Jeg har vært tilbake ved dette bildet flere ganger. Vanskelig å kommentere, men jeg opplever en slags stillhet i bildene dine, noe med en liten verden i den store, som jeg liker veldig godt. (slik har nok barn det ofte.) Kanskje derfor en bit av meg ikke er en dag over 10 år når jeg ser på bildene dine. (godt gjort å få til den effekten på en dame på 40 år :) )
Synes å finne det samme her i dette bildet.
Denne serien din med ''slik barn ser det'', har den vært utstilt eller skal den stilles ut? Jeg tror det ville vært en svært severdig utstilling.
mvh Julie

Takk for kommentaren Julie.

Denne serien blir nok stilt ut, men eg arbeidar enno med å finne eit materiale som formidlar bileta på ein god måte. Eg har vore innom vanleg fotopapir, lerret og japansk gampi-papir utan å funne ein klar favoritt.

Synes på en måte det er fint bare det at bildene er tatt og at tanken om å formidle er der. Etter noen runder med prosjekter som handler om barn for min egen del, har jeg begynt å lure på om en del sider av dette med barn er en av våre siste tabubelagte temaer. Det hender jo at barn er redde, har vondt, er syke, de dør jo faktisk til tider også...Vi vet det jo egentlig innerst der inne et sted, men vil ikke vite.
Synes derfor det er flott å se at man også kan finne i bildene dine at ikke alle dager er like gode, heller ikke for barn. Det å formidle det gjennom en utstilling, tror jeg faktisk kan bidra til at denne kollektive hemmeligheten blant oss mennesker ikke blir så hemmelig mer.
mvh Julie

Og en ting glemte jeg: lykke til med sluttføringen av prosjektet ditt!
mvh Julie

Takk skal du ha Julie, du set ord på ein del ting som eg sjølv tenker rundt dette prosjektet. Så langt har dei fleste bileta formidla ei kjensle av frykt, skepsis og liknande. Dette biletet er faktisk det ''lysaste'' og mest optimistiske så langt. Kanskje skuldast det sommaren?

Sommeren? Hvem vet. Kankje det. :)
Julie

Jeg synes Julie uttrykker det bra, om hele serien. Selv har jeg store problemer med å kommentere enkeltbilder men jeg følger med. På en måte uttrykker bildene dine noe jeg prøver på selv, men med en helt annen vinkling, dristigere, mørkere, mer intens men kanskje også mer fjernt. Sikkert fordi jeg kanaliserer det gjennom ungene og blir mer personlig.

Uansett, en viktig serie. Noe helt annet enn baby på sauskinn .-)

Er så enig med Julie og Dag. På samme måte som når det gjelder bildene til f.eks. bildene til Carl-Martin Nordby, så er jeg ikke i stand til å si noe særlig fornuftig om bildene. For meg er det et positivt signal, for det betyr at de har udefinerbarhet i seg, som gjør at de treffer noe annet enn fornuften, og som gjør dem varige og verifulle. Derfor får jeg nøye med å si nettopp det. PS: I tillegg til det du sier om barn, Julie, så kan de faktisk være ganske slemme mot hverandre også:)

Eirik: Du skriver at du arbeider med å finne en måte å formidle denne serien på..har tenkt på en ting, skal ikke gå så langt som å komme med et forslag.....bare formidle at jeg ikke ser noen vanskeligheter i å se for meg dette prosjektet i bokform. Jeg ville kunne like å sitte med en slik bok i fanget, selvfølgelig med det ypperste trykk, med en god kopp te....... igjen og igjen....og la prosjektet ditt synke inn. :) Jeg opplever iallefall å se stadig nye ''lag'' i bildene dine, og de ville tålt godt å bli studert nøye.
Ellers gleder det meg at dere synes jeg uttrykker noe bra om dette. Jeg jobber som tidligere nevnt med et kanskje noe beslektet tema. Har ikke avgrenset prosjektet helt enda, men jeg fotograferer masse om dagen. Det kommer gjerne en del tanker/ord også i en sånn prosess.
mvh Julie

Julie; vi er flere som har bestilt boka allerede:)

Takk for dei gode kommentarane.

Eg er samd i at det ofte kan være vanskeleg å setje ord på inntrykket av bilete. Det er ikkje så lett for meg å setje ord til denne serien heller!

Ei bok er ikkje utenkeleg, men eg treng fleire bilete fyrst. Når eg rundar 40 bilete derimot :)

-Så få på deg skoene og ta de siste 15; vi venter!

He he, eg har eit lass med Polaroid-film på veg i posten. Men ting tar tid når det skal over dammen.

Ja ja, du får 2 uker på deg.