Her ligger historien i dagen. Fyren til høyre er ubetalelig. Han til venstre er også artig. Ser ut som han nettopp har sett deg. Later som han er uberørt av å bli fotografert, men greier ikke å la være å kikke i øyekroken. Artig å se hvordan karene samhandler, samtidig som de er i sin egen verden.

Men ogsdå her har jeg en liten pirkebemerkning. (Legger lista høyt, når kvaliteten er høy) Bak brillemannen skimter vi et spøkelsesaktig hode. Det forstyrrer. Kunne med fordel vært klonet vekk.

Mvh Tim

De sto og sang og gaula av en annen verden på Karl Johan, og da var det bare å begynne å ta bilder.
Hyggelig at du synes kvaliteten er høy og at du pirker. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke la merke til ansiktet før du påpekte det, Tim (skogen og trær). Og tusen takk for tilbakemelding.
Kommer nok ikke til å klone det vekk. Mest av prinsipiell motstand mot slik verderstyggelighet i 'dokumentarisk' fotografi, men også fordi jeg faktisk ikke synes det gjør noe særlig. Og det er jo med på å vise at det er noen flere enn de tre som er 'hovedtema' er.

O

Jeg for min del synes ikke slik moderat manipulering er i konflikt dokumentarfotografi. Du sier selv at du ikke har sett ansiktet før jeg gjorde oppmerksom på det.
Det var altså ikke med i din virkelighetsoppfatning når du tok bildet. Dermed burde det etter mitt syn være i tråd med din opprinelige ide. Kloning er heller ikke nødvendigvis veien å gå. Med en moderat utvisking av detaljer vil du oppnå det samme, nemlig å fokusere oppmerksomheten der den hører hjemme.
Hvorfor skriver jeg egentlig dette? Tja? Kanskje for å klargjøre tankene mine for meg selv? Eller kanskje fordi jeg er en kverulant nå? ;-)

Uansett. Det er ditt bilde, og dine prinsipper. Følg hjertet ditt du ;-)

Mvh Tim

Hei Olav

Dette var et godt øyeblikksbildet. Jeg liker å se på foto som har mange holdepunkt, og spesielt ansikter forteller historier.

Litt om debatten om etterjusteringer på bilder. Jeg er litt uenig i at det gjør bildet mindre dokumentarisk om man tar bort forstyrrende elementer. Et foto som ikke er etterbehandlet i det hele tatt er ikke nødvendigvis mer dokumentarisk av den anledning. Det uskarpe ansiktet mellom de to tsjekkerne er et forstyrrende element som ikke tjener bildet noe. Og slike justeringer om de gjøres godt, er kun en ting fotografen vet og dermed mister ikke publikum noen opplevelse av dette.

Vel, det var noen tanker rundt det. Tsjekkia vant og gikk til VM og takk Franz Kafka for det.