildet. Oj, oj, nesten skremmende ble nevnt over. du har også klart å få frem snev av varme og omsorg, og ikke minst hennes beskyttelse av broren.

Utrolig kontakt med ''modellene''.

Helene

Veldig veldig bra portrett (ansikter:) Arne ...

Direkte og nært ..

Komposisjonen med lillebror/lillesøster(med neglakk), uskarp i bakgrunnen gjør hele motivet.

Lyset er meget behagelig.

Flott fotografi.

Bjørn ;¤

ok - you as one of the ''hardliners'' in favour of the new Bildekritikken for many, even for me acceptable reasons, should probably expect constructive comments - and even though it is more my favourite way, to “interpretate” images; this can't be considered as constructive in the sense that a photographer should be approached in a way, helping him to gain precision.
But how to do this when not working on the same level ? How constructive can a comment be, when not being able to see a creative and technical process developing the very same moment when looking at a posted, already created image ?
People with more experience, maybe remembering a similar situation, problem, challenge, task and their solution shared can be interesting in a process of giving advise or solid critic.
People with a greater understanding of art history, visual communication or graphical basics can approach the offer ( image ) from this side and offer their feedback, advice or critic.
Regular people, bare of all above mentioned points can offer ?
Interest, commit fascination, or share their thoughts about your work.
Some photographer like to explain their thoughts, idea behind an image - posted together, offering others the option to check if they can follow the idea, can see the translation from idea to image - you are known as not really being interested in this way.
So - result is - here is an image - very convincing, very strong in it's approach, very direct - and everyone has to choose their own way what to do with it.
Don't get me wrong - I'm not opposing this, I just try to give you my impression about the background of the so-called koseprat - many of the postings in this category might also find their origin in exactly this setting. Interested, fascinated yes - but difficulties to express this differently than in just friendly words.
Anyhow - no secret that many of the images of yours, posted here, make an incredible strong impression on me - taking the average number of comments into account, I see myself in good company.
Trying to figure out what exactly is responsible for this fascination must lead into a process of analyze. Now, the quality of every analyze is depending on the amount of facts available in order to structure the process of refining, taking apart, evaluate the image in various isolated details - and use the sum of this evaluation in order to come to an conclusion.
So, you basically go down the list - sharpness, composition, colour, use of room, depth etc, etc. - Part one done ( need to incl. Post-production – even more depending on very solid knowledge )
Part two - self-questioning - what relation do I have, could I have towards the shown subject ?
Does this visual offer increase my horizon on the shown subject ?
Do I get an impression of confirmation - or the opposite ?
And many more of such questions - which in the end will in successful answering lift the image from a photo to a content driven visual offer.
Part three is not really important – and luckily not that common here at Foto.no, but at other famous US sites – the miss-use of the section critic/comment in order to profile specific opinions, believes etc. – in 95 of 100 cases extraordinary dum and predictable – boring.
Still – what do I do with your image ?
It is appealing in a very strong way.
It is not a typical portrait of exotic ( and because of this, interesting ? ) children.
It is not triggering the calming impression of – ohh – how cute.
It is not the usual homage towards beauty.
It is not the regular approach of pseudo-documentary insight views.

The question to me is mainly – how did you get this photo ? Believing that it is relative hard / impossible to manipulate such a setting ( set-up – please look like this and that and you get paid ), it also not realistic to believe that this was a tilfeldig observation, transferred into a photo.
Since you are not offering any information about camera, lens etc. – there are little hard facts to use in order to verify distance, and from there your eventually relation, interaction with the two kids shown.

Whatever it is, was or might can be described as the closer circumstances of the creation – they do not help to come to a certain conclusion either, since to vague.

Left with Koseprat Mr. Strømme – and you might want to agree that at least I tried.

Koseprat is : very strong image, very touching – I love, admire the impression of serious commitment towards strength in the eyes of the girl, I acknowledge the protection-position towards the smaller boy.
I would like to pay tribute to you for reducing the image to the size of strictly expressive importance, I enjoy the fine and wonderful balance in the tones.
I feel disturbed by the hard and square light-reflections in all four eyes.

All other possible remarks like their relation, their situation, their destiny, your idea behind the image etc. – are purely and solely based on assumptions – and Koseprat.


Sorry for being that long – and no hard feelings for the category “hardliner”, this was more or less the way it went when opening the thumb and starting to watch – and think about the image and so on.

It is still an outstanding beautiful photo.

