Denne gangen var det jeg som ble skremt og ikke våken. Det er godt å ha gode fotovenner som nesten skremmer vannet av en tidlig om morgenen. Tenk å bli overrasket i vår felles kamuflasje av en god venn som jeg regnet med var hjemme å sov. Latteren kom relativt raskt etter skremmeriet og det la så absolutt ingen demper på opplevelsene vi skulle få resten av dagen.

Musvåkbesøk igjen ved kamuflasjen. På en positiv måte synes jeg at D200en oppfører seg bedre enn forventet selv om jeg ikke føler at jeg mesterer kameras utfordringer fullt ut enda. Beveger meg sakte mot de høye ISO verdiene og er med dette bildet kommet til 1250. Ikke opptak i studio, men i den frie naturen med alle de utfordringen som kommer der. Spennende synes nå jeg da.