Har veldig sansen for portretter av mennesker med Ansikter. Og dette er et slikt et. Liker lyset og skyggene rynkene lager. Ansiktsuttrykket hans er litt underfundig, et lettere oppgitt smil?
God skarphet i ansiket, som forsterkes av den duse bakgrunnen (og det vi kan se av overkroppen hans).
Skal jeg være pirkete, så ville jeg kanskje kjørt kontrasten ørlite grann opp.

Ett kjempe godt portret hvor man nesten kan lese modellens litt slitne livshistorie i ansiktet hans.
Rynkene forteller om slit, men gjør også att ansiktet er så levende.

Venlig hilsen Lillian.