”Humler i dynetrekket”
eller
”Lykken er å gjenskape barndommens øyeblikk”

-Mor, mor! Det er nå` i dyna, nå` som brumme og kravle omkring.
I min barndoms grønne dal gikk far ”til sjøS” og forsørget husmor-kone og sine to små barn.
Fra fjerne steder - som Genova og Gulfen, Rio og Rotterdam - landet den store verden, i lyseblå flypost, ned i vår trygge dal.
Da reiste mor etter far på den stillehavsblå` globusen, og lærte oss små, hvor alle de fremmede landene lå.
På sommeren når været var varmt – som sommervær alltid skal være – hang mor dynene våre til luftingS.
–Da dufter det sol og sommer, og søvnen blir søt og god, sa mor.
På dagtid er humlene travle på jobb, men henimot ettermiddag blir de døsig og dovne, og søker trøtte til nærmeste skjul.
Ved skumringStid bredde mor de sommerduftende dynene over sine søte små.
Og, det var dà det skjedde!
At vår trygge, lille verden med ett beveget seg.
Da måtte mor bære dynene ut.
Og vrenge og riste slik at svimle, brun-gule humler - uten retningssans, og allerede àlt for sene til kveldsskiftet - datt deisende ut.
I neste nu falt vår lille verden til ro.
Til neste humle, og neste brev, gjorde sin entre...