Hei Kristoffer!

Så bra at det kommer flere bilder fra Tri X'n din! Tror du har mye godt der.
Veldig kornete dette bildet, men har på følelsen at dette er ganske bra fra en film som har ligget i en kommodeskuff i 28 år! ;)

Motivet er fint, men skulle ønske jeg fikk se mer av ansiktet og fela/fiolinen hans! Morsomt med kontrast til i dag hvor det ikke er så mange gatemusikanter som spiller på typisk-norsk strykeinstrument..

Arti å se alle menneskene, hva de har på seg, frisyrer o.l.
Bra sug inn i bildet, og bygget i bakgrunnen ser nesten tegnet ut!
Mye å se på her, fine elementer, og ok komposisjon. Men som sagt skulle jeg ønske jeg så litt mer av fronten på musikanten

Mvh Ina

- så mye hår vi hadde den gang, du ... i Tri-X-tiden.

Spennede og morsomt prosjekt du har på gang med stemningsfulle og detaljerike kvadratiske firkantdokumentasjoner fra de hårete 70-åra.

Fint motiv med øyenkontakt fra jenta som har stoppet opp - for å betrakte musikanten - eller fotografen.

mvh
Knut

Enda mer (sen) Tri-X, ganske typisk gatebilde me hår og sleng. Musikanten og jenta bærer naturligvis det hele.
Litt rart å lese at man kaller dette for Tri-X tiden, for meg var den rundt 1961 da man presset tidligversjonen til kornorgier, først for å oppleve motiver som ikke var mulige før, deretter for å utforske korningen som et aktivt element i bildet. Etter å ha opplevet særlig svenske fotografer på trykk fra den tiden, har jeg problemer med å verdsette mange av dagens forsøk på effekter av korning.
Odd Tore

Tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger!

Ina: Jeg kunne egentlig gjerne tenkt meg og stått et eller to skritt lenger til venstre da jeg tok bildet. Da hadde fiolinisten kommet mer i profil mot Stortinget, og ansiktet sikkert kommet bedre fram. Ellers har jeg et bilde av musikanten tatt fra motsatt kant også - skal se nærmere på om det kan være noe å legge inn.

Knut: Det var ganske riktig jenta - og fiolinisten - som var grunnen til at jeg tok bildet. Hun sto ganske henført og lyttet (og så) på ham, og jeg tror ikke hun merket at jeg tok bildet.

Odd Tore: Den tydelige korningen i dette bildet er nok først og fremst resultat av at bildet var noe undereksponert, og har blitt forsøkt rettet opp etter beste evne. Ellers er jeg delvis enig med deg i det du sier om korning. For Tri-X er ikke korning en effekt, men en iboende egenskap. Med bedre fremkallere i dag kan imidlertid også Tri-X fremvise en mer finkornet struktur enn den gjorde på 60- og 70-tallet...

- Kristoffer

Artig at du legger ut bilder tatt for så mange år siden. En herlig 70-talls dokumentasjon fra en sikkert helt vanlig dag. Liker gate-stemningen og kontakten mellom jenta og musikeren. Nydelig lys og gråtoner!

Mvh Linda

Mye artig å betrakte på disse gamle bildene dine; hårfrisyrer, klesmoter og ikke minst skilt (som jeg arbeider med til daglig). Interessant å tatt bilder fra dagens Oslo fra nøyaktig samme standpunkt, hadde nok blitt en spennende serie når man satt de sammen.
Jeg blir nok litt nostalgisk når jeg ser slike gamle bilder. Alle enkeltskjebnene på bildet; hvordan har de det idag, hvordan ser de ut med dagens mote og sveis, lever de i det hele tatt? Jeg kan sitte lenge å fordype meg i bilder av denne sjanger!

Tusen takk for nye kommentarer! Det er morsomt at disse 70-talls-bildene har appell den dag i dag.

Og Hans Jacob: Du har et godt poeng. Hva har skjedd med alle disse menneskene? Nøyaktig de samme tankene har jeg også gjort meg. Ideen om å ta nye bilder på samme sted tar jeg med videre... ;-)

- Kristoffer

En morsom historie og helt grei dokumentasjon!

Tri -x, vel før det var det Addox kb14 eller noe sånt...

for meg som ikke var født på denne tiden er dette skikkelig kult å se, sikkert ennå mer gøy for de som levde på denne tida.

Sånn rent teknisk, med henhold til komposisjon og form, ¨når ikke dette helt opp, lite luft på siden av jenta og veldig tung himmel trekker ned her. Får ikke kontakt med jenta, og heller ikke med musikanten.

Ø

Takk for nye tilbakemeldinger!

Øyvind: Er tilbøyelig til å være enig med deg. Jeg skulle gjerne ha stått et par skritt lengre til venstre, fått mer plass til jenta til venstre - og et tydeligere ansikt på fiolinisten. De fleste bildene i denne serien er jo ikke blant mine beste bilder, for å si det slik - men jeg synes likevel det er morsomt å se dem, av rent historiske og nostalgiske grunner. Dessuten er det moro å se hva det går an å gjøre ut av dem, rent behandlingsmessig... ;-)

- Kristoffer