Ja, hvordan skal man kommentere et slikt bilde...

Jeg blir først slått i bakken av jentas blikk. Så kommer guttens sarte blikk fram, hendene, lyset, tonene, plasseringen.

Det beste bildet jeg har sett på veldig veldig lenge.

Det hadde vært utrolig lærerikt for oss amatører med litt utstyrs- og innstillingsinformasjon her.

-Frode

Teknisk informasjon er oppgitt nå.

Takker for flotte innspill. Kommentarer kommenteres senere. (Trenger litt tid på din, George :)

Wow! Vanskelig å si noe annet enn at dette var godt fanget. De lyseblå feltene gir en god balanse i bildet som noen kommenterer over. Dette blikket er for meg like sterkt som et ikke ukjent bilde av en afghansk jente. Personen i bakgrunnen kunne kanskje ha vært litt skarpere (evt. mer uskarp)?

Hei!! For et blikk!!! Nesten ''Fandenlivolsk'' Hun kan skremme fanden på flat mark, Men så lurer jeg på hva har personen i bakgrunnen gjort galt?? Siden han/hun er så skremt i blikket??? Kan det være søsken kjærlighet dette??? Et sterk bilde Arne. M.H. Terje Mj.

Det meste er allerede sagt, men jeg sier det igjen : STERKT!!!
Fantastisk...

Spennende å lese Georg Klammts kommentar her. Synes han setter veldig bra ord på hvordan kanskje mange opplever situasjonen rundt bildene dine i foto.no-sammenheng Arne. Du spiller så å si i en egen divisjon. Samtidig gir du av deg selv, og er til stor hjelp for mange av oss med dine sikre kommentarer og presise bedømmelser. Mange av oss spør, hvordan klarer du å hele tiden ta slike bilder? India/Cuba er selvfølgelig fantastiske land med de mest fotogene muligheter, men det er ikke i seg selv nok.

Mye er selvfølgelig basert på læring, men det meste er nok talent. Den delen som ikke kan læres. Jeg kan se hva en del av det som er læring i portrettet her - direkte blikk, utsnitt, matchende bakgrunn, teknisk løsning med veloppskarpede øyne selv om det er blitt litt lett overnaturlige, bearbeidede sjatteringer i ansiktstonene, uten at man tenker på det, det tjener det samlede bildetuttrykket.

Men mye er IKKE bare læring. Du har fått disse to til å stille opp på en sånn måte at det blir et gripende bilde, ja bildet ser litt oppstilt ut, men det er jo da også å regne som et slags portrett, så det går fint.

Så jeg som seer av bildet blir imponert - det er ingen feil å se, intet åpenbart negativt og forstyrrende å henge seg opp i.

Du har dessuten et lys inn i bildet som er frapperende - her kommer talent og erfaring (og riktig etterarbeide) inn.

Jenta har et litt spørrende uttrykk, samtidig litt forventende, hva har du sagt til henne? Men samtidig er det også noe litt ''motstand'' i uttrykket, litt I hate you, but take your money, kan du få meg herfra? Eller vil gjerne se bilde av seg selv på displayet, men vet ikke om hun får. Og bra at du har fått henne til å være alvorlig. Hun fremstår som fotogen og sterk og svak på en gang. Lillejenta gir med sitt blikk og hender og det uskarpe både fortelling og dimensjon. Formidling av to som står sammen. Virkelig et flott bilde.

Intenst er ordet, og konsentrert. Sterk blikk-kontakt igjen, ikke bare to øyne men sågar fire. To skarpe øyne som ser rett på meg, og når jeg endelig har klart å rive meg løs fra øynene hennes blir jeg fanget av det litt uskarpe men like intense blikket bak. De, sammen med leppene og de to hendene på skuldrene hennes er ingrediensene i bildet. Takket være et (ekstremt) konsentrert utsnitt. Ja, blikk-kontakten er så intens at utsnittet nesten kan virke litt trangt, det er rett og slett ikke noe hvilerom (plass) for mine øyne. Du har igjen vist et intenst portrett som skaper følelser og ettertanke.
Godt gjort!

Sykt bra dette her. Det meste er dekket, men hadde det vert mitt bilde, ville jeg croppet det litt på toppen, fått litt mindre panne, det blir et veldig stramt utsnitt på guttens fingre, mens det blir litt mye luft oppe. Men det er bare min ubetydelige mening. Et fantastisk portrett nok en gang!

