Herlig, herlig!!!

Da tenker jeg først og fremst på beskrivelsen av kurtisen, og det faktum at ''årets fugl'' er på plass. (Du viste vel at terna er årets fugl i Norsk Ornitologisk Forening?)

Men bildet gir meg også gode følelser, med fint lys, god komposisjon og et sommerlig preg. Skarpheten er også 100 prosent på plass der den skal være.
Fint å se på... kanskje ekstra fint fordi det er årets første ternebilde.

KJ: Hadde nok det i baktanken da jeg tok en titt i dag på vei hjem fra kurs. Og så er det jo litt hærig å kunne beskive opplevelser som jeg absolutt ønsker at andre kan ta del i. Det skaper fort positive holdninger blant folk, og dermed så hjelper vi miljøet til både dyr og fugler.

Behagelig bilde med delikate og fine toner og god skarphet på både forgrunn og terna. Emnet du påpeker i underteksten er viktig å få på dagsorden, ikke minst med tanke på de sterke kreftene som vil det motsatte.
mvh Tom T

Hei
Ekstremt skarpt og flott av terna, sånne motiver lokker meg ut.....i naturen.
Ikke mye er bedre enn en dag med luftens akrobater og andre skjønnheter.

Mvh Mone

Imponerende skarpt og lekre fargetoner. Det er nok blitt en byfugl av denne også.

Knallbra fra deg igjen. Jeg sitter her og er passe grønn - av misunnelse. :)

Nydelige farger og skarphet der det skal være. Sukk..., det er så flott.

Nå skal jeg holde øynene åpne og se om jeg kan få øye på en terne ved neste ''fugletur''.

Wenche.

Flott bilde av terna, har dessverre ikke fått med meg den i år (heller).

Bra teknisk, flott med urban bakgrunn som viser dens tilpasningsdyktighet.

Mvh Stig

Et nydelig bilde, med bakgrunn som gir antydning om det du advarer mot i underteksten.
Så enig, så enig, med deg.
Mvh Ann

Flott fluktbilde. Skarpt, fin komposisjon og en herlig positur. Dette var knallbra!

Fuglene våre må nok pent venne seg til at vi tar for oss av dens tumleplass. Den kampen er avgjort for noen hundre år siden. Sameksistens er vel den eneste løsningen etterhvert.

Kjel S

Kjell Sigurd: ''Fuglene våre må nok pent venne seg til at vi tar for oss av dens tumleplass. Den kampen er avgjort for noen hundre år siden. Sameksistens er vel den eneste løsningen etterhvert.''

Jeg er redd at du i praksis vil ha rett, men min sjel skriker at det er feil.

Og ikke minst - på hvem sine premisser skal den sameksistensen finne sted?
(det gjelder ikke bare terner, men også rovdyr og -fugler).

Takk Ann, godt skrevet.

Selvfølgelig kan vi ikke stanse dette trollet, men vi kan være med på å lede de det i en positiv rettning slik at fremtidens verdensborgere også kan få oppleve moder natur.

Et flott urbant vårtegn! Skarpheten i bildet og bruken av dybdeskarphet er helt upåklagelig. Bilde har en fin sommerlig stemning med gode friske fargetoner. Rett og slett herlig!

mvh Tone

Ann: jeg mener selvfølgelig ikke at vi har rett til det, bare at utviklingen vanskelig lar seg stoppe. Dyrene får min stemme i kampen!

Kjell S

Meget pent gjort av makrellterne, delikat presentert!

Mennesket har nok formet store deler av kloden til sitt miljø i tusenvis av år. Størsteparten av Europa var skog i fortiden, og våre skoger er nå i alt for stor grad bare granplantasjer. Med noen omtanke og vilje burde vi kunne reservere oss mot de verste utslagene - men lett er det ikke. Se på debatten om verneskog i Norge og ulvedrap kontra hundehold.

MVH CA

Henger meg på de andre, utrolig bra teknisk, og meget god komposisjon!

Mvh
PMN:-)

Nydelig, frosset i rette øyeblikk.
Uten det pistrete krattet i forgrunnen hadde dette vært helt urbant, men siden krattet er så pistrete, så bygger det likevel opp under ditt budskap.
Siden vi har hage som grenser mot landskapsvernområde gjør vi oss noen tanker om vern som kanskje ikke passer like bra inn i all vernedebatt: Landskapsvernområdet mot stupene under Kolsås er stort sett varmekjær løvskog med en god del varme, sol og kalkelskende arter trær og lavtvoksende planter.
Det grenset før inn til beitemark, og det ble bedrevet rydding og plukkhogst av ved.
Nå er alt slikt forbudt. Resultatet er tett hasselkratt med innslag av ask og andre mer høystammete løvtrær, tørrgreiner i alle mulige retninger, mens bunnvegetasjon som skjellrot forsvinner.
Derimot gjør grana sitt inntog uten hjelp.
Man må, etter min mening, også definere hva man verner til, og ikke bare hva man verner fra. Med erobrerende planter og treslag på vandring kommer man ikke tilbake til det som var, slik som noen later til å tro.
Odd Tore