Likte dette Reidar,men har du laget det selv eller tatt bilde av et bilde.Betyr ikke noe egentlig,men ble bare så nysgjerrig,men det var kanskje meningen også hehe.Uansett så var det bra.
Hilsen Tone!

Hei Tone.

Det er eget verk ja.

Bakgrunnen er treverk, og så er resten lagt over lag for lag i PSP.

Bildet inneholder flere refleksjoner.

Det bakenforliggende er det naturlige treverket, som en gang var en plante med grønt. Nå er det redusert til en ''bakplate'', og det grønne er kunstig farge som overskygger orginalen. Slik vi ofte gjør med mennesker. Vi tar dem som de er, og så bruker vi dem som en ''bakplate'' for vår egen forventnings- og holdnings-projeksjon.

Livet vårt er basert på våre ''indre manuskripter'' som viser seg som gjentagende mønstre - omtrent som bølger som gjentagende skyller inn på stranden - syklisk som årringer. Dette synliggjøres i struktur-mønsteret.

Livsfasene er skiftende, og starter gjerne lyst og forventningsfullt. Så etterhvert som trestammen vokser så blir livets konsekvenser og utfordringer mer og mer synlig i våre liv. Da mørkner horisonten til. Dette er synliggjort i overgangen fra lyst nede - til mørkere oppe. Da blir det orginale treverket mindre og mindre synlig, og livsmønstrene - og repetisjonene mer og mer synlig/framtredende.

Våre liv er satt i mange rammer. Disse rammene består av flere ''lag''.
Sannheten er i beste fall et begrenset utsnitt av en opplevd del av tilværelsen. Og ofte er rammen en så viktig del av denne opplevelsen, at den gjerne har et selvstendig fokus.

Som barn så lekte vi med klosser og figurer som skulle passe sammen. Slik er vi i vår videre utvikling opptatt av både det å leke, og det å finne ut av tings sammenheng. Ennvidere, vår evne til å oppleve noe - er begrenset til vår evne til å sanse, bearbeide, forstå og å gjenformidle. Elementene har mange av disse symbolikk-relasjonene i seg. Alt fra ''lag lå lag, men ingen kjerne'' - til vår søken etter å finne trygghet i det gjenkjennelige og like - som en antikultur til indre vekst og ryddig psykologisk avstand til alle mennesker i vårt psykosystem.

Bildet ble til i en ultrakreativ prosess en lang natt. Siden har det ligget og ''modnet'' seg ganske lenge (fire år), til det nå fikk se dagens lys.

I tillegg til det som her er nevnt, så ligger det betydelig mye mer assosiativ informasjon i bildet - og det vil det være opp til den enkelte å oppleve.

Trivelig at du likte det.

Vyrdsamst
Reidar

Hei

Fikk ikke så mange assosiasjoner da jeg så bildet ditt, men ble veldig imponert over dine egne tanker omkring bildet. Har lest gjennom disse flere ganger nå og føler vel at denne teksten gir mere ''food for thought'' enn hva bildet gjorde.

mvh
Andreas

Hei Andreas

Det var ok at du tok deg anledning til å lese gjennom ''bruksanvisningen''.

I ethvert bilde, maleri eller sang/dikt - så vil den største betydningen ligge hos den som utformer det. Og da vil også hele forståelsen og innholdet være synlig; for da er jo alle tankene samlet på samme sted ;-) I dette tilfellet vet jeg at disse tankene neppe er direkte overførbare ved kun å se på bildet. Til det er det for lite kobling til tankene. Ei heller gir tittelen i seg selv en klar indikator på retning eller motiv.

Derfor er det greit med en deling av de refleksjoner som hviler i bildet fra min side. Og siden teksten også står på egne ben, så hvorfor ikke være fornøyd med den ;-)

Takk til dere begge for innspill. Det var trivelig at både bilde og tekst falt i smak.

En av de tingene jeg personlig brenner for er at mennesker skal tenke selv, utvikle sine egne evner i takt med seg selv; finne koblingen mellom årsak-virkning, betydning-følelser, handling-konsekvens og å ha en bevisst navigering i dette. Både i forhold til eget, og andres liv.

Et av de andre bildene jeg har her ute er med i samme kategorien, er bilde nr. 244875 - som tar for seg indre kriger vi utkjemper hver gang følelser og hendelser raser rundt i livet vårt. Men det får være en annen billedkommentar.

Vyrdsamst
Reidar