Et vakkert bilde som henger igjen i minnet.

Det er svært inspirerende å få tilbakemeldinger på helheten og sammenhenger i det jeg gjør, i tillegg til kommentarer på dette konkrete bildet. Jeg har lest Georges kommentar flere ganger. Jeg er imponert over allsidigheten og viljen til kommunikasjon i hans/ditt innspill. Det er for mange tråder til å besvare alt. Jeg velger i denne omgang å berøre temaet konstruktiv kritikk og bildekritikken spesielt.

Du har helt rett i at jeg stiller krav til kritikken/kommunikasjonen som oppstår under mine bilder. Men jeg definerer trolig ”koseprat” på en annen måte enn deg. Såkalt koseprat er ikke alltid negativt. Måten kritikker gis på bør vurderes/varieres fra bilde til bilde og sees i en helhetlig sammenheng. En kommentar kan bestå av et enkelt ord dersom det kommer fra hjertet. Det kan være konstruktivt for meg. Dine ”kosepratkommentarer” anser jeg som konstruktive. Hjertelig takk for disse!

I realiteten er jeg ikke opptatt av å stigmatisere kommentarer. Man kan/bør være kreative med ord på samme måte som med bilder.

Det er flere gode innspill under dette bildet som jeg gjerne vil imøtekomme. På grunn av tidspress (og oversiktlighet) kommer svar på disse senere.

-)

Alltid litt kjipt å komme seint til bilder og her kan jeg (nesten) bare henge meg på all rosen du har fått av de andre. Nesten – fordi det jeg synes er mest slående med bildet er at jenten ser veldig gutteaktig/mandig ut, mens ungen bak ser ut som en jenteaktig/feminin gutt (som har dyppet fingrene i henna – ikke fått et strøk neglelakk). Nå høres det vel ut som jeg er opphengt i konservative forestillinger om kjønnsroller (sterk og beskyttende er mann og engstelig og beskyttet er kvinne), men det er mer enn plassering og blikk som gir inntrykk av ”kjønnsblanding” her. Hmm – dette er visst ikke første gangen jeg synes kvinner på dine bilder ser ut som menn og omvendt. Om det (”kjønnsblanding”) er tilsiktet fra din side aner jeg ikke, men det gjør i hvert fall sitt til at jeg synes dette bildet (og andre) er spennende og har lengre ”levetid” enn tilfellet ville vært om usikkerheten/forvirrigen mht til kjønn ikke var der.

Du er fokusert på blikk for tiden.
Disse bildene vekker interessen hos meg som betrakter også.
Kontrasten her er slående, det intenst stirrende, skarpe og sterke, mot det nokså forskremte og mer diffuse.
Igjen bygger resten av bildet opp under dette, både innhold og din bevisste behandling av det.
Men igjen er det øyene og blikket som sitter igjen hos meg. Trist at thumbnailen bare bærer bud om mennesker i India.
Odd Tore

De katteaktige ansiktet med de alvorlige oeynene ser rett i hjertet paa betrakteren og holder det fast lenge nok til at man rekker fundere over hva situasjonen rundt barna er. Hvorfor beskytter hun lillebroren og hvorfor smiler hun ikke.

Liker mystikken, komposisjonen er perfekt og skarpheten utrolig. Stoe haand og vaakent blikk. Veldig National Geographic.

Odd Tore: Er det noe galt med mennesker fra India?

superb Arne. ja hva skal man si til noe sånt. har ikke noe konstruktivt å komme med. Jeg kan bare håpe jeg kan ta så bra bilder en gang :)

mvh. frank holm

Nei, det er såvisst ikke noe galt med mennesker fra India, eller fra hvilket som helst annet sted heller for den saks skyld, men det må til mer enn bilde av mennesker før jeg synes bildet er interessant.
Jeg er vanligvis ikke så veldig engasjert av portretter, og har også for liten peiling til å kommentere noe vettugt.
Det var liksom det jeg forsøkte å få frem at på thumbnailen så jeg i første omgang bare at dette var et bilde av mennesker.
Vanligvis tar jeg en omgang til med mer tid, og gjør da gjerne en vurdering ut fra hvem som er fotograf også, selv om jeg i prinsippet gjerne skulle sett at bildene her på Kritikken ble lagt inn anonymt og uten mer info enn bildetittel, og at de lå slik i f.eks. 48 timer.
Håper at dette avklarer meningen med den delen av kommentaren min tilstrekkelig godt.
Odd Tore

Det ante meg OT. Ville bare røyke ut hva du egentlig mente, fordi det kunne misforstås også av andre. Ellers takk for fin kommentar!

