Bildet har kvaliteter, men situasjonen preges (litt for mye) av fotografens nærvær. Det lønner seg å vente til det første ''møtet'' er over før den endelige fotograferingen tar til.

Antar dette kan illustrere hvordan et møte med fotograf og subjekt kan fortone seg. Her står du, hvit og nysgjerrig og ivrig etter å få tatt et bilde. Noen er imøtekommende, som hun til høyre, hun i midten er det ikke. Storesøster/mor forsøker å få henne til å bli, hun har et ganske hardt grep under armen og forhindrer den lille fra å stikke av. Situasjone ser ikke spesielt avslappet ut.

Som nevnt, et eksempel på hvordan et møte kan fortone seg, hvilken verdi det har som en skildring av mennesker fra en annen kultur er jeg neimen ikke sikker på. Jeg kjenner antydningen til en negativ følelse når jeg betrakter dette bildet.

Uttrykket på jenta til høyre har litt sans for, selv om det er noe ''hei turist'' over henne, liker øyet. Teknisk er det muligens igjen litt for tøff oppskarping, og lys stein nede i venstre hjørne tar oppmerksomhet. Sorthvitt er sikkert et godt valg her.

Uansett ''forhistorie'' eller tilblivelse, et fascinerende bilde jeg har sett mange ganger på nå. Det ligger en slags spenningen mellom blikkretningene, mellom de aktive og de tilsynelatende passive hendene (selvom blikket virker engasjert på noe utenfor bildet), og hun bak som gjerne vil ''være med''. Et bilde som således betinger nettopp fotografens nærvær, på godt og vondt. Vondt kanskje på den måten at hun bak uttrykker litt for mye ''hei turist'' holdning som nevnt i kommentaren over. Mens hun som vil noe, men blir holdt igjen, synes jeg blir det mest spennende i bildet. En detalj jeg liker godt der, er de to venstrearmene som nærmest forlenger hverandre.
S/hv er fint, men det virker litt for grått.

Starting from the point were it is accepted that probably very few things can’t be done better – this is to my mind already on a very high level.
It is engaged, it is close, it is a frame filled with action, each element depending on each other.
It is certainly a photo which can’t be blamed for not being close enough.
And yes – there is also an interaction between photographer – and the people taken this picture off, but I do not find this disturbing, since the image doesn’t necessarily need to report anonymously.
When looking at this image – it appears to me as very strongly communicated what kind of “close-to-edge” ( seen from the perspective of a more settled person ) these kids are pictured in a situation of heavy-impact communication.
Such an situation isn’t unnatural – very easy achieved without any though about a camera – and in the same way possible with a camera around.
Even though if triggered by the camera around – it is still “natural” enough to be an troverdig expression.

I like the very narrow frame - part of how the picture actually works – and I could agree with the previous comment that the image would not suffer by a wider range of S/H contrast’s – even though a well balanced spectrum of grey-tones is also quite attractive.

I guess, if the image would have been posted with a white background – the impression of greyish would already be much less dominate.

Takk for fyldige kommentarer

Bildet er absolutt preget av (hvit og rik) fotografs nærvær, men ser ikke noen grunn til å gå inn på nøyaktig hvordan bildet og situasjonen ble til. Bildet får snakke for seg selv, hvis det nå i det hele tatt sier noe. Selv synes jeg unasett at resultatet er en veldig sær og sprikende stemning. Det er hendene og ikke ansiktene som gjør at jeg ikke helt klarer å gi slipp på bildet selv.

Er det for grått? Jeg må få gjort noe med skjermen min eller øynene mine ;)