Det som slår en her, er den krispy skarpheten, en ser jo nesten at skuespilleren kommer ut av skjermen. Hos meg virker kontrasten glimrende, samt et godt avstemt bruk av farger som virker svært naturtro.
Kanskje noen ville ønske litt mindre blått i toppen, altså: det tåler en beskjæring oppe, uten at det ødelegger kompen.
For komponringen med personen i bakgrunn er fin den, og ikke minst er hovedpersonen godt plassert.
Skulle gjerne sett noen tekniske data rund utstyr som er brukt.....

Hei, dette var noe annet enn jeg pleier å se av portretter. Kult.
Ok, så er det teater, men allikevel.
Den litt dekadente bakgrunnsfiguren står seg godt til det agressive utseendet til forgrunnsfiguren. Kommer dessverre ikke på noen forbedringer.
Rune

Takk skal dere ha.

Det tåler nok en beskjæring oppe, men bruken av bildet krevde den plassen (skulle ha tekst i øvre del), så jeg valgte å la det stå. Dessuten måtte alternativet blitt kvadratisk for å beholde hele bredden, og det ble rart. Men jeg skjønner innvendingen.

Dette er et oppstilt portrett der ansiktet er belyst med blitz og paraply. Bakgrunnen er scenelys. Kamera er ikke veldig viktig (Canon 1d mk2). Objektivet er litt viktigere her (Canon EF 85mm f1.8 - verdens beste rimelige objektiv, objektivt sett:)).

Bildet er convertert fra raw-format i to operasjoner med blitzhvitbalanse på ett og kunstlysbalanse på ett, og så er de to sydd sammen. Og nå ser jeg en liten feil som har sneket seg inn...

Sterkt og fint portrett. Bakgrunnen gjør seg meget godt. Men jeg liker ikke når fokuset ligger så langt uti kanten. Foretrekker mer tradisjonelle løsninger.

Herlig kontrast mellom personen i bakgrunnen, som ser litt avslappa og henslengt ut, og hovedpersonen med det strenge uttrykket og strigla fasade...... Eg likar og det stramme snittet i høgre kant. Imponerande skarphet!

Mvh Marion

Dette er et utpeget teaterfotografi. På godt og vondt. Jeg har selv drevet en del med teaterfotografering, og kjenner irrgangene. Det fascinerende med teater er dramatikken og uttrykkene som kommer fram. Det er mulig å presentere ansikt og kroppsspråk som er tilnærmet umulig i det daglige liv.

Men det minner litt som fjernsynsteater på nynorsk. Uttrykkene har lett for å bli veldig teatralske og litt ''overkill''. Bildene passer til presentasjon av teaterstykket, men som selvstendige fotografi fungerer de ikke alltid. Når du sier at komposisjonen er tilpasset et tekstfelt som ikke er der, skjønner jeg hvorfor det store blå feltet er med. Men det funker ikke helt uten teksten.

Jeg reagerer også på den horisontale linjen som går gjennom mannens øre.
Slett ikke et dårlig fotografi, men heller ingen høydare.

Takk til dere siste også.

Arne: Du setter fingeren på en utfordring innen teaterfoto. Jeg jobber nesten bare med teater denne høsten. Det viser seg, akkurat som du sier, at det skal mye til å få respons på teatralske bilder, men noe må man sikte mot, og målet er at bildene (de beste) står på egen hånd. Dette er stedet å finne det ut.

Skuespilleren her prøver å gjenskape uttrykket til Quisling når han ble tatt bilde av, og han likte ikke fotografer, så derfor den litt anstrengte minen (ja, og så er han jo teaterskuespiller:)).

Pass opp, det kommer mer.

'Åååå om herren i forgrunn bare hadde hatt blikket rett i kamera..'', var min første tanke her.. Slettes ikke dårlig eksponering. Er ikke heeelt sikker på om jeg liker all luften over...

Det er mye bra i bildet her, det teatralske ender i en slags ''stilleben''-virkning.

Uttrykket til mannen er sikkert korrekt, men er det ekte? Blir det mer enn overtydelig rollespill? Lyset virker også litt kunstig ''fra scenen''.

Komposisjonen derimot liker jeg ganske godt, med en kontrollerende og bestemmende dame i bakgrunnen - og overført, som det mannen tenker på og som skaper hans bekymringer.

Forslag til endring i komposisjonen er at den dominerte (mannen) bør stå lavere i bildet en den som dominerer - ville vurdert å hatt damen enda høyere plasser i bildet.

Fullstendig og særdeles fascinerende! Sterkt

Teatralsk og overtydelig?
Kanskje det, men en positur og et uttrykk som også er kjent fra våre dagers herrer i sort.
Dagens sorte da gjerne plassert langt nede i bildet som et symbol på bevisstheten av det tyngende ansvar, med en passe blanding av mennesker og økosymboler som bakgrunn.
Og, nei, jeg antyder ingen paralleller mellom disse og Quisling.
Men er bildet ditt for teatralsk, spilles det mye teater live også.
Odd Tore

Fasciners av skarpheten og detaljene her - de litt blodsprengte øynene; absolutt. Må være tatt med en 70-200...men med el uten IS? ;)

Hei Vegard, og takk for sist. Hvor blir det av bilder fra den kanten.

Ikke 70-200, men (som nevnt høyere opp) Canon EF 85mm f1.8, det beste objektivet jeg har (og jeg har 70-200 f2.8 også). Lite og lett, kjapp fokus og skarphet i toppklasse. Det var dagens reklame.

Takk til dere andre også som har kommet til.

ahh, gikk litt fort i svingene. Jo, lenge siden nå...lurer i kulissene og følger med på det som blir lagt ut..så skal ikke se bort fra at det kommer et el annet snart...Drevet og prøvd temme N-versjonen av huset du skyter med siste måneden; så man får se :)

Kjenner ikke sjangeren ( teaterfotografi), men liker utsnittet, og blir egentlig mest opptatt av hvor ''Quislingsk'' skuespillerens ( Øystein Wiig eller noe sånt ? ) uttrykk er. Jeg ser et besluttsomt maktmenneske, innbiller meg at Q må ha vært et ''svakt'' maktmenneske, men det synet er selvsagt farget av etterkrigsmytene rundt Qusling. Den hvitkledde i ''sollyset'' bak er en interessant kontrast; er det en ung Quisling ?

vh fred

Hyggelig at du kjenner igjen uttrykket Fred, som er noe av det sterke med Jans tolking av Quisling. Han er veldig imponerende.

Skikkelsen bak er Alexandra, Quislings første og nesten ukjente kone, som spiller en viktig rolle i fortellingen.