Konstruktivt nok, Frank! Jeg leser mellom linjene at du er oppriktig. Det holder for meg!

Om det er gutt eller jente er i grunnen ikke avgjørende her. Som Caroline er inne på handler det om assosiasjoner. Dersom bildet åpner for perspektiver roller imellom er det i seg selv interessant og relevant. Ligger spenningen og utfordringen mellom kjønnene i dag i de androgyne verdier og egenskaper?

Ja, verden er absolutt i ferd med å snu, Rolf. Selv om vi er milevis foran her i norden. Men foran hva? Likestilling i dag handler (heldigvis) ikke om at kvinner skal bli til menn og motsatt.

Ja, hvor står vi i forhold til verdens urettferdighet, Line? Skulle ønske jeg hadde svar på det. Eller rettere sagt - skulle ønske at svaret kunne gjøres noe med.

Hans Jacob sier: ''Takket være et (ekstremt) konsentrert utsnitt. Ja, blikk-kontakten er så intens at utsnittet nesten kan virke litt trangt, det er rett og slett ikke noe hvilerom (plass) for mine øyne''. Interessant betraktning!

Kieran: Jeg er ikke enig i croppefoslaget ditt. Den lille buen i håret og de flagrende hårstråene er en vesentlig detalj i min presentasjon. Ellers har jeg sans for tette beskjæringer.

.)

Et sterkt bilde, nært og fint. Beklager at jeg ikke kommer med en bedre kommentar, men bildet gjør virkelig inntrykk.

Inger-Lise

Hei! Nok et utrolig portrett fra deg! Jeg må innrømme at jeg grubler mye på hvordan du får det til gang på gang. Det er ett eller annet med lyset, fargene, klarheten, uttrykket og kontakten med modellene som du har så veldig taket på, og som jeg absolutt ikke klarer å kopiere. Jeg må bare bøye med i støvet og håpe at jeg en dag kanskje klarer å komme i nærheten av ditt nivå...

Jeg har dessverre ikke ingen konstruktive kommentarer. Jeg bare simpelthen synes bildet er fantatisk...

MJ

Veldig veldig bra!
Utrykket på jenta foran, og utrykket på gutten bak, helt fantastisk... Vanskelig å ordlegge... men, et bilde man ikke glemmer med det første i alle fall

Johan

Som sagt igjen, jeg forlanger ikke at det alltid skal skrives mange ord under bilder man liker. For meg har det verdi at dere formidler at dette er et bildet som fungerer og gjør inntrykk.

Det har kommet så mange fine innspill, synspunkter og kommentarer under dette bildet at jeg får nesten litt sperre. Det er vanskelig å gi tilbakemeldinger til alle på den måten jeg ønsker. Det får heller komme som små drypp når anledningen byr seg.

Så derfor, Ketil, benytter jeg anledningen til å takke deg denne gangen - for en utrolig flott kommentar - både til bilde og til meg. Du har selv vært mye ut å reist og vet hvilke utfordringer vi som fotografer står overfor når vi tar bilder av fremmede mennesker og miljøer. Det er ikke alltid like lett. Mange momenter skal klaffe på kort tid. Ikke minst å behandle mennesker med respekt og ha en ide med det man gjør.

Sjateringene i ansiktet til jenta er naturlige, og ikke resultat av oppletting eller bearbeiding, dersom det var det du mente.

-)

Mye er blitt sagt og kommentert om dette flotte bildet, og det er en glede (og lærerikt) å se på dine bilder. Jeg gleder meg også over din evne til å skape interresante foto-diskusjoner samt din ærlige respons på positiv og negativ kritikk.

Bildet er bare dritbra!

Takk for den, Arild! :-)

Et bilde som griper meg, blikket er helt rått og treffer meg. Steike bra!

:)

Takker får flere råskinnkommentarer på rekordtid, Toini! Hyggelig å se snerten av deg! :-)

Dette er et av de flotteste portrettene jeg har sett på lenge!!
Hun, så sterk og beskyttende, så uredd.
Han ( eller hun pga neglelakk) så trygg bak henne.
Samtidig ser hun/han engstlig ut....
Akk for et bilde............

Du, dette er drit flott kort og godt!!!!

