Bra komposisjon, fint lys, bra bilde.

Imponerende skyer!!!!

Kunne kanskje prøvd å få frem fargene/lyset på treet, slik at det ikke fremstår som en siluett?

Elegant. Minimalistisk, men samtidig ikke, dette pga skyene. Svært bra.

At treet fremstår som siluett, er etter min mening det som gjør bildet såpass fengende.

Einar, dette er definitivt et av de fineste, om ikke det beste bilde jeg har sett hittil (av dine bilder).

Kjempebra bilde! Synes også at når treet er så mørkt blir bilde litt mere spesiellt.

Bra bilde, ble også fascinert av skyene.

Skyene, dybden, komposisjon, farger alt er bra. Er enig i at treet mulig kunne vært litt mere tenging og farge på.
Meget godt jobbet :)

flott bilde, treet lager fin kontrast i bildet og hvordan i verden skulle fotografen fått det lysere????

Det finns inget att tillägga som inte redan är sagt..mycket trevlig bild..harmonisk i färg och komposition..
bra...

Den æstetiske formidling keder mig.

Fotografiets essens er at stadfæste det som det forestiller. Måske bliver det kedelig. Det er det fotografiske sprogets ulykke.

Når jeg kun kan lade mit blik feje hen over det som over en glat overflade, bliver jeg trist.

Fotografiet kan romme mere.

Takk for hyggelige kommentarer.

Den siste er litt kryptisk og kanskje litt tåpelig. Skjønner at Roger Berthol føler behov for å formidle sine dypeste meninger, men når det gjøres så kort som i Bartols kommentar blir det verken en provokasjon eller dypere mening. Bjørkum hadde en lang innledning før han ga brukerne på Foto.no et innhold til sin sarkasme. Håper ikke Barthold har tenkt samme oppskrift. Så, kjære Roger Bartol, vi ser frem til en interessant innlegg om det fotografiske språkets ulykke. Utfordringen er herved gitt.

Svar:

Fotografiet ''Ett tre'' er unært.

Det unære fotografi har alt hvad der skal til for at være banalt idet kompositionens enhed er hovedregelen for den pedagogiske retorik som en finder i håndbogsrådene til amatørfotografene.

Fotografiet er unært når det kun transformerer virkeligheden uden at få den til at vakle.

Det rette ord til at betegne den tiltrækning visse fotos udøver på mig er ordet opplevelse. Nogle fotos giver mig en opplevelse, andre ikke. Det hænder pludseligt at et og andet foto fanger mig, det oppliver mig og jeg oppliver det.

''Ett tre'' giver ingen slik oplevelse.

En grei personlig kommentar som gjorde meg klokere i forhold til din første. Er til dels enig, men ut i fra en vel bombastisk formulert førstekommentar hadde jeg håpet på en mere innholdsrik og utdypende andrekommentar.

Svært enig med Bartol. Det han kaller unært,
har jeg et annet sted kalt identitetsløst. Noe
av det samme ble diskutert under et bilde av
Olav Viktors. Bartol formulerer det helt eksakt når
han sier at et fotografi er unært når det kun
transformerer virkeligheten uten å få den til å vakle.
Gunte Hanson mener at det er det som er fotografiets
oppgave, å være rent avbildende, og så får man
heller overlate fantasien til andre kunstarter som
maleri, skulptur osv. Men der Bartol mener
at fotografiets essens er å bekrefte det det
forestiller, må jeg si meg ikke enig. Det er
nettopp det som er fotografiets lykke, at det
også er i stand til å transcendere det avbildede,
i det det kun bruker det avbildede som representasjon
for noe bakenforliggende. Dette bildets ulykke er at det
ikke er i nærheten av det. Derfor blir det kjedelig.

Hva betyr '' transcendere det avbildede''. Når jeg synser vil jeg prøve å ikke være akademisk og i tillegg være forklarende. Bilde gir meg følelse av storhet og friskhet. Naturlandskap der et tre står slik i et hav grønt gress gir meg en følelse av uendelighet og når skyene skaper perspektivet som her blir det for meg et godt bilde. Har sett lignende bilder før, men dette var en annerledes variant som pirret min billedlige følelser.

Hvis du nå har sett lignende bilder før (hvem
har ikke det), hva er det med dette bildet
som skiller det fra tilsvarende bilder?
Bildet i seg selv utstråler ingen pregnans,
det sier ingen ting om fotografen, annet enn
at han har sett slike bilder før, og av en
eller annen grunn ønsket å ta et selv. De fleste
bilder som tas i verden, er bilder som er tatt
fra før. Man kan kanskje si at de fleste bilder
har et opphavsbilde, et ikon, som de støtter seg på.
Eksempelvis kan man ta Eiffeltårnet. Veldig få tar bilde
av Eiffeltårnet for å vise andre hvordan det ser ut. Man
tar bilde av det for å vise at man har vært der. På samme
måte med dette bildet: Fotografen har tatt bildet for å vise
at også han kan ta slike bilder. Egentlig ønsket han å ta
det ultimate bilde av denne klisjeen, men han har mislykkes.

