Tja, hva prøver du å si?

Komposisjonmessig funker det kansje litt bedre ved å kutte litt buskas oppe og litt snø og betong nede (Kvadratisk komp.) hovedmotivet- slik jeg oppfatter det, får mere oppmerksomhet.

Hei.
Vet ikke helt.
Synes de betongsøylene har litt sjel, tror jeg vet hvilken stemning du vil skape.
Det buskaset er bare forvirrende. Om du hadde jobbet litt med de søylene og fotsporene i trappen tror jeg dette kunne blitt noe spennende ut av.

Også jeg som synes buskasset er med og skaper stemningen.
SÅ feil kan man ta.
Sukk.
:-D

OK, det jeg ser for meg, er en slitsom trapp, masse snø og noen nesten helt gjensnedde fotspor og buskas man skal forsere før man når toppen og kan gå gjennom grinda og er i mål der det er lyst og uten overhengende truende grener. I tillegg liker jeg selv at bildet er nesten sort/hvitt uten å være det, med eneste fargeflekk i de røde trestammene.
Kan hende min fantasi overtok?

Kan hende en solid beskjæring fra toppen kan være gunstig, ser det.

Mvh Ann

Jeg syns det ble fint. Behaglig lys fine farger, og snø som skaper litt spenning.
- Siri

Grattis som uken fotograf!
Det er noe symbolsk over denne bildetittelen den anledning, det er langt opp!
På bildet er det også langt opp, uten at jeg helt forstår hva det er langt opp til.
Kanskje ligger det en dypere symbolikk gjemt akkurat i dette, bare det er langt opp til neste grind, så er det en utfordring io seg selv, fordi tomheten bak grinda alltid vil avsløre en ny vei oppover og en ny grind?
Med utgangspunkt i symbolikken ville jeg vel valgt et enda mer krevende perspektiv, helt symmetrisk avbildning av trappa, mer konvergerende linjer, dvs. mer vidvinkel eller litt fikling med Perspective, for å understreke sterkere at det er langt.
Som en trøst til den uinnvidde som ofte ferdes med korte skritt og kryssnørte skolisser har du tatt med sporene som viser at dette tross snø, bakke og overhengende kratt er en mulig og farbar vei. Blir det mørkt underveis, er det håp om litt lys i mørket også. Eller er det retursporene etter de som måtte snu på neste etappe?
Odd Tore

Slike bilder gis det ingen fasit på, Odd Tore.
Ikke er det et reportasjebilde som skal foregi noen sannhet, ikke er det et typisk turistfoto fra Vigelandsanlegget.
Det er et blikk i mitt øye som gir gjenklang i min hjerne.
Bjørn Rørslett skrev en gang under et av sine bilder, at hans datter av og til kalte noen av hans bilder for ''Tenkebilder''. Det er ingen dårlig karakteristikk.

Og jeg er mer enn fornøyd når jeg får slike fabuleringer som din, i retur.

Mvh Ann