Det er en viktig problematikk du tar opp, jeg er helt enig i at mer skog må vernes. Selv om det langt fra løser alle problemer.

Men siden dette er bildekritikken:
Jeg lar meg ikke begeistre noe særlig av dette. Det uskarpe blir for dominerende, og regien for øvrig (valg av standpunkt og bakgrunn) virker mer tilfeldig enn jeg ville forvente fra deg.

mvh
Ø.

Her var det viktigste å få frem karakteregenskapene ved skjeggklokken. Dette er en blomst som vokser nede i annet gress der den fortsatt måtte finnes, og den er svært vrien å få fristillet fra omgivelsene.

Legger ut en versjon 2 der jeg prøver å ta hensyn til kritikken Øyvind, er ikke uengig. Dette er et bilde der klokken er tatt bilde av mer eller mindre alene. Som du ser vil det kreve stor dybdeskarphet for å få klasen av blomster skarp, men da blir samtidig bakgrunnen urolig.

Jeg synes v2 er bedre. Både fordi det uskarpe er noe mindre påtrengende, og fordi bakgrunnen er mye mer behagelig.

Å skulle få alle klokkene sylskarpe, er vel bortimot umulig, i hvert fall uten at det går ut over bakgrunnen. Men så kan en jo selvfølgelig diskutere om fokus burde ligget mer mot den nærmeste klokka. Ikke så lett å si, det ville vel gått utover skarpheten på stilkene, og da er en like langt...

Ø.

Rent dokumentarisk er det vel v1 som viser blomstens særtrekk best, men som fotografisk ''nytelsesmiddel'' syntes jeg v2 fungerer mye bedre. For øvrig et svært viktig tema du tar opp her.
mvh Tom T

Hei,

Synes du har valgt feil fokuspunkt i v1, skulle mye heller likt å se den nærmeste klokka skarp enn den midterste. Ellers er jeg nok mye enig med TAT. God dokumentering av en sjelden art! Du er jo inne på en vesentlig ting synes jeg, om dens voksested. Man skal ikke tråkke ned/rive bort gresset rundt planten for å få et bedre bildet, spesielt ikke når det gjelder sjeldne arter. Da får man heller bruke mer tid i fotoshop. Noe du ser ut til å ha gjort i v2 :-)

OG ja, det er triste greier dette med natruren vår.....det mest underlige, som du sikkert også har lagt merke til på dine uttallige turer i utland, er at det er de fattige landene som oftest er kommet lengst i å innse nytten i å ta vare på naturen. De fleste er kommet langt lengre enn det jeg dessverre tror Norge noen gang kommer til å komme.....

Veldig fint at du viser oss en art kanskje ikke mange har sett, og tar opp den problematikken. Men nå er jeg litt lei av å lese slike ting og tenke at ''ja nå må vi gjøre noe snart'', for så å glemme det og surre videre uten å gjøre noe. Så hvis noen har en link eller noe til noen som driver spesielt med verning o.l så skal jeg sende noen kroner.
Bildet har de over meg sagt mye fornuftig om, og jeg må si meg enig i Tom sin kommentar. V2 er det fineste bildet, et nydelig bilde! Liker at du har fått et slikt sug i bakgrunnen.

-T.H

Takker for kommentarene - det siste bildet er mer planlagt ''foto'' enn det første, der jeg har søkt å få fokus på det ''karakteristiske'' skjegget til blomsten. Klart vi blir lei av å lese om sånne ubehagelige ting. At vi ikke kan gjøre noe særlig skaper stress, livet ruller videre uten at vi evner å gjøre det døyt. Det nye er vel at den rapporten som kom i dag viser at dette har et forferdelig omfang - og at vi er i ferd med å møte en vegg med et brak. Men det er som han som falt fra en skyskraper og tenkte - so far so good - da han var kommet halvveis ned. Vi må bare erkjenne at dette klarer vi ikke å snu, selv om oppbygging av reservater kan gi oss en delvis utsettelse. Om et par generasjoners tid vil ikke vår tid få god omtale. ''Generasjonen som utryddet mangfoldet.'' Teknologien har ikke hjulpet oss, tvert imot. Men den kommer sikkert til å gjøre det i fremtiden. Vi må holde fokus oppe på disse problemene.

Hei Ketil!

Spennende diskusjon. Naturen kommer alltid i balanse! Mennesket er bare på gjennomreise akkuratt som mange av artene vi er i ferd med å utrydde. Så reiser naturen seg på ny, i full blomst.

I mellomtida får vi glede oss så godt vi kan av sjeggklokke og de andre. Selvsagt er jeg enig i det du skriver og selvsagt ønsker jeg større vern av våre barskoger. Derfor drar jeg ofte på tur i Nord-Finland der det finnes mil etter mil med furuskog-åser .

