Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_191581} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Minimalistisk kommentar, må jeg si. Kanskje jeg skulle lagt ut en vakker solnedgang - da går det an å holde seg til tre tegn - åh!
Til bildet:
Bildet er tatt 16. mai på Festningen i Trondheim. Et herlig skue å se flagget leke i vinden. Hvor stor det var så jeg først da den gråe Securitas vakta begynte å leke med naturens krefter og landets symbol.
Flagget virker voldsomt på meg, og jeg lurer... er vakten glad i flagget, i landet, føler han seg æret siden han får lov til å ta ned det størrste flagget i Sør-Trøndelag? Eller gjør mannen bare sin jobb, er det bare et stykke stoff for han, hater han flagget og kampen med vinden som gjør jobben bare vanskeligere?
Flagget virker voldsomt på meg, og jeg lurer... trenger flagget være så stor? Skal flagget peke eller minne på noe; kanskje tildekke noe? Skal flagget tjenne folk, eller folk tjenne flagget?
Videre assosiasjoner... flagget og krig, flagget og flaggemisbruk, flagget og brann, flagget og OL, flagget og tilhørighet, flagget og følelser...
Flagget er et kontroversielt tema for meg - effektene valgt deretter.
Anne J. B.
Men flagget vårt bør ha sine egne farger, synes jeg - så vakkert som det er i rødt, hvitt og blått. Jeg liker ikke fargeforvrengningen.
Helge R.
Hei!!
Greit at flagget har sine farger, her synes jeg du treffer ganske godt, et offentlig flagg farget av kveldssolen, tatt hånd om av en privat vokter av lov og orden.
Jeg trodde at flagget var forbeholdt 17. mai og kongelige bursdager, her på Sørlandet har vi en egen Mette Marit flagge dag. I vinter så jeg på BBC, et forferdelig bilde av gale nordmenn som hadde malt ansiktet i flaggets farger, med ølboksen i hånden er det klart at flagget lå under bordet når det skulle fires ved solnedgang.
Flagg er flagg og kan gjerne misbrukes, det flagger vi for, hilsen
:)Helge
Ann F.
Jeg er ikke helt sikker på hva du er ute etter, men for meg er dette feil med fargeforvrengningen.
Helge: Flagg skal ikke misbrukes. Så gammeldags er jeg.
Matz S.
Det var aldri mengingen å vanære det norske fagget, bare det er sagt. Dessuten er det norske flagget fargemessig et av de vakreste i verden, synes jeg. Hva jeg var ut etter... vel, jeg hadde noen abstrakte assosiasjoner da jeg observerte hendelsen og forberedelsene til nasjonaldagen ellers. Inntrykkene og tankene var litt forvrengte - fargetonene tilsvarende.
Bildet (som helhet - ikke bare flagget!) skulle kunne stimulere (de som ønsker) til ettertanke - rund størrelser, kanskje også antall av flagg, nasjonale følelser i en global verden, når og hvordan flagg brukes og misbrukes, etc. ... En slik refleksjon synes jeg er passende på en nasjonaldag - i hvert land.
Skal nok legge ut et blide med originalfargene etter hvert. Håper det faller bedre i smakk da.
mvh Matz
Odd Karsten H.
Det var interessant - både biletet ditt Matz, Erik sin korte kommentar til det, dine og Helge Rudschinat Grønli sine kommentarar - og ikkje minst Ann sine kritiske merknader om misbruk av flagget.
Om fargane: Eg trur ikkje biletet ville verka på same måten med «rette» fargane. Da ville vi sett den gode ariske kvitekristsoldaten med det stolte symbolet for vår storheit . . og sørgeleg nok ville ingen av oss reagert negativt på det. . . . . . for rette flaggfargane hadde dei sikkert også dei forfylla fotballpøblane frå tv - dei som kjempar så varmt for vår ære rundt i verda. . . (. . ja, hadde no dei berre vore dei einaste soldatane vi sende . . . .. )
Eg har sjølv, i all beskjedenheiteit, lagt ut ei slags «flagget-ned bilete» frå syttande mai: bilde nr. 237422
Da eg skulle setje tittelen var eg først i ferd med å putte inn nokre arabiske teikn men takk gudane for at eg tenkte meg om ein gang til: Hadde eg brukt det ville det blitt eit innvandringsfiendtleg bilete i staden for.det eg ville vise med det . . . . og eg er redd det kanskje var lettare fordøyeleg for dei fleste på det viset. . . . . Men så valgte eg altså å gjere det uforståeleg i staden . . dei kan ha det så godt, mobben - dei ser det forrsten ikkje likevel.
