Jøss, du her? Er det ikke Mr. Adrenaline.no himself da?
Har jo ''truffet'' deg noen ganger på Fjellforum.net vet du!
Et skikkelig ''på strak arm'' portrett dette, der kun blitslyset og ditt eget store glis varmer opp i de våte og kuslige omgivelsene!
Men alle var vel likevel enige om at det var en fin tur? .-))

Hilsen Erik ''Snowman'' Aaseth

Jeg er både her og der... :)
Ja - det er veldig kontraster i det bildet. Når jeg holder foredrag pleier jeg å kombinere dette bildet med dette diktet av Hans Børli:

Ett er nødvendig - her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å TA BOLIG I SEG SELV
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at menneskene på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

Jeg var - som så ofte ellers, alene på denne turen. Padlet forbi cabincruisere til mange millioner. De satt under kalesjen og frøs. I kajakk kan du bare padle litt fortere, og så er varmen der med en gang... Det enkle kan ofte være det beste... :)

Pussig at du nevner Børli, for han har hele mitt liv vært min desiderte favoritt-poet. De som har vært en del ute, og de som er vant til og aksepterer enkle kår, de vet alle hva han skriver om. Så enkelt og hjertenært å kjenne seg igjen i hans verdigrunnlag. Han skriver om de virkelige verdier i livet, ikke om de millioncruiserne du padlet forbi. Der oppe på flybridge'n har de ikke kontakten med elementene lenger, de kjenner knapt det vare løftet av en slak dønning, de kjenner ikke lukten av salt sjø og angen av den solvarme furumoen innenfor, og de hører ikke havella's mjuke fløyt, et sted fjernt der ute på havblikket ...

Det samme gjelder i fjellet også. Det enkle livet i direkte naturkontakt overgår alt hva et stivt og glasert høyfjellshotell kan by på. Tenk det, visse steder må man skifte til ''after skiing'' antrekk for å få lov til å spise middag - midt i det norske høgfjellet! Yack!

Så god tur videre - og nyt storheten, stillheten, skjønnheten...
For jeg vet at du kan.
Høres.