Foretrekker v2.

Dette er først og fremst trist lesing. Jeg føler meg maktesløs og bekymret for den naturen jeg er så glad i. Fotografisk er dette to forskjellige bilder og må på sett og vis sees på to forskjellige måter. Versjon 1 gir jo et greit artsbilde av planten og karakteristiske kjennetegn trer godt fram. Jeg forstyrres noe av bakgrunnen og uskarpheten i fremste blomst. Versjon 2 er et aldeles nydelig og godt gjennomført plantefoto i mine øyne. Synes at blomstens karaktertrekk også kommer tydelig fram i denne versjonen. Likevel blir det et bilde som for meg først og fremst spiller på det estetiske. Bakgrunnen er flott. Rolig , men likevel et fargespill og lys som tilfører spenning i bildet. Jeg likte versjon 2 meget godt. Mvh Ivar.

Som bilde ble jo v2 et løft rent bildeteknisk. Men v1 er på mange måter mer relevant, ikke minst sett i sammenheng med det tilhørende budskapet.

For budskapet er viktig! Alarmklokkene har ringt lenge og hørselen svekkes etter hvert som lyden tiltar i styrke.

Ketil er flink, ikke bare til å svinge kamera, men også til å bruke den fine muligheten naturfotografer har til å få litt ekstra lydhørhet når en advarende pekefinger vises med samme hånd som et godt bilde holdes frem med.

Veldig stilig lys i kombinasjon med en ''ruskete'' blomst!
Kunne ønsket meg skarphetsområde litt nærmere kameraet slik at f.eks. blomst nr. 2 var mer i fokus.
Fokusvalg er svært viktig i ryddejobben i slike bilder, men ganske vanskelig...
Versjon 1 likte jeg absolutt best, den får fram den vakre røffheten.

Dette er bra, spesielt nr 2, skarpheten er på topp, bakgrunnen er topp lyset og fagren er fantastisk, cropingen og vinkelen er hel skjønn spør du meg, stemninegn i bildet og er bare skjønn her, meget meget bra.
Mvh Arvid K

Viktig melding til alle som setter pris på livet utenfor asfalterte områder dette Ketil. Alt for mange har en likegyldig holdning til at små elementer av planeten forsvinner for aldri å komme tilbake, hvert år. Paradoksalt nok blir også nye sjeldne/utrydningstruete arter nye yndede objekter å jakte på for både fotografer og andre. Hver og en får vel sørge for å ha god samvittighet i den sammenheng.

Du er flink til å fortelle interessante historier til bildene dine.

Bildemessig liker også jeg V2 best selv om V1 gir best inntrykk av artens spesielle skjegg og sånn sett er et bedre artsportrett. Fint lys.

Kjell S

Takker for nye kommentarer med interessante synspunkter. Alt som blir sjeldent blir plutselig yndet fotomål - ja det kan paradoksalt nok stemme! Det vi ikke har tatt vare på forstår vi for sent verdien av.

Ellers leste jeg i dag at hvitryggspetten nå er utryddet som hekkefugl i Sverige, 25 år etter at forrige spetteart, mellomspetten, ble utryddet. Granskogen får skylden. Endeløs planting med granskog her i landet også gir en helt død skog. Men i Sverige kommer nå vanlig løvskog mer til heder og verdighet igjen. Det viser seg at vanlig løvskog er meget viktig for mangfoldet og kan gi større lønnsomhet med god planlegging. Skogeierne har et enormt ansvar for denne feilskjøtselen, for å ødelegge utrolig for naturen og for ikke å ha fulgt med i timen. Mye kunne vært gjort mye bedre