Siri:-)

Bra saker, Arne. Du har fanget to svært ulike blikk, og bruken av begrenset dybdeskarphet bidrar til liv og dybde.

Jeg har kommet tilbake til dette bildet flere ganger. Det blir bedre og bedre...

Og på mandag drar jeg til Dehli. Kameraet blir med.

Åh, fantastisk!

Hedda:)

Vanvittig rått!

Takk for alle nye kommentarer! Og spesielt til deg, Thera, for flere hyggelige kommentarer i dag!

Tar av meg hatten og gratulerer !!! (fant ut at jeg ikke kunne sitte her å lyve, så jeg fant meg en hatt som jeg måtte ta på før jeg kunne ta den av. Det blir liksom ikke det samme med en immaginær en. Fra nå av lar jeg den bli liggende for kommende anledninger. Det var dette bildet som fikk meg til å hente den. Høres kanskje litt romantisk og tåplig ut. De får så være.)

Mvh Wilhelm

Hehe, hjertelig takk!

Her burde jeg skrevet noe langt og inngående om teknikken, utsnittet, balansen, kontakten, lys, alle kriteriene man bruker når man kritiserer et bilde. Men jeg klarer ikke.


Jeg er bare lamslått av styrken i bildet.

Det er ikke alltid nødvendig å bruke mange ord, Olav. Mange takk!

Hei Arne.
Jeg ser at dette bildet var lagt ut for snart ett år siden, så det er ike en gang sikkert at du leser kommentaren min. (o:

Men jeg har altså sittet her og sett gjennom en del bilder, gamle som nye, og ble fullstendig fengslet av dette. Korte og lange kommentarer er skrevet inn som reaksjon på bildet, og det er ikke overraskende å se hvor mange mennesker du har nådd fram til gjennom blikket til denne fantastiske jenta.

Man finner utallige gode portretter her på dotten, spesielt av fotografer som oppsøker områder hvor menneskers øyne rommer mer enn bare fortellingen om tidsklemmer og luksusproblem, og ofte blir man sittende igjen med et eller annet mer eller mindre vedvarende inntrykk fra disse menneskene.

Men dette bildet tok fotografiet enda ett skritt videre på et slags uforklarlig vis, og motivet brente seg fast på netthinna.

Dette er den typen bilde som du intetanende betrakter en dag og med ett innser at framtida di er staket ut. Enten ved at du forstår at det er fotograf du ønsker å bli, for du er inspirert til alltid å strebe etter å ta bilder som dette, eller ved at jentas blikk har et annet budskap til deg, kjent kun for ditt eget indre.

Med andre ord; dette er den typen bilde som gjør noe med betrakteren.

For meg setter motivet alt annet til side. Øynene hennes, styrken hennes, lillebrorens engstelse, historien som bildet forteller; alt suger deg inn i bildet. Den tekniske fullkommenheten, som er så utrolig viktig for bildets helhet og uttrykk, blir for den gjennomsnittlige betrakteren usynlig og ubetydelig, og lar menneskene og historiene tre fram!

Jeg håper jeg én dag kan ta bilder som gir andre så mye som ditt bilde har gitt meg i dag!

Joda, selvsagt leser jeg kommentaren din! :-) Og det er ingen hvilken som helst kommentar du kommer med. En drømmekommentar! Du virker oppriktig engasjert i bildet, og ingenting gleder en fotograf mer.

Hjertelig takk!

Jeg har lenge hatt lyst til å kommentere dette bildet, men visste ikke (vet fortsatt ikke) hvordan jeg kunne beskrive hva jeg syns om det. Det treffer meg på en helt spesiell måte, og jeg er av den oppfatning at dette er det beste portrettet jeg har sett på foto.no. Enkelt og greit.
Jeg får lyst til å si til den lille gutten: ''Ta det med ro, jeg er ikke farlig''.

For å spørre et litt småidiotisk spørsmål: Hva følte du da du så dette bildet for første gang? Eller for å snu det; blir du noengang blasert av å ta så mange knallbilder eller øker bare engasjementet?

Hilsen Erik.

Takker hjerteligst!

Jeg står på farten og må svare lynfort. Jeg blir ikke blasert. Engasjementet øker når man lykkes. Det er en opplevelse i seg selv åpne - jobbe med - bilder som treffer.

:)

Bøyer meg for bildene dine. Utrolig flotte portretter. Elsker kontakten du har med personene. Gleder meg til å se flere bilder av deg.