For å ta flere element med i kritikken, fint fanget. Det er så innmari lett å ta bilder akkurat når de synger inn i mikrofonen, og glemme at de visuelle beste øyeblikkene er i de små oppholdene. Bra.

Eg vil nok seie at du har brukt litt for lang lukkertid her, biletet er ikkje heilt 100 % skarpt. Evt ville eg tatt det på 80 mm, f2.8 og heller gjort eit utsnitt, og interpolert med tanke på utskrifter og slikt.

s/k er ikkje heilt i mål tykkjer eg, større deler av andletet er utbrend, ant etter bruk av curves. Ville hatt det ørlitegrann mørkare i mellomtoner og nedover, og justert hårfint i dei lyse partia utan å brenne ut. Nyttar flittig history brush til slikt, evt viskelær dersom eg jobbar med lag.

Ein teknikk som eg tykkjer gir fin dybde i bilete er å først desaturere, og deretter kopiere til nytt lag med ''soft light''. Deretter kan ein prøve seg forsiktig fram med opacity, samt kontrast i dei ulike laga (anten ved curves eller contrast). Som sagt, justeringer på småplasser er gjerne også på sin plass...

MVH TH

Mange takk for svært nyttige kommentarer og tips, Trond, og jeg er enig i kritikken av teknikken. Har lagt ut en ny versjon som skulle bedre spesielt utbrentheten. Har også tatt en ekstra USM, men vil ikke overdrive her.

Fant en nyttig artikkel (How to..) i MacFormat nr. 158, August 2005 om konvertering av fargebilder til svart hvitt. Praktisk, lettforståelig og også nyttig for PC-folket. Dette bildet er konvertert etter anvisninger derfra - og altså med tillegg for Trond Hs tips.

Per Ole

Fanget i det rette øyeblikk! Bra
Mange gode tips fra TH her. Synes versjon 3 ble bedre, men jeg savner litt skarphet.

Johan

Jeg vet ikke hvem Henriette Sennenvaldt eller Under Byen er, og det er kanskje like greit når en skal vurdere et slikt bilde?

Slik jeg ser det, er bildet en dokumentasjon på at Henriette Sennenvaldt har vært vokalist på en konsert, og på at du har vært til stede og tatt et bilde. Annet tror jeg ikke at det kan brukes til. Enhver stemning hun måtte ha skapt under dette nummeret, drukner her i massive slagskygger fra det kraftige sollyset hun står i, og i overeksponerte hudpartier.

Jeg synes ikke v3 hjelper så mye heller. Skal en forsøksvis gjøre noe med dette, må en etter min mening lette opp skyggepartiene betydelig, og redusere intensiteten i mellomtonene og høylysene relativt kraftig (med curves og/eller hightlight/shadow eller liknende). Dette kan hjelpe endel (jeg lastet ned bildet og prøvde), men etter min mening er ikke utgangspunktet godt nok til at jeg ville lagt ned stort arbeid på dette bildet.

Jeg beklager at jeg er såpass negativ her. De som kjenner meg her inne vet at jeg ikke pleier å være det. Men jeg mener det ville være dumt av meg å late som om jeg synes dette er et godt bilde, og bedre å kalle en spade en spade. Da går det kanskje også an å lære noe av det. ;-)

- Kristoffer

Susan Sontag skriver i About Photography at det ikke finnes dårlige bilder, men interessante og uinteressante. Jeg blir alltid skeptisk overfor det kritikeren egentlig har på hjertet, når det kommer kritikk slik som KL fremfører her. Ditt bildet sier en hel del om HS akkurat i dette øyeblikket, men jeg tenker også på hva du som fotograf ble fanget av. Synes derfor at bildet er 'interessant'. Du fikk tak i Det lille øyeblikk imellom som TH også påpeker. Stemningen som KL ikke har tilgang her, ligger i konsentrasjonen hennes som en slik gest utrykker.

Terminologi er vanskelige greier. Det er nesten alltid noen andre som har andre referanser til de samme ordene. Nå har jeg ikke brukt ordet ''dårlig'', men jeg har latt det skinne gjennom at jeg ikke synes bildet er godt. Hadde det vært bedre, ''ærligere'' eller mer hensynsfullt overfor fotografen å si ''uinteressant''?

Ordet ''uinteressant'' synes jeg bærer i seg en betydning av ''likegyldig'', altså et bilde som verken er fugl eller fisk, og som ikke engasjerer. Også ordet ''interessant'' har også blitt endel uthulet etterhvert. Mange sier ''ehh, interessant'' om et bilde de ikke liker, når de ikke vil såre kunstneren eller eieren av bildet.

Forøvrig er både ''godt/dårlig'' og ''interessant/uinteressant'' noe enhver definerer ut fra den bakgrunn og bildeforståelse som den enkelte har. Altså snakker vi i stor grad om subjektive bedømmelser og subjektive uttrykk for disse, uansett om kritikeren heter Susan Sontag, MC eller KL. Jeg påberoper meg selvsagt ikke å være noen objektiv autoritet når jeg vurderer et bilde, men mener å ha solid bakgrunn i alle fall for mine egne meninger.

Jeg er av den opppfatning at det kan finnes gode og dårlige bilder (og en mengde nyanser innimellom der) innenfor både de interessante og de uinteressante bildene. Jeg mener også at det skal noe til for å produsere et interessant (og godt) konsertbilde. Det må i så fall være noe helt ut over det vanlige. Bildet ovenfor kunne enhver publikummer med kompaktkamera ha knipset. Det er eksponert i uheldigst mulig lys, og i tillegg etterbehandlet slik at de fine nyansene som ikke solen og skyggen allerede har tatt, blir ytterligere utbrent i høylysene, eller borte i gjengrodd skygge.