Kamran I.
nei, tøffe farger, syns nu eg...
mvh.,
-Kamran-
Ann F.
Hvis jeg velger å se bildet ditt i gråskala, blir det annerledes. (Dvs. gråskalaversjonen yder jo ikke bildet ditt full rettferdighet mht toneomfang, men man får en anelse.)
Da ser jeg en mann som tar ned det norske flagget den måten det skal gjøres - han fanger flagget med hånden så det ikke skal falle ned på bakken.
For meg er en nasjons flagg ett av de ypperste symboler en nasjon har. Hvorfor ble det danske flagget brent av muslimer som en reaksjon på publisering av Muhammed-bildene? Jo, nettopp, de brukte det ypperste nasjonale danske symbolet.
Man kødder ikke med denslags. Uten for alvor. Negativt alvor i mine øyne.
Helt på siden - ett av mine 17.mai-minner fra tiden som lita jente på 60-tallet, er at mine foreldre meget omsorgsfullt pakket ut et gammelt og slitt norsk flagg fra dets innpakning i silkepapir. Flagget var så slitt at blåfargen var nesten lilla, hvitfargen hadde blitt grålig, og rødfargen var bleket og ujevn. Jeg spurte en gang mine foreldre hvorfor de brukte det flagget på den mest synlige plassen - på verandaen - i stedet for å kjøpe et nytt og pent. Svaret var at det aktuelle flagget var ett av de første rene norske flagg som kom til min farfars bygd etter 1905, og det hadde blitt tatt vare på og brukt med ære og andakt i alle år siden - til jeg var lita jente på 60-tallet. Ett år var det et så Herrens regnvær 17. mai at det ødela det gamle og slitte flagget. Jeg husker at min mor da omsorgsfullt sprettet opp flagget slik at delene med røde, hvite og blå farger ble redusert til stoffdeler før det ble kastet i søpla.
Jeg ser helt klart at jeg, på bakgrunn av tankene ovenfor, kan bli klassifiert som utgammel og nasjonalistisk (og kanskje også med en del negative adjektiver). Det tåler jeg. For jeg, og de som kjenner meg, vet at det ikke er sant.
Mvh Ann
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Til bildet:
Bildet er tatt 16. mai på Festningen i Trondheim. Et herlig skue å se flagget leke i vinden. Hvor stor det var så jeg først da den gråe Securitas vakta begynte å leke med naturens krefter og landets symbol.
Flagget virker voldsomt på meg, og jeg lurer... er vakten glad i flagget, i landet, føler han seg æret siden han får lov til å ta ned det størrste flagget i Sør-Trøndelag? Eller gjør mannen bare sin jobb, er det bare et stykke stoff for han, hater han flagget og kampen med vinden som gjør jobben bare vanskeligere?
Flagget virker voldsomt på meg, og jeg lurer... trenger flagget være så stor? Skal flagget peke eller minne på noe; kanskje tildekke noe? Skal flagget tjenne folk, eller folk tjenne flagget?
Videre assosiasjoner... flagget og krig, flagget og flaggemisbruk, flagget og brann, flagget og OL, flagget og tilhørighet, flagget og følelser...
Flagget er et kontroversielt tema for meg - effektene valgt deretter.
Greit at flagget har sine farger, her synes jeg du treffer ganske godt, et offentlig flagg farget av kveldssolen, tatt hånd om av en privat vokter av lov og orden.
Jeg trodde at flagget var forbeholdt 17. mai og kongelige bursdager, her på Sørlandet har vi en egen Mette Marit flagge dag. I vinter så jeg på BBC, et forferdelig bilde av gale nordmenn som hadde malt ansiktet i flaggets farger, med ølboksen i hånden er det klart at flagget lå under bordet når det skulle fires ved solnedgang.
Flagg er flagg og kan gjerne misbrukes, det flagger vi for, hilsen
:)Helge
Helge: Flagg skal ikke misbrukes. Så gammeldags er jeg.
Bildet (som helhet - ikke bare flagget!) skulle kunne stimulere (de som ønsker) til ettertanke - rund størrelser, kanskje også antall av flagg, nasjonale følelser i en global verden, når og hvordan flagg brukes og misbrukes, etc. ... En slik refleksjon synes jeg er passende på en nasjonaldag - i hvert land.
Skal nok legge ut et blide med originalfargene etter hvert. Håper det faller bedre i smakk da.
mvh Matz
Om fargane: Eg trur ikkje biletet ville verka på same måten med «rette» fargane. Da ville vi sett den gode ariske kvitekristsoldaten med det stolte symbolet for vår storheit . . og sørgeleg nok ville ingen av oss reagert negativt på det. . . . . . for rette flaggfargane hadde dei sikkert også dei forfylla fotballpøblane frå tv - dei som kjempar så varmt for vår ære rundt i verda. . . (. . ja, hadde no dei berre vore dei einaste soldatane vi sende . . . .. )
Eg har sjølv, i all beskjedenheiteit, lagt ut ei slags «flagget-ned bilete» frå syttande mai: bilde nr. 237422
Da eg skulle setje tittelen var eg først i ferd med å putte inn nokre arabiske teikn men takk gudane for at eg tenkte meg om ein gang til: Hadde eg brukt det ville det blitt eit innvandringsfiendtleg bilete i staden for.det eg ville vise med det . . . . og eg er redd det kanskje var lettare fordøyeleg for dei fleste på det viset. . . . . Men så valgte eg altså å gjere det uforståeleg i staden . . dei kan ha det så godt, mobben - dei ser det forrsten ikkje likevel.
mvh.,
-Kamran-
Da ser jeg en mann som tar ned det norske flagget den måten det skal gjøres - han fanger flagget med hånden så det ikke skal falle ned på bakken.
For meg er en nasjons flagg ett av de ypperste symboler en nasjon har. Hvorfor ble det danske flagget brent av muslimer som en reaksjon på publisering av Muhammed-bildene? Jo, nettopp, de brukte det ypperste nasjonale danske symbolet.
Man kødder ikke med denslags. Uten for alvor. Negativt alvor i mine øyne.
Helt på siden - ett av mine 17.mai-minner fra tiden som lita jente på 60-tallet, er at mine foreldre meget omsorgsfullt pakket ut et gammelt og slitt norsk flagg fra dets innpakning i silkepapir. Flagget var så slitt at blåfargen var nesten lilla, hvitfargen hadde blitt grålig, og rødfargen var bleket og ujevn. Jeg spurte en gang mine foreldre hvorfor de brukte det flagget på den mest synlige plassen - på verandaen - i stedet for å kjøpe et nytt og pent. Svaret var at det aktuelle flagget var ett av de første rene norske flagg som kom til min farfars bygd etter 1905, og det hadde blitt tatt vare på og brukt med ære og andakt i alle år siden - til jeg var lita jente på 60-tallet. Ett år var det et så Herrens regnvær 17. mai at det ødela det gamle og slitte flagget. Jeg husker at min mor da omsorgsfullt sprettet opp flagget slik at delene med røde, hvite og blå farger ble redusert til stoffdeler før det ble kastet i søpla.
Jeg ser helt klart at jeg, på bakgrunn av tankene ovenfor, kan bli klassifiert som utgammel og nasjonalistisk (og kanskje også med en del negative adjektiver). Det tåler jeg. For jeg, og de som kjenner meg, vet at det ikke er sant.
Mvh Ann