Fotografiet kan være enten det ene eller det andet: tamt hvis dets realisme forbliver relativ, tempereret af æstetiske eller indarbejdede vaner (bladre i et ugeblad hos tandlægen), - vanvittigt hvis denne realisme er absolut og så at sige oprindelig, idet den lader tidens eget bogstav komme tilbage til den forelskede og skræmte bevidsthed, en bogstavelig talt afledende bevægelse, der vender tingenes kurs, og som jeg vil kalde den fotografiske ekstase.

I grunden er det bedst at se op og lukke øjnene hvis man riktig skal se et foto. Fotografiet bør være stilltiende (der findes buldrende fotos, dem bryder jeg mig ikke om). Det er ikke et spørgsmål om diskretion, men om musik. Den absolutte subjektivitet nås kun i en tavshetstilstand eller bestræbelse (at lukke øjnene er at lade billede tale i tavshed).

Fotoet bevæger mig, hvis jeg trækker det tilbake fra dets sædvanlige blah-blah: 'Teknikk', 'virkelighed', 'reportage', 'kunst' osv.

Det du så vakkert beskriver som den forelskede
og skremte bevissthet, den fotografiske ekstase,
kongruerer ganske pent med Kants omtale av
det sublime. Jeg tror at i større grad enn noe
annet medium (bortsett fra film, som dog er beslektet
med fotografiet), så er det sublime aspekt ved et
fotografi det som i sterkest grad fanger oss som
betrakter. Vissheten om at bildets uutholdelige
referanse virkelig har funnet sted parret med
den distanserte sikkerhet hvori fotografiet har
forvart den.
gitt et forsvarlig

Setter pris på Bjørkums og Bartols gode kommentarer. Det jeg nå savner er at dere henviser til bilder på nett som inneholder de kvaliteter som dere etterlyser. Er enig i at dette bilde ikke er noe stort, men det er ett bilde i min fotografiske utvikling. Skal deltakerne på Foto.no lære av dere må vi ha noe bilder å henge kommentarene på.

Det er muligens lett å finne den type bilder
som du etterlyser. Men ikke på
foto.no. Dessverre når ikke denne siden
opp mot Blinkskudd-spalten i Fotografi. Hvilket
er synd, for den spalten er kanskje den instans
som har vært mest ødeleggende og sementerende
for ''utviklingen'' av norsk amatørfotografi
opp gjennom tidene. Hvis det nå er slik at denne
siden skulle erstatte Blinkskudd, burde den
i det minste overgå den.

Men jeg skal se etter linker andre fotosteder.

Det burde jo være enkelt å finne bilder som er slik Bjørkum mener bilder skal være. Jeg regner med at han selv fotograferer slik han mener ''ekte'' bilder skal være. Så kikk på Bjørkums bilder og lær!!

Jeg glemte visst å kommentere bildet. Klisje, javisst - men rent og pent. Det revolusjonerer kanskje ikke det moderne fotografi, men er man kan hvile øynene på bildet - og da er det jo fint til sin bruk, synes nå jeg.

Den beste måten å hvile øynene på er å lukke dem.

Bjarte, Bjarte. Har akkurat hatt besøk av en kamerat som er student ved Robert Meyer i Oslo. Han gav meg det jeg trengte for å forstå slike som deg. Du, og alle de andre ''fotokunstnere,'' er ikke så ulik Morten Krogvold. Dere kan å prate et bilde i hjel. Prat, prat og atter prat. Jeg kan bare tenke med skrekk på hva som foregår inne i hodene deres hver gang dere ser et bilde - analyse, vurdering i forhold til; tidligere fotografer, tidligere æra i fotohistorien, bildets betydning for det nåværende og kommende samfunn osv. Hva med for en gangs skyld å gå utenom denne ensporede/villsporede tankemåten. Se på bildet med det sinnet du hadde før du leste deg halvt i hjel på fotohistorie og filosofer, kanskje du da ville kunne se det positive i gode naturbilder du også! Jeg respekterer og synes det er flott at man har slike som deg, for vi trenger noen som tar oss bort på sidelinja og setter bildene i en annen synsvinkel, men lås deg ikke fast i den selv - FÅ ØYNENE opp for det som 99% av oss (sikkert veldig dumme og uvitende) synes er gode bilder!
Så til bildet. Einar, synes du greier å formidle ro og samtidig en eim av uro. Treet som står der så fredlig og ensomt mot den enorme og veldige himmelen/skyene. Dette kan jeg hvile øynene mine på.
PS! Til min kamerat - du er ennå ikke som de jeg kategoriserer ovenfor!

Desidert den beste komentaren din så langt,Bjarte!

Tja. Jeg og ''sånne som meg'' bruker i hvert
fall ikke oss selv som referanse når vi
snakker om bilder.
Jeg skulle så gjerne syntes det samme som du
og de resterende 99 prosentene syns om ''gode
bilder''. Jeg er bare så lei slike bilder.
Og jeg skulle så gjerne sett at du kunne innse
at hensikten ikke er å prate et bilde ihjel,
men å få en dypere og bedre forståelse av det.
På så sett kan man faktisk begrunne hvorfor et
bilde er både pent og godt. Slike begrunnelser
har jeg ennå til gode å se på denne siden.