Om du hadde truffet bedre med fokus på v1 ville den absolutt vært å foretrekke. Jeg tror jeg ser hvor du vil hen med v2, men jeg forstyrres noe av så mye blåskjær i bunnen.
-----------------
Jeg deler så absolutt din bekymring om truede arter. Men med Kosås som ''uthave'' og tomtegrense mot landskapsvernområde, har jeg etterhvert fått et litt betinget syn på freding og naturvern:
Det er ikke nok å fjerne et område fra inngrep, man må også være bevisst på hva man freder det til.
Vi grenser til varmekjær løvskog, og bor i utkanten av en gammel havnehage. Før var det husdyr som beitet på grasmarka og i skogkanten, og det var plukkhogst av trær til ved.
Nå er det forbud mot annet enn kommunale inngrep, og kommunen har dårlig råd.
Resultatet er at randsonen mot bebyggelsen nå vokser fullstendig igjen av hassel- og askekratt, og skogbunnen fullstendig av løv. Før vokste det skjellrot her, og det var bestand av maria nøklebånd, natt og dag, tysbast ++. Etter at det vokste til, har alle disse artene blitt usynlige i det ensartede løvkrattet. Denne monkulturen er annerledes enn den opprinnelige løvskogen, fordi randsonen er mye mer solrik enn områdene litt lenger innover,
Ulydig som jeg er, har jeg nemsomt ryddet i randsonen mot vår tomt. Og nå har skjellrota blitt synlig igjen, mens tysbasten fortsatt er borte.
Mitt budskap er at også det å frede må være en målrettet sak, det er ikke sikkert at alle truete arter tas best vare på ved absolutt fredning. Noen arters utbredelse kan være et resultat av skogbruk og kultivering gjennom århundrer, og kan gå tapt om man forbyr alle inngrep.
Også i ''uberørte'' deler av Vassfaret er det stubber som vitner om meget gammel plukkhogst, og urskogen her er forskjellig fra den i de aller mest utilgjengelige områdene der. Vi bør ta vare på begge deler etter min mening.
Så freding er viktig, men den bør være målrettet og ta hensyn til kravene til de artene man ønsker fredet. Man bør ta seg tid til å tenke gjennom dette grundig når man gjennomfører fredningen.
Den som er interessert i hva naturen får til når den får utfolde seg i fri dressur, kan ta en tur opp i brannfeltet vest i Maridalen. Jeg har akkurat forsert litt av det ifm o-løp. Omtrent ugjennomtrengelig, men en fantastisk mulighet til å følge med utviklingen fra svartbrent og vindfall. Prisverdig at man tar seg råd til å la naturen gå sin gang her, skal nok besøke dette igjen med kamera.
Odd Tore

Du har helt rett Odd Tore. Det er i første rekke den gamle skogen, inklusive løvskogen, som er så artsrik. Mens granskog inntil 50 - 60 år er noe av det dårligste en kan tenke seg. Der vil bladkronene skygge for annen vekst, slik at det ikke nødvendigvis blir så gjengrodd langs bakken.

Til OTS,

spørsmålet blir vel om man vil ha natur eller kulturlandskap. Jeg går for natur - noe vi faktisk knapt har i Norge sammenlignet med mange fattige land i verden.

EIG

Problemet er at å få tilbake god naturlig storskog tar flere hundre år - vi har ikke den muligheten. Så restaureringen av natur vil gi en lang periode med dårlig krattskog før landskapet kommer tilbake til en mer åpen løsning.

Det er godt med slike tankevekkere Ketil, vi har alle ett ansvar. Ikke minst vi som er aktive brukere av naturen. Jeg vil også støtte Jan-Eilert Pedersen sine ord- naturen er, og har alltid vært i en stadig forandring- det er viktig å hugse.

''Vår generasjon'' i menneskets tidsalder har selvfølgelig hatt en ufattelig påvirkning av naturen, og må vel ansees som en selvdestruktiv art i vår framferd. Vi er rett og slett blitt så intelligente at vi glemmer hva vi er avhengige av for å leve- om det kan kalles intelligens. Desverre tar vi med oss så mye annet ''uskyldig'' på vår veg. Hva skal vi arbeide for å bevare? Hva skal vi la gå tapt? Hva skal gå under kontoen for ''naturlig avgang''? Dette er komplisert, og mye av arbeidet med å verne møter også massiv motstand. Vernet tråkker lett andre interesser på tærne, og ligger det økonomisk gevinst i disse interessene taper desverre ofte vernet.

Gammel barskog og edelløvskog er vel noen av de mest utsatte naturtypene- de få stedene jeg kjenner der en kan få ordentlig urskogsfølelse er desverre kun små lommer i ellers stusselig skog. Og det er også i disse naturtypene svært mange av de utrydningstruede artene finnes. Mange av disse artene har nok dystre fremtidsutsikter.

Ellers er det v #2 som funker for meg- da med litt demping av blått.

Mvh
Svein B

Til Erik G,
Nei, her er det snakk om å bevare en ca. 20 m bred randsone mellom havnehagan og området med gammel edelløvskog, som naturligvis skal stå urørt. Etter min mening er det på sin plass også å ta vare på de artene som har slått seg til og trives i randsonen.
Villkrattet truer med å lukke mange lysninger som før ble beitet.
Så jeg går for det typiske mangfoldet, og det innbefatter ikke bare urskog, og forstadiene med villkratt.
Odd Tore

Kanskje litt håpløst, men jeg tillot meg å linke bildet til Miljøverndept. V/H. Bjørnøy. Trillemarka skal jo snart raseres.