Hvis det er slik at en skal måtte kjenne artisten for å få tak i en stemning i et konsertbilde, mener jeg bildet har feilet. Da er bildet kun for intern bruk blant de ''innvidde''.

Paal Audestads Kaizer-bilder mener jeg er eksempler på virkelig gode, engasjerende og interessante konsertbilder. Dette er bilder som formidler innhold også langt utover fansens rekker. Dessverre er de fleste bildene nå tatt bort herfra, men de som har sett dem, vet hva jeg mener. ( http://www.foto.no/cgi-bin/bilder/vis_fotograf.cgi?bruker...p;nomenus= )
Det er også endel andre fotografer her inne som rett som det er serverer glimrende konsertbilder.

Hva med den mye omtalte stemningen (evt. mangel på stemning) i bildet overfor? Vi ser et mikrofonstativ, men for en uinnvidd som meg kan hun like gjerne være en foredragsholder som i øyeblikket har en ''kråke i halsen'', som en kjent artist på innpust. Kanskje hun bare er blendet av solen? Hvor er musikken i bildet, hvor er rytmen og engasjementet som vi som regel kan se i gode artistbilder?

I den grad det er et slakt, mener jeg å ha avlevert et solid begrunnet slakt, i håp om at dette kan være en nyttig tilbakemelding til fotografen, og kanskje også til ettertanke for andre som ser bildet. Vær gjerne uenig med meg, men jeg synes det blir for dumt å komme trekkende med Susan Sontag og kritisere kritikeren for at han har kritisert bildet - på et bildekritikkforum.

- Kristoffer

Dette er vel neppe stedet å fordype denne diskusjonen på dette stedet her. Vil bare si til slutt at jeg sikter på stilen å kritisere på ikke at du kritiserer.
MC

Mange takk for interessante og nyttige innlegg, både til MC og KL. Jeg tar ikke stilling til måten kritikken kommer frem på, det synes jeg ikke passer. Men jeg registrerer at det er ulike opfatninger av bildet mitt og er glad for at det egner å skape debatt. Dessuten - når jeg legger ut bilder på Billedkritikken, åpner jeg jo for at folk skal si sin mening, og jeg er stadig ute etter å lære nye ting.

En ting jeg er usikker på, er bruken av kategorier. Har stort sett brukt Konsertbilder, men noen mener at portrettlignende konsertbilder ikke er bra - konsertbilder skal pr. def. ha fart i seg (jeg ironiserer ikke, har full respekt for standpunktet, selv om jeg personlig er uenig i det.) Derfor la jeg dette bildet under Mennesker, selv om det er et konsertbilde. Hvis noen har synspunkter på dette, eller jeg har gått glipp av en diskusjon rundt dette, setter jeg pris på kommentarer.

Mvh
Per Ole

Hei Per Ole,

Det er fint å høre at du er åpen for forskjellige oppfatninger om bildene dine. Tross alt er det vel mest derfor vi legger ut bilder for kritikk, og selv har jeg det syn at oppriktige og godt begrunnede meninger alltid vil være verdifulle tilbakespill, enten de er positive eller negative.

Jeg har ingen sterke meninger om kategorier osv. Listen over kategorier her inne er uansett ufullstendig. F.eks. kunne jeg ønsket meg egne kategorier for reportasje, dokumentasjon, gatefotografi, kunstfoto osv. De fleste av bildene mine havner gjerne i ''Diverse''-kategorien på grunn av dette. All den tid det er mennesker med i bildene, er sikkert ''Mennesker'' like bra som ''Konsertbilder'' eller ''Diverse''. Dessuten mener jeg folk må tåle et lavt actionnivå også på konsertbilder. Alt i konsertsammenheng handler tross alt ikke om utagering, røykmaskiner, lasershow eller heseblesende sceneshow heller. ;-)

- Kristoffer

Det meste er allerede sagt. Personlig liker jeg bildet, til tross av tekniske mangler (utbrent høylys). Versjon 3 hjelper egentlig ikke, etter min mening. Gjengrodde skygger er lite spennende.

Du har fanget vokalisten i et innadvendt øyeblikk. Det at det går ann å være innadvendt samtidig som en fanger oppmerksomhet, slik som denne kvinnen gjør er spennende. Vitner om en stor personlighet.

Når det gjelder det tekniske har jeg lyst til å spørre. Bruker du råfiler? Hvis ikke vil jeg anbefale det på det sterkeste. Det ville trolig gitt deg mulighet til å hente inn høylysene uten at du mister andre kvaliteter.

Ellers liker jeg at du bruker en annen kategori på et konsertbilde. For meg er dette et portrett.

Takk for kommentarer, Tim. Nei, jeg bruker ikke råfiler, har vurdert at de blir for store foreløpig når jeg er på konserter. Men jeg skal definitivt vurdere å forsøke, ser poenget ditt med å redde bilder når forholdene ikke er optimale.

PO

En liten tilleggskommentar når det gjelder råfiler.

Selv undereksponerer jeg en liten smule (som regel 1/3 - 2/3 blender). Det gir meg muligheten til å kontrollere bevegelsesuskarphet bedre. Ingen problem å kompensere dette i ettertid.

Resultat: Flere skarpe bilder. Særlig ved konsertbilder.

I tillegg gir det meg selvfølgelig litt mere ''head room'' på høylysene.

Mvh Tim

Syns det var et fint bilde av Henriette Sennenvaldt. Tenker nå på stilen til Under Byen og synes bildet passer litt til musikken. Ser det litt for meg. Jeg må si jeg liker at det ikke er 100% skarpt. Bildet har fine farger. Likte best v2 og 3 Jeg er ikke like proff som en del av folkene her, så jeg tror jeg gir meg her. hehe.

Karoline