Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_209269} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Du har noen av de fineste portrettbildene jeg har sett her inne, men akkurat her synes jeg kanskje ikke at det når helt opp. Jeg tror det har noe å gjøre med komposisjonen. Det hele blir litt for midtstilt for meg. Men dette er jo på ingen måte dårlig, det er ikke det jeg mener, men det mangler en eller annen spenning i komposisjonen.
Knut-Inge J.
Takk; Andreas, for hyggeleg tilbakemelding og konstruktiv kommentar !
Avsluttet .
Hei, Knut Inge
Vil gjerne forsøke meg på å formidle noen assosiasjoner omkring dette portrettet.
Først, dette kan være et eksempel på et bilde, en innsikt, hvor man føler seg i nærheten av en intimgrense. Der er min reaksjon først å ville trekke meg tilbake. Det er sikkert en individuell opplevelse hvor grensen går. Imidlertid, for min del havner dette ganske snart på rett side.
Blikket til personen på bildet er vendt bort fra notene, men fra musikken - ? Ligger neppe noen symbolikk i akkurat den detalj. Kanskje bortsett fra at all oppmerksomhet er rettet mot oss. Blikket er litt melankolsk, i hvert fall spørrende, men kanskje mest av alt nakent og sårbart. Alle forsvarsverker er nede. Vi som står rett i mot og ser, tar vi det som en leilighet til angrep? Modellen er midtstilt, jeg tror ikke det er tilfeldig. Det kan forsterke følelsen av at det slett ikke er vanskelig å få satt inn et støt, et anslag mot hva som helst. Helst med formål å få satt fokus på oss selv. En klar utfordring? Kanskje, men så kommer det ting til. Andre sterke reflekser blir vekket til live. En sympati gjør seg gjeldende etter hvert. I bakgrunnen er det lyst, så lyst at det ikke er mulig å skjule noe. Bildet framstår ikke som helt skarpt, og det er med på å skape et mykt helhetsinntrykk. Jeg tenker: - Her er vi muligens nær noe av tanken bak bildet. I korthet: Stilt ovenfor en absolutt, uforbeholden og spørrende holdning, er det faktisk mulig å komme møte mennesker i møte på samme plan.
Etter min mening er dette et utfordrende bilde. Og jeg liker det.
Mvh Rune Kvisla
Avsluttet .
- Med pussede briller, trykkleif obsevert: Stilt ovenfor en absolutt og uforbeholdent spørrende holdning, er det faktisk mulig å komme mennesker i møte...
Mvh
Espen A. I.
Beklager, men dette er under din vanlige standard, skarpheten, knall kompen og tonene er fraværende her, ifht det andre bildet av broren din som er spesielt lekkert.
mvh Espen
Knut-Inge J.
Mange takk, begge to! Takk, Rune, for dine assosiasjonar - veldig spennande å følgja tankerekka di. Gav bildet ein ny dimensjon for meg. Takk, Espen, for omsvøpsløs kritikk! Veldig ok at du legg lista høgt for meg. Har stor tiltru til dine vurderingar. Ville gjerne dette bildet skulle ha eit meir direkte, røffare og meir ''ubarbert'' uttrykk enn det andre, men det svinger nok ikkje slik eg gjerne ville.....
Avsluttet .
Veldig flott bilde!
Siden dette blir vurdert opp mot det andre bildet av samme person;
Det andre bildet er et virkelig flott foto av en musiker. Bra uttrykk, flott lys, bra teknisk osv osv. Velegnet som offisielt foto.
Likevel oppfatter jeg dette som et langt sterkere bilde. Personlig, nært, nakent. Vi er tettere innpå. Midtstillingen og symmetrien kler uttrykket og bidrar til å forsterke effekten. Som om vi kommer enda mer bak fasaden til personen på det andre bildet. RK er inne på dette med intimgrense. Som vanlig syntes jeg du balanserer fint.
Selv om det er underordnet: ser at du har scannet på flatbed. Da har du vel ganske mye å hente teknisk på å bruke en bedre scanner?
Knut-Inge J.
Hjarteleg takk, Bjarne. Satte stor pris på det innspelet ditt. Det var omtrent det som i utgangspunktet var min intensjon med bildet, slik du beskriver det.
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Vil gjerne forsøke meg på å formidle noen assosiasjoner omkring dette portrettet.
Først, dette kan være et eksempel på et bilde, en innsikt, hvor man føler seg i nærheten av en intimgrense. Der er min reaksjon først å ville trekke meg tilbake. Det er sikkert en individuell opplevelse hvor grensen går. Imidlertid, for min del havner dette ganske snart på rett side.
Blikket til personen på bildet er vendt bort fra notene, men fra musikken - ? Ligger neppe noen symbolikk i akkurat den detalj. Kanskje bortsett fra at all oppmerksomhet er rettet mot oss. Blikket er litt melankolsk, i hvert fall spørrende, men kanskje mest av alt nakent og sårbart. Alle forsvarsverker er nede. Vi som står rett i mot og ser, tar vi det som en leilighet til angrep? Modellen er midtstilt, jeg tror ikke det er tilfeldig. Det kan forsterke følelsen av at det slett ikke er vanskelig å få satt inn et støt, et anslag mot hva som helst. Helst med formål å få satt fokus på oss selv. En klar utfordring? Kanskje, men så kommer det ting til. Andre sterke reflekser blir vekket til live. En sympati gjør seg gjeldende etter hvert. I bakgrunnen er det lyst, så lyst at det ikke er mulig å skjule noe. Bildet framstår ikke som helt skarpt, og det er med på å skape et mykt helhetsinntrykk. Jeg tenker: - Her er vi muligens nær noe av tanken bak bildet. I korthet: Stilt ovenfor en absolutt, uforbeholden og spørrende holdning, er det faktisk mulig å komme møte mennesker i møte på samme plan.
Etter min mening er dette et utfordrende bilde. Og jeg liker det.
Mvh Rune Kvisla
Mvh
mvh Espen
Siden dette blir vurdert opp mot det andre bildet av samme person;
Det andre bildet er et virkelig flott foto av en musiker. Bra uttrykk, flott lys, bra teknisk osv osv. Velegnet som offisielt foto.
Likevel oppfatter jeg dette som et langt sterkere bilde. Personlig, nært, nakent. Vi er tettere innpå. Midtstillingen og symmetrien kler uttrykket og bidrar til å forsterke effekten. Som om vi kommer enda mer bak fasaden til personen på det andre bildet. RK er inne på dette med intimgrense. Som vanlig syntes jeg du balanserer fint.
Selv om det er underordnet: ser at du har scannet på flatbed. Da har du vel ganske mye å hente teknisk på å bruke en bedre scanner?