Hadde det vært litt skarpere så kunne man kanskje sett hva som skjer i bildet. Ser eeegentlig ikke helt poenget med en lang serie utydelige bilder som ikke sier annet enn 1000 meninger man selv kan legge i de. I hvert fall begynner konseptet nå å bli utbrukt.

Jeg har personlig en sterk følelse av at dette prosjektet vil ende i en flott utstilling der alle bilder får en naturloig plass i en fin helhet. Men enkelte av bildene er kanskje avhengig av sin helhet for å fungere fullt ut. Og jeg må presisere kanskje, fordi slikt nærmest er umuoig å vurdere i en slik setting som dette. Når det er sagt vil jeg påstå at man i enhver utstilling ser flere bilder som ikke hadde fungert optimalt alene.
Til dette bildet: er vel ikke av de bilder som møter grunnvollene i meg, men flere av de andre er bilder jeg aldri vil komme til å glemme.
jeg ser fortsatt frem til ferdig prosjekt og håper fortsatt på bok evt utstilling i brukbar avstand fra der jeg holder til! Stå på! mvh Julie

Takk for kommentarane.

Erlend: At konseptet er utbrukt er eg ikkje samd i. Kan eit konsept bli utbrukt? Er det ikkje heller fotografen som eventuelt ikkje klarer å utvikle seg? Bileta i denne serien byggjer på stadig eksperimentering, og serien har ikkje eit definert uttrykk eller rammer. Difor er det vel heller fotografen enn konseptet som er utbrukt :)

Jeg vil bare si at denne serien er genial. Jeg nyter hvert bilde. At ikke alle holder eksakt samme nivå er uvesentlig. Enkeltbildene løftes av helheten. Serien tåler en utstilling eller tre.

I utgangspunktet er jeg enig med Arne, men dette er vel et av de jeg får minst ut av. Jeg ser en liten unge, mange store, men bildet savner tvetydigheten mange av de beste har. Kanskje det er for konkret?

Et viktig punkt i sluttfasen i enhver utstillingsforberedelse må være å vurdere slitestyrken i bildene. Om dette bildet har tilstrekkelig slitestyrke og om det har høy nok kvalitet i forhold til serien forøvrig er etter mitt syn umulig å vurdere i denne sammenhengen. Jeg har imidlertid full tillit til at fotografen vurderer dette på en utmerket måte selv på det tidspunktet han mener det er tid for det. Kanskje fortløpende, hva vet jeg. Jeg er veldig enig med Arne S i at enkeltbildene løftes av helheten. Denne serien er av høy klasse etter mitt syn. mvh Julie

Takk for kommentarane. Dette var nyttig. Vi ser alle bilete på ulik måte. Og som fotograf er det lett for å gli inn eit mønster. Trikset er vel å bryte mønsteret av og til.

Jepp, ved å bryte mønsteret av og til tar man sjanser, men gevinsten er stor om man lykkes. Om akurat dette bildet ikke fungerte i mine øyne er det likevel bra at du prøver .-)

Visst fungerer dette! Touchen/kontakten mello barnet og personen-som-held-på-med-eit-eller-anna, bærer bildet. Igjen ein type fotografisk uttrykk som linker eigne, duse barndomsopplevingar. F.eks. alt ein liten strile-gutunge kunne suga til seg av inntrykk ein halvtime på Torvallmenningen(?) i Bergen....

Takk for kommentarane. Du ser det eg såg Knut-Inge.

Dette har jeg ikke fått med meg.

Jeg er helt uenig med Erlend. Etter mitt syn er det mange fotografiers (og fotografers) svakhet at de binder betrakteren for mye til en bestemt story som ''skal'' være morsom/ gripende/ provoserende e.l., og deler man ikke vedkommendes erfaringsbakgrunn (eller forsåvidt sans for humor/ oppfatning av hva som er provoserende), kan resultatet bli at man ikke får noe særlig ut av bildet, i alle fall før man blir fortalt en bakgrunnshistorie (og jeg synes det er positivt hvis dette ikke er nødvendig).

Ja til flere bilder som får en til å tenke selv - tenke nesten hva man vil - ikke det betrakteren indirekte har ''bedt oss om'' å tenke. Noen føringer legger det selvsagt, men mye bør også stå åpent. Ja til slike bilder som dette.

Når det er sagt, synes jeg heller ikke dette bildet nådde helt opp i forhold til resten av serien; synes det er for detaljert og konkret, som også